Fylkesmannen i Trøndelag har tatt initiativet til en kartlegging for å få mer kunnskap om matpakka og hva barn og unge spiser i løpet av en skoledag. Erik Stene, oppvekstdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag er en av initiativtakerne til skolemåltid-prosjektet i Trøndelag.
Evalueringsrapporten fra Høgskulen på Vestlandet har sett på elevenes vaner og oppfatninger av skolemåltidet. Det kan bidra til økt innsikt i hvilken betydning tilrettelagte skolemåltider kan ha for elevenes matinntak og sosiale trivsel på skolen. Undersøkelsen er en del av prosjektet Skolemåltid i Trøndelag og det er elever ved Verdalsøra ungdomsskole som har deltatt. Det er tre avdelinger hos Fylkesmannen som er ansvarlig for skolemåltid-prosjektet. Sammen med Oppvekst- og velferdsavdelingen er også Helse- og omsorgsavdelingen og Landbruksavdelingen tett koblet på arbeidet.
Mat påvirker skolehverdagen
Evalueringen viser at flere elever spiser mer til lunsj når de får servert mat på skolen. Andelen elever som ikke har med mat og dermed ikke spiser på skolen, falt også betraktelig da de fikk servert smørelunsj-måltid.
Flere spiser i løpet av skoledagen
Elevene i ungdomsskolen ser også ut til å spise mindre lunsj, når de blir eldre. Andelen som har med seg matpakke faller fra 8. til 9. og 10. trinn. Blant elevene i 10. klasse er det 10 prosent som ikke spiser noe på skolen når de må ha med mat selv. Derfor er det grunn til å legge merke til at flere spiser mat når den blir tilbudt som smørelunsj. Ifølge rapporten har smørelunsj har vært et populært tilbud hos elevene, og de fleste liker maten de fikk servert.
".. det var slående at andelen elever som ikke spiste noe var på 2 % på 8. og 9. trinn, og 6 % på 10. trinn, noe som er en sterk reduksjon fra matpakkemåltidet", utdrag fra rapporten.
Hvordan ble undersøkelsen gjennomført?
Elevene ble servert tre ulike skolemåltidsformer. Enten medbrakt matpakke, servert smørelunsj og servert varmmåltid. Undersøkelsen ble gjort i februar 2020, før koronapandemien. Men selv om elevene likte smørelunsj godt er det viktig at utvalget er godt og sunt. Inntaket av grønnsaker og frukt gikk tydelig opp i smørelunsjmåltidet sammenlignet med matpakkemåltidet.
Elevene rapporterte at de vil at smøremåltidet skal være innbydende, ha gode rutiner for hygiene og god organisering av måltidet. Da velger de smørelunsj fremover annen mat. Skolemåltidet handler også om å være sosial og sitte med venner. Vennefellesskapet er det viktigste med lunsjen, svarer elevene i undersøkelsen. Svært få elever ved Verdalsøra ungdomsskole falt utenfor i lunsjen.
Illustrasjonsfoto: OI Trøndersk mat og drikke
"Dersom skolen har et fokus på et godt og variert tilbud av grove kornprodukt, fiskepålegg, grønnsaker og frukt kan en servert smørelunsj være en effektiv måte å bedre kostholdet og dermed langsiktig helse hos elevene", utdrag fra rapporten.
Ulike modeller for skolemåltid
- Resultatene av evalueringen viser at smørelunsj kan være en effektiv måte å bedre kostholdet og dermed oppnå bedret langsiktig helse hos elevene. Smørelunsj treffer de som vanligvis ikke spiser noe til lunsj. Da mener vi det ligger et potensiale i skolemåltid til å bidra både til et godt læringsmiljø og å virke sosialt utjevnende, sier Erik Stene oppvekstdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Målsetting i prosjektet skolemåltid
Gjennomføre piloter ved utvalgte skoler i Trøndelag.
Utvikle bærekraftige modeller for skolemåltid ved barne- og ungdomsskoler i Trøndelag.
Dele gjennomførbare modeller, slik at skolemåltid kan innføres på andre skoler, både i Trøndelag og ellers i landet.
Kontaktpersoner
Erik Stene, - oppvekstdirektør, Fylkesmannen i Trøndelag
Margareth Halle - seniorrådgiver, Fylkesmannen i Trøndelag
Credits:
Foto: Oi Trøndersk mat og drikke, matriket midt mostphotos.com