Solberg-regjeringen har i dag lagt frem forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med statsbudsjettet for 2022. Som ventet foreslås det ny særordning for beskatning av opsjoner til ansatte i oppstarts- og vekstselskaper. Vi forventer imidlertid at den påtroppende Støre-regjeringen vil gjøre flere endringer, før forslagene eventuelt vedtas.
Innhold
- Ny særordning for beskatning av opsjoner til ansatte i oppstarts- og vekstselskaper
- Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap i EU/EØS
- Fradrag for kildeskatt på renter og royalty for NOKUS-deltakere – presisering av regelverket
- Grunnrenteskatt for vannkraft
- Avgift på landbasert vindkraft
- Avgift på elektrisk kraft
- Justeringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
- Formuesskatt
- Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser
1. Ny særordning for beskatning av opsjoner til ansatte i oppstarts- og vekstselskaper
Etter de generelle reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold skal verdien av opsjonen, fratrukket det den ansatte betaler for opsjonen, skattlegges som lønnsinntekt når opsjonene innløses eller realiseres på annen måte.
Med virkning fra 1. januar 2018 innførte Regjeringen en særskilt opsjonsskatteordning for små oppstartsselskap. Særordningen er imidlertid blitt lite brukt, blant annet som følge av mange vilkår og lave terskelbeløp.
Regjeringen foreslår nå, som ventet og signalisert tidligere år, at den gjeldende særordningen erstattes av en enklere, gunstigere og mer forutsigbar særordning.
I den nye særordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatning skjer først når den ansatte realiserer aksjene, og da i tråd med den gjeldende aksjonærmodellen for personlige aksjonærer med beregning av skjermingsfradrag mv. Selv om den nye særordningen innebærer forenklinger, vil det fortsatt gjelde en rekke vilkår på selskapsnivå, ansattnivå og knyttet til ordningen som sådan.
På selskapsnivå foreslås følgende vilkår:
- Selskapet kan være opptil 10 år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret.
- Gjennomsnittlig antall årsverk kan være opptil 50.
- Samlede driftsinntekter kan være opptil NOK 80 millioner.
- Samlet balansesum kan være opptil NOK 80 millioner.
- Samlet markedsverdi på underliggende aksjer som er gjenstand for opsjonsordningen kan være opptil NOK 60 millioner.
- Offentlige organer må kontrollere mindre enn 25 % av stemmene og kapitalen i selskapet.
- Selskapet eller konsernselskaper kan ikke være børsnotert.
- Ordningen avgrenses mot selskaper med aktiviteter av et visst omfang innenfor visse næringer, herunder kull- og stålvirksomhet, passiv kapitalforvaltning, bank- eller finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom, råvarer eller finansielle instrumenter, langtidsutleie av lokaler eller boliger, juridisk rådgivning, revisjon og regnskap.
På ansattnivå foreslås følgende vilkår:
- Den ansatte må jobbe minimum 25 timer per uke (i gjennomsnitt).
- Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 % av aksjene.
- Samlet markedsverdi på underliggende aksjer per ansatt kan være opptil NOK 3 millioner, og dette beløpet inkluderer eventuelle opsjoner under dagens særordning.
I tillegg foreslås følgende generelle vilkår knyttet til opsjonene:
- Innløsningskursen (strike price) kan ikke settes lavere enn markedsverdien på aksjene på tildelingstidspunktet.
- Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre.
- Opsjonen kan innløses til aksjer tidligst 3 år og maksimalt 10 år etter at opsjonen ble tildelt.
Det foreslås innført overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, på nærmere bestemte vilkår, kan overføres til den nye ordningen og dermed kun undergis aksjebeskatning. For opsjoner som er tildelt frem til og med 11. oktober, legges det til grunn at avtalt innløsningssum tilsvarer markedsverdien på aksjene, men for opsjoner som tildeles fra og med 12. oktober må dette kunne dokumenteres.
Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA. Dette innebærer også at ordningen ikke kan omfatte selskaper/virksomheter som i henhold til EØS-retten ikke kan motta støtte.
2. Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap i EU/EØS
Regjeringen foreslår å lovfeste en regel om at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. Forslaget anses å være en lovfesting av gjeldende rett som ble slått fast i Høyesteretts dom avsagt 28. januar 2019 (Yara-dommen).
