Randaberg kirke er en langkirke fra 1845. Den ble bygd for å samle Randaberg i ett sogn, og erstattet de to middelalderkirkene på Viste og Randabergfjellet. Kirken er plassert geografisk sentralt i Randaberg kommune, og ligger i Randaberg sokn i Tungenes prosti.

Byggverket er i tømmer og har i dag 460 plasser. Altertavlen er fra 1628. Kirken ble utvidet på slutten av 1970-tallet ved at en fikk nytt alterparti, dåps- og prestesakresti og toalett. Det ble også installert et nytt Magnussen & Son orgel. Høsten 2014 ble det oppført en kirkestue, som har gitt kirken et ekstra møterom, kjøkken, toaletter og bårerom. Det gamle bårehuset, fra slutten av 70-tallet, ble revet i forbindelse med nybygget.

Kirken hadde plass til omtrent 95 prosent av de som bodde i bygda

I 1830 ble det laget planer over hele Jæren for nye kirker. Etter mye tautrekking om tomtevalg ble det i Randaberg kommune til slutt satt av to dekar ved Bersagelheia (som i dag er Randaberg sentrum), som ble valgt som plassering for den nye kirken i området.

Randaberg kirke er en langkirke, tegnet av arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow (født 1787 i Danmark, død 1851), og er en kopi av kirken på Nærbø, bare litt mindre.

Arbeidet startet tredje pinsedag i 1845 og ble ledet av den kjente kirkebyggeren Tønnes Gudmestad, med bygdefolk som deltok gjennom pliktarbeid. I tillegg til altertavlen ble materialene fra den gamle kirken på Randabergfjellet brukt til byggingen.

Kirken var 195 kvadratmeter , og hadde plass til 460 personer, fire ganger flere enn det den gamle kirken rommet. Den hadde plass til omtrent 95 prosent av alle som bodde i bygda.

Ny kirkestue i 2014

Med byggingen av kirken ble det fastslått at Randaberg fikk forbli et eget sogn, noe som ble kimen til kommunestatus for bydelen. Rundt kirken vokste det etter hvert opp et bygdesentrum, ikke minst etter at det ble bygget opp et vegnett som "strålte" ut fra kirkebakken.

Kirken har en sentral beliggenhet og en sentral betydning for mange av kommunens innbyggere. I 2014 åpnet den nye kirkestua, tegnet av Ole Trodahl. Dermed har kirkens funksjon som sosial og kulturell møteplass blitt forsterket.

Altertavle fra 1628

Altertavlen er fra 1628 og kommer fra den gamle kirken på Randabergfjellet. Altertavlen er malt av Gottfried Hendtzschel, en av landets mest produktive kirkemalere på 1600-tallet. Han virket i Stavanger bispedømme og regnes blant våre betydeligste etterreformatoriske kunstnere.

(Fra oktober 2019 til sommeren/høsten 2020 er altertavlen demontert og skal nå renoveres av fagfolk fra Arkeologisk museum UiS).

Trolig ble Hendtzschels billedmotiver bestemt av oppdragsgiver, ettersom han ofte gjentok motivene. I altertavlene er det særlig Jesu lidelseshistorie med Nattverden, Korsfestelsen og Gravleggelsen som går igjen, men også Oppstandelsen.

Hendtzschels kirkekunst ble utført i kirkene, ikke i et atelier. Maleren og hans medhjelper ble innlosjert lokalt, og alle malersaker med pigmenter og bindemidler måtte medbringes fra Stavanger og gjøres klare til bruk på stedet. Snekkerne var gjerne ferdige flere år før Hendtzschel malte. Derfor fikk han ikke bestemme formater og størrelser selv, og ettersom også motivene sannsynligvis ble bestemt av oppdragsgiver, var det meste avgjort på forhånd.

Likevel ser det ut til at valget av malerteknikk og farger var Hendtzschels eget, og hans kjennetegn er de drevne penselstrøk og en særpreget koloristisk evne.

Regnskapene viser at han hadde fra et par dager til en uke per maleri. Et slikt tempo måtte vekke beundring i samtiden, og kanskje forklarer det hvorfor han fikk oppdrag i mer enn 30 kirker.