Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune, men med reformen flyttes mer av ansvaret over til kommunen.
Bakgrunnen for flyttingen av ansvar er at kommunen har større nærhet til familier og sånn sett bedre innsikt i behovene til barn og familier. Det overordna målet med reformen er at flere utsatte barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den.
Målet med reformen er at:
- Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
- Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
- Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
- Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv
Større oppmerksomhet rundt forebygging
Som nevnt er et av målene at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.
Økt faglig og økonomisk ansvar
Med reformen får kommunene økt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem samt høyere egenandeler for statlige barnevernstiltak. Kommunene får også økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem.
Endringene skal samlet sett gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer.
Endringene vil også gi kommunene sterkere insentiver til å jobbe forebyggende. Økt økonomisk ansvar vil bli kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet.
Statsforvalterens rolle
Statsforvalteren har en aktiv rolle i barnevernsreformen gjennom å støtte kommunene i deres arbeid med å forberede ansvarsendringene som trer i kraft i 2022.
Det er viktig at reformen er godt forankret i både den politiske og administrative ledelsen i kommunen, og sammen med andre gode hjelpere bidrar Statsforvalteren til dette.
Mange kommuner er har kommet langt med forberedelsene. For å lykkes med reformen må kommunen se alle sine tjenester rettet mot barn, unge og familier i sammenheng. Samlet sett er reformen derfor en oppvekstreform.
Fortsatt to-deling
Barnevernsreformen bygger på at det fortsatt skal være en tydelig statlig andrelinjetjeneste. Gjennom oppgaveansvar på spesialisert nivå skal det statlige barnevernet utfylle det kommunale nivået i barnevernet.
Blant annet blir det lovfestet at Bufetat kan tilby fosterhjem til barn med særskilte behov – såkalte spesialiserte fosterhjem (familiehjemmene får nå betegnelsen «spesialiserte fosterhjem»). Bufetat har ikke plikt til å tilby denne typen fosterhjem.
Det innebærer at det er Bufetat som bestemmer om et barn skal få et slikt hjem, da på bakgrunn av retningslinjer for tilbudet. Spesialiserte fosterhjem skal i praksis være aktuelt som alternativ til institusjon. Hensikten med endringen er å oppnå et mer forutsigbart tilbud av spesialiserte fosterhjem, som er tilpasset målgruppen.Videre blir det lovfestet at Bufetat har ansvar for oppfølging av spesialiserte fosterhjem. Barnevernstjenesten har fortsatt ansvaret for oppfølgingen av barnet.