For at et underskudd skal kunne anses endelig etter de foreslåtte reglene, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget, samt visse begrensninger for indirekte eide datterselskaper hvor mellomliggende selskaper er hjemmehørende i utlandet.
3. Fradrag for kildeskatt på renter og royalty for NOKUS-deltakere – presisering av regelverket
Med virkning fra tidligere i år innførte Regjeringen kildeskatt på opptil 15 % på renter og royalty samt leiebetalinger for visse fysiske eiendeler til nærstående selskaper mv. i lavskatteland utenfor EU/EØS.
Dersom mottakerselskaper i lavskattelandet er norskkontrollert, kan de norske eierne bli underlagt NOKUS-beskatning som inkluderer inntektene som har vært gjenstand for kildeskatt. For å unngå dobbeltbeskatning, ble det innført en regel om fradrag i inntektsskatt for norske eiere i NOKUS-selskap tilsvarende vedkommendes forholdsmessige andel av kildeskatten.
Kildeskattesatsen på 15 % kan være redusert i skatteavtale. Hvis det er trukket for høy kildeskatt ved betalingen kan selskapet i etterkant søke refusjon. Regjeringen foreslår å presisere at fradraget for forholdsmessig andel av betalt kildeskatt er begrenset til kildeskatten som kan ilegges i henhold til skatteavtalen.
4. Grunnrenteskatt for vannkraft
Regjeringen foreslår at grunnrenterelatert selskapsskatt skal være fradragsberettiget ved beregning av grunnrenteinntekt. For å videreføre dagens effektive marginalskattesats på 59 % for grunnrenteskatt og selskapsskatt sett under ett, foreslås det samtidig en teknisk justering av skattesatsen for grunnrenteinntekt fra 37 % til 47,4 %.
Regelen er foreslått å trå i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2021.
5. Avgift på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår å innføre an avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produserte kWh. Avgiften foreslås å omfatte både nye og eksisterende konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær). Det foreslås ingen spesielle fritak fra avgiften, og nærmere bestemmelser om gjennomføring og avgrensning er foreslått fastsatt i forskrift.
I forslaget legges det opp til at innlevering av skattemelding og betaling av avgift skjer i 2023 for avgift som gjelder for 2022.
Siden avgiften er foreslått å bare gjelde for landbasert vindkraft, kan dette reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte, og det er derfor i forslaget lagt opp til at departementet beslutter nærmere ikrafttredelse etter at avgiftens utforming er avklart med ESA.
6. Avgift på elektrisk kraft
Regjeringen foreslår å redusere den alminnelige avgiftssatsen på elektrisk kraft (El-avgiften) med 1,5 øre.
7. Justeringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår visse justeringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Endringene er blant annet knyttet til nye EØS-regler for regional statsstøtte som trer i kraft 1. januar 2022. Forslaget innebærer hovedsakelig at det fortsatt skal være adgang til ulike satser innenfor kommuner som er slått sammen etter 1 . juli 2014, men at soneinndelingen skal følge grunnkretsene. Det foreslås også at virkeområdet for reglene om ambulerende virksomhet utvides noe, slik at satsen der den ansatte er folkeregistrert benyttes. For sektoravgrenset aktivitet foreslår regjeringen at arbeidsgiver med finansielle aktiviteter og konserninterne hovedkontor- og rådgivningstjenester som hovedaktivitet, ikke kan bruke redusert sats for noen del av virksomheten. For arbeidsgiver som leverer finansielle tjenester uten at dette utgjør hovedaktivitet foreslås en oppmykning ved at disse kan bruke redusert sats også for slik virksomhet.
8. Formuesskatt
Regjeringen foreslår følgende endringer i formuesskatten for 2022:
- Formuesskattesatsen forblir uendret på 0,85 %.
- Verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) foreslås økt fra 45 % til 50 %.
- Bunnfradraget foreslås økt fra NOK 1,5 millioner (NOK 3 millioner for ektefeller) til NOK 1,6 millioner (NOK 3,2 millioner for ektefeller).
- Verdsettelsen av primærboliger økes fra 25 % til 50 % for den delen av verdien som overstiger NOK 15 millioner.
- Verdsettelsen av sekundærbolig økes fra 90 % til 95 %.
- Verdsettelsen av fritidsboliger foreslås økt med 10 %.
- Retten til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten utvides til å omfatte alle personlige skatteytere.
- Fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 skal inngå i formuesskattegrunnlaget og oppdrettstillatelser verdsettes til omsetningsverdi.