Matjord - en begrenset ressurs
Det kan ta mange tusen år å bygge 10 cm med god matjord. Matjorda er grunnlaget for mat, fôr, drivstoff og fiberproduksjon. Den bidrar til å rense drikkevann og er en viktig klimaregulator da den lagrer mye karbon.
Selv om matjorda er vår viktigste ressurs, er den ofte oversett. Arealet med produktiv matjord er begrenset og er under økende press fra nedbygging og utarming.
Matjorda er en levende organisme som må ha stell og omsorg akkurat som en katt, hund eller hest!
Her kan du lese mer om hva levende matjord er, hvem som lever i matjorda, hvordan dyr og planter påvirker hverandre, og ikke minst hvorfor matjorda er viktig for deg og meg. Matjord med god jordhelse vil gi sunne planter, dyr og mennesker!
Foto: Potetåker, Anders C. Medhus
Organisk livssyklus og matsikkerhet
Den organiske livssyklusen og oppbygging av humus og matjord er kritisk for å sikre vedvarende og næringsrik mat for fremtiden.
Oppbygging av matjord er en biologisk prosess.
Grønne planter samler sollys, karbondioksid og vann, og produserer sukker og oksygen gjennom fotosyntesen. Dette gir plantene kraft og overskudd til å skille ut flytende karbon gjennom røttene.
Bakterier, sopp og encellede organismer får flytende karbon som næring og fanger samtidig opp det plantene trenger av næringsstoffer og mineraler fra jorda omkring.
Samspillet mellom planter og mikroorganismer er grunnlaget for humusprosessene i matjorda og er avgjørende for å skape god struktur i matjordlaget.
Humusprosesser som fungerer godt vil sikre gode avlinger og næringsrik mat for fremtiden.
Karbon - forutsetning for organisk liv
I alle levende organismer er karbon selve «rammeverket» for livet. Slik er det med den levende matjorda også.
Planter, sol og energi
Prosessen begynner i fotosyntesen hvor de grønne bladene omformer karbondioksid og vann ved hjelp av solenergi til karbonholdige stoffer. Slik lager plantene grunnlaget for biologisk bundet energi som blir til mat for alt levende.
Sultne mikroorganismer
Uten biologisk bundet energi vil det levende livet i matjorda begynne å sulte og til slutt dø. Da dør matjorda også og den vil etter hvert bryte sammen og bli en geologisk, død masse av mineralpartikler. Derfor må vi alltid sørge for å gi mikroorganismene rikelig med forskjellige karbonholdige stoffer. Det viktigste er at matjorda ikke ligger naken og bar, men har et frodig plantedekke.
Humus – broen mellom det levende og døde
Plantene skiller ut en mengde ulike karbonholdige stoffer og annet organisk materiale. Dette mater hele næringsnettverket som bygger jordstruktur ved å danne det vi kaller humus. Humus kalles ofte for «broen mellom det levende og døde». Det er fordi humus binder sammen mineralrikt og organisk materiale. Dannelse av humus er viktig for å lagre karbon i jorda og for å bremse oppvarmingen av kloden vår.
Det yrende livet i matjorda
Det er mange organismer både under og over jordoverflata. I en fruktbar matjord er det et stort mangfold av ulike, mindre organismer som vi bare kan se med et mikroskop.
Milliarder av levende organismer
Et areal tilsvarende et fotavtrykk huser milliarder av levende vesener og flere kilometer med sopphyfer. Edderkopper, biller og andre insekter lever vanligvis oppå jorda og i vegetasjonen, men finnes også i meitemarkganger og andre hulrom i jorda. Encella dyr, nematoder, spretthaler, meitemark, småleddmark og flere middarter finner vi i overflata og nede i jorda, alle har de sin spesielle og viktige oppgave å utføre.
Nettverk av dyr og planter
Planterøtter, mikroorganismer, jordboende mikro- og makroinnsekter, meitemark og flere andre kryp danner det vi kaller et «næringsnettverk». Nettverket er naturens egen måte å gi mat til plantene på, samtidig som de lager næringsstoffer og bygger humus. Uten alle disse organismene ville vi ikke hatt en levende matjord som gir sunn og næringsrik mat til både mennesker og dyr.
