Pluss 4,1 millioner kroner

Regnskapet for 2017 viser et overskudd, det vil si et regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) på pluss 4,1 millioner kroner. Det er etter at det er satt av og brukt av fond. Netto driftsresultat er marginalt positivt, 1,8 mill. kr, til tross for skattesvikt på 12 mill. kroner.

Skattesvikten er det kompensert for gjennom netto mindreforbruk på tjenesteområdene, mindreutgift på pensjon og positivt avvik på netto finanskostnader. Inntekter fra Lyse ble på 15,7 mill. kr i utbytte og 2,1 mill. kr i garantert renteavkastning. Dette kommer i tillegg til avdrag på lån på 3,3 mill. kr, som blir ført i investeringsregnskapet.

Randaberg kommune hadde gode regnskapsmessige resultater i 2006-2008. Merinntektene ble ikke brukt til å øke driftsnivået, men avsatt til fond for bruk i ”dårligere tider”. Etter to år med veldig dårlige økonomiske resultat, der mye av de oppsparte midlene ble brukt for å saldere resultatene, var 2011 til 2014 mer balanserte år. Resultatene i 2015 og 2016 var gode og bidro vesentlig til å styrke reservene (fondsmidler). For 2017 er forutsetningene i budsjettet at regnskapsmessig mindreforbruk skal brukes til å styrke fondsmidler.

Randaberg kommune reviderte i KS-sak 65/2016 nye økonomiske mål, som skulle legges til grunn for budsjettarbeid framover. De økonomiske målene som ble vedtatt er blant annet et netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på mellom 1 og 4 prosent, samt netto lånegjeld som skal være mindre enn 90.000 kroner per innbygger. Resultatene i 2017 viser dette:

Netto driftsresultat ble pluss 1,8 mill. kr, som tilsvarer 0,2 prosent av driftsinntektene. Dette er under kommunens målsetning på fra 1 til 4 prosent.

Budsjettert netto driftsresultat er 1,3 mill. kr. Netto driftsresultat i Randaberg kommune, sett opp mot egne mål (KOSTRA-gruppe 8, Rogaland og landet), viser at Randaberg kommune holder seg innenfor målene i 2015 og 2016, men ikke i 2014 og nå i 2017. De viser også at utviklingen fra 2011 til 2016 er temmelig lik for Randaberg og de vi sammenligner oss med. Unntaket er 2017.

Det gikk veldig bra i kommune-Norge i 2017, men skattesvikten i Randaberg kommune førte til at vi ikke fikk det samme gode resultatet.

Måltallene

Måltallene viser at vi har en høyere arbeidskapital enn andre kommuner, og at vi også har hatt gode reserver knyttet til investeringsbudsjettet (ubundne kapitalfond). Utviklingen i ubundne kapitalfond er negativ, både i forhold til egne måltall og andre kommuner. Dette har sammenheng med salgsinntekter fra Vestre Goa, der vi i samsvar med måltallene ikke har brukt alt til investeringer, men prøver å beholde noe som en sikkerhetsmargin. Når det gjelder ubundne driftsfond, har vi i flere år ligget under både egne mål og andre kommuner. De gode resultatene i 2015 og 2016 fikk oss opp på minimumsnivået, ifølge måltallene. I vedtatt økonomiplan er det lagt til grunn at regnskapsmessig mindreforbruk skal brukes til å styrke dette, men fra 2018 bør et eventuelt mindreforbruk brukes til å styrke ubundne kapitalfond som er for lave i forhold til måltallene, eller til ekstraordinære avdrag på lånene våre.

Randaberg kommune har hatt en akseptabel økonomi. De økonomiske målene for drift for Randaberg kommune er lagt på et nivå som skal gi kommunen et nødvendig økonomisk fundament til å møte vanskeligere tider.

Til tross for forholdsvis gode tall på driftskriteriene gjennom flere år, gjør store investeringsbehov at vi fortsatt må låne mye. Måltallet beveger seg derfor oppover mot grensen.

Vi ser at både Randaberg og vår KOSTRA-gruppe ligger godt over Rogaland og landet, og at vi har en mye brattere kurve enn vår KOSTRA-gruppe de siste to årene. Mange større kommuner har kommunale foretak som ikke blir med i disse tallene. Hvordan de ulike kommunene har organisert deler av virksomheten som interkommunale selskaper vil også variere.

