Når skisesongen på fastlandet er på hell var det for andre år på rad for min del på tide og rette snuten nordover mot midnattssol, snø, seil og ski. Denne forlengelsen av vinteren var i fjor et eventyr verdt å forsøke å gjenskape. Lite visste vi da at årets tur skulle bli den beste så langt.
Mange ankom Longyearbyen allerede Torsdag for å få med seg bli-kjent-festen på kroa på kvelden, og noen av oss benyttet tiden mellom ankomst og fest til å få en bonustur til Trollsteinen, med innlagt stopp i isgrotte. Jeg tror ingen angret på den avgjørelsen
Fredagen ble brukt til rekonvalesens etter torsdagens tur, ikke nødvendigvis skitur, noe som kom godt med. En fin gjeng var klar til innsjekk i firetiden, klar for nye eventyr med MS Nordstjernen, vårt hjem for de neste 3 dagene.
Solen fra torsdagen hadde tatt seg en hviledag på fredag slik at utseiling ut Adventsfjorden og videre Isfjorden ble en grå affære, men det hindret oss ikke i å observere hval, samtidig som det ga muligheter for å slukke tørsten innendørs og samtidig bygge opp overskudd til neste dag. Vår medbragte meteorolog la ned veto mot våre planer om å dra nordover for å få ny festivalrekord for nordligste topptur, og vi endte opp med og legge kursen kursen mot Hornsund i stedet......noe hun innkasserte atskillige GT'er i takknemlighet for senere på turen.
Lørdag
Lørdag morgen våknet vi, som allerede lovet, til gnistrende sol på tur inn i magiske Hornsund.
Ilandsetting av langturgruppene ble gjort i Gåshamna. Turen gikk bratt opp Nordfallbreen til Cebysevfjellet, en rute som ble godt mottatt da majestetiske Horndsundtind dukket opp over kanten på toppen.
Hornsundtind er ett vakkert fjell. Det er heller ikke mange dager i året den titter frem fra tåkehavet. De fleste ville ha foto av seg selv foran denne majestetiske toppen som selv lokale Svalbardianere har drømt om å se på nært hold i mange år.
De glupeste av oss hadde pakket litt høyoktan, high-carb drikke i skibagen for å kunne restituere så raskt som mulig etter en lang dag på fjellet. Dette kom godt med i stolsteiken mens vi ventet på tendring tilbake til Nordstjernen.
Folke vet å kose seg når muligheten byr seg og når kona til skipperen disker opp med vafler etter en lang dag på ski så griper de fleste muligheten. Hvem kunne tro at pils og vafler passer så godt sammen.
Søndag
Selv om søndags morgen kom betydelig tidligere for de ivrigste enn for de andre så var det liten tvil om at denne morgenen for alle bydde opp til en minst like fantastisk dag til både sjøs og til fjells som dagen før.
Turlederne hadde lagt opp til et par forskjellige valg i dag, der de gruppene som skulle gå "lett" og "middels" tur ble satt i land der både deres turer men også turen "lang og krevende" skulle ende med det smått legendariske Beachpartyet. Passende nok i Burgerbukta
Vi som hadde valgt oss inn i en av gruppene med lang tur ble med et stykke tilbake inn i fjorden for å bli sluppet av i Selbukta. Både deltakere og ledere ble riktignok noe overrasket over at bukta fortsatt var dekt av is. Løsning måtte improviseres, og siden skuta hadde vist seg som en habil isbryter ble denne at vi kjørte den så langt som mulig inn i isen før landgangen ble låret og deltakere land... eventuelt issatt sammen med ski og utstyr for øvrig. Kombinasjonen feller, klatresele, randonéski og redningsvest var herved et faktum.
Brefall er ikke nødvendigvis så godt avmerket på kart. Oppstigningen i dette tilfellet ble derfor noe mer utfordrende enn noen av oss hadde sett for seg. Om det i hele tatt var mulig og komme seg opp uten å sette hele gruppa i fare så man egentlig ikke før man var ved foten av bakken
Verdens nordligste beachparty har blitt en tradisjon på toppturfestival. Der bringes griller, mat, bar og DJ inn til stranden slik at deltakerne kan få ladet opp igjen etter en lang tur til fjells. Mange benytter muligheten til å ta seg et bad da det også er badstu tilgjengelig for å tine opp igjen etter svømmeturen blant isflak og sel. Isbjørnvaktene sørger for at man ikke blir forvekslet med sel for de noe større rovdyrene.
.
Mandag
I løpet av natten hadde vi seilt nordover og tilbake til Isfjorden. Vi fortøyde i Phantomvika med Skeltonfjellet som mål. Nå ente ikke de fleste gruppene opp der på grunn av en bre som hadde sunket noe mer enn man hadde forutsett. Alle gruppene gikk opp Tyrelldalen. Først gikk turen opp mot Tyrellfjellet der noen nådde toppen mens andre grupper snudde og gikk opp mot Tjosaasfjellet.
Pyramiden
Etter dagens tur ble det åpning i programmet for en snarvisitt innom Pyramiden. Den fraflyttede russiske bosetningen ga mange inntrykk på kort tid.
Etter fire døgn ombord på MS Nordstjernen var det på tide å gå i land i Longyearbyen. Det var en gjeng full av minner for livet som bare måtte innse at eventyret var over for denne gang, for et eventyr hadde det virkelige vært.
Credits:
Torbjørn Melby