Samlet lånegjeld til kommunen

En mer reell sammenligning av lånegjelden er å vise samlet lånegjeld til kommunen, inkludert kommunale foretak og aktuell andel av interkommunale selskap. En slik oversikt (i tabellen under) viser at det er mindre avstand mellom Randaberg/gruppe 8 og resten av landet, enn når bare rene kommunetall blir brukt.

Økningen fra 2015 til 2017 er likevel mye større for oss enn for andre kommuner på konsernnivå. Randaberg kommune har forholdsvis høye skatteinntekter, og er derfor ekstra utsatt for økonomiske konjunkturer - slik som i 2009/2010, og nå i 2015/2017. Resultatet i 2017 opprettholder det økonomiske fundamentet til å møte eventuelle ”dårlige tider”, uten å måtte ty til drastiske midlertidige reduksjoner i driftsnivået. Vi har nå de ønskede reservene knyttet til driften (ubundne driftsfond), men vi ligger litt under når det gjelder investeringer (ubundne investeringsfond).

Med de store investeringene som er vedtatt i gjeldende økonomiplan, vil vi passere det nye måltallet for netto lånegjeld i løpet av 2018 eller 2019 - hvis vi ikke får et driftsnivå som gjør at vi kan redusere låneopptaket eller betale ekstraordinære avdrag.

Vi er nå blant de kommunene i landet med høyest netto lånegjeld per innbygger (den 80. høyeste basert på foreløpige, ureviderte KOSTRA-tall). Svikten i skatteinntektene de siste to årene, i forhold til andre kommuner - kombinert med høy lånegjeld - gjør at vi kommer dårlig ut på økonomiske sammenligninger.

Vi har budsjettert med dårlig (negativt) driftsresultat og store investeringer i 2018 og 2019. I økonomiplanen har vi basert oss på fortsatt relativt høy innbyggervekst (en relativ høyere økning i skatteinntektene enn resten av landet) og markant nedgang i investeringsbehovet for å stabilisere økonomien fra 2020-2021.

Regnskapsprinsipper

Regnskapet er gjort opp etter kommuneloven og forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Endelige og foreløpige standarder utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk er også lagt til grunn ved regnskapsavslutningen.

Fra 2011 har Randaberg kommune finansiert investeringene samlet, det vil si at bruk av lån, avdragsinntekter fra Lyse og bruk av ubundne investeringsfond ikke er knyttet opp mot de ulike investeringsprosjektene. Dette medfører at vi ikke lenger har egne oversikter over ubrukte lånemidler og finansieringen av de enkelte investeringsprosjektene. Disse er erstattet av en enklere oversikt over medgått og gjenstående på investeringsprosjektene.

I tillegg vil rådmannen i egen sak, i forlengelsen av årsregnskapet, foreslå å gjøre nødvendige budsjettendringer for å bruke ubrukte lånemidler og/eller fondsmidler til de prosjektene som skal videreføres fra 2016 til 2019 med finansiering fra tidligere år.

Hovedoversikt drift

Hovedoversikt investeringer

Balanseregnskapet

Revisors beretning

Revisors konklusjon om årsberetningen: Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter.

Vi skal tilby innbyggerne gode tjenester

I det daglige utøves arbeidsgiverpolitikken av kommunens ledere. Randaberg kommune legger derfor vekt på god ledelse. Målet er å bidra til at Randaberg kommune er en serviceinnstilt og effektiv organisasjon som tilbyr innbyggerne gode tjenester.

En bærebjelke i utviklingen av Randaberg kommune er medvirkning og samhandling mellom ledelse, medarbeidere og arbeidstakerorganisasjoner. Utforming av våre personalpolitiske retningslinjer skjer derfor i tett samarbeid mellom arbeidsgiver- og og arbeidstakersiden.

Bemanningssituasjonen er tilfredsstillende for vernepleiere, men det er noe vanskelig å få tilsatt i stillinger for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Heldøgnstjenester har flere ubesatte sykepleierstillinger. Personell fra vikarbyråer blir leid inn ved sykefravær og fødselspermisjoner. Tilgangen på undervisningspersonalet er bra ved hovedutlysningen. Når det oppstår vakanse midt i året, er det vanskeligere å finne gode lærere.

I tjenesteområdene Plan og miljø og Tekniske tjenester er de fleste stillingene besatt.

Legemeldt sykefravær utgjør den absolutt største delen av sykefraværet i Randaberg kommune. Langtidssykefraværet (utenfor arbeidsgiverperioden) utgjør 8,2 prosent, mot 3,58 prosent for sykefravær i arbeidsgiverperioden (16 dager). Dette er et kjent bilde. I 2017 har en startet et arbeid for å snu økningen i sykefraværet. Det er utarbeidet egen handlingsplan med ulike tiltak på ulike nivå i organisasjonen.

I fjerde kvartal 2017 var det ingen økning i sykefraværet i forhold til samme periode i 2016. Vi håper dette er et tegn på at den negative økningen i sykefraværet har stoppet opp og vil bli redusert fremover.

Etiske spørsmål og likestilling

Første punkt på sakslisten til rådmannens ukentlige ledermøter er HMS, hvor også etiske spørsmål blir diskutert. Det viktigste arbeidet for å sikre høy etisk standard blir gjort i den enkelte virksomhet og er et lederansvar.

Rådmannens ledermøter blir regelmessig benyttet til månedlig rapportering av økonomisk status i tjenesteområdene. Det blir arbeidet aktivt for å utvikle et åpent og gjensidig lederfellesskap der samhandling og måloppnåelse står i fokus. Budsjettprosessen har en sterk involvering av rådmannens ledergruppe med en transparent prosess der ”alle ser alt”.

Administrasjonsutvalget er kommunens likestilling- og diskrimineringsutvalg. Administrasjonsutvalget har utvidet likestillingsbegrepet til å gjelde flere grupper. I forhold til våre innbyggere skal likestillingsfokuset inngå i alle kommunens tjenester, enten vi snakker om skole, barnehage, helse og omsorg eller tekniske tjenester.

Lønnsmessig likestilling er kanskje den viktigste faktoren når det gjelder opplevd rettferdighet mellom kjønnene. Likebehandling innenfor lønn er derfor alltid høyt oppe på agendaen under de årlige forhandlingene.

Hvordan står det til med miljøet?

Miljøstatus viser hvordan det står til med miljøet, hva som påvirker det og hva vi kan gjøre for å sikre et godt miljø i Den grønne landsbyen.

Pigfree

Vinteren 2017/2018 innførte Stavanger piggdekkavgift, mens Randaberg, Sandnes og Sola kommune valgte ikke å gjøre dette. Randaberg fortsetter likevel det holdningsskapende arbeidet.

Klimanettverk

Randaberg ble høsten 2016 med i Klimanettverk Jæren, der hensikten er å se på tiltak som kan redusere klimautslipp. I tillegg til Randaberg er Hå, Time, Klepp, Sandnes, Rennesøy og Utsira med. Nettverket har fått økonomisk støtte fra Miljødirektoratet. Sluttrapport skal leveres direktoratet innen januar 2018.

Støy

Forurensningsforskriften pålegger anleggseiere av veier, jernbaner, flyplasser, havn og enkelte industribedrifter å kartlegge utendørs støy fra egne anlegg. Kravet gjelder byområdet Stavanger (Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger). Det ble foretatt en kartlegging i 2012 som førte til Handlingsplan mot støy. Høsten 2016 startet ny kartlegging, som ble ferdig i 2017.

Bypakke

Bypakke Nord-Jæren er en bompengepakke for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Hovedmålet er nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Bypakken skal gjelde t.o.m. 2031.

Sykle og gå

Sykkelgruppen i Randaberg kommune jobber for å identifisere og få fram gode sykkelprosjekter. Målet er et framtidig sykkelnett med så høy standard at vi får flere nye hverdagssyklister. Gå-gruppen skal tilrettelegge for fotgjengere i sentrumsområder for på den måte å redusere biltrafikken.

HjemJobbHjem (HJH)

Som er et samarbeidsprosjekt mellom Kolumbus, Bysykkelen, Statens vegvesen, kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Rogaland fylkeskommune. Målet er at alle ansatte i HjemJobbHjem-bedriftene skal kjøre 20 prosent mindre til og fra jobb. Randaberg kommune ble HJH-bedrift 1. mars 2017.

Du kan lese mer her...

Her finner du mer informasjon fra tjenesteområdene, samt tabeller og oppstillinger.