View Static Version
Loading

DLA Pipers skattenytt statsbudsjettet 2020

Regjeringen har i dag fremlagt forslag til statsbudsjett for 2020. Vi belyser de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet.

Generelt er det lite nytt. Det foreslås positive endringer for opsjonsbeskatning i oppstartsselskaper og en viss innskjerping av Skattefunn-reglene. For øvrig vurderer Finansdepartementet t å innføre en overgangsregel ved en "no deal" (hard Brexit).

Videre tar Finansdepartementet sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty betalinger til utlandet før nyttår og å fremme et lovforslag i 2020.

Innhold

  1. Brexit
  2. Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper
  3. Skattefunn-ordningen
  4. Rentebegrensningsreglene
  5. Kildeskatt på renter og royalty
  6. Formuesverdsettelse av selskaper
  7. Formuesskatt for øvrig
  8. Eiendomsskatt
  9. Avvikling av NOK 350-grensen for innførsel av varer
  10. Finansskatten
  11. Ekspertutvalgets utredning av én felles merverdiavgiftssats

Brexit

Norge er gjennom sin EØS-tilknytning bundet av EUs grunnleggende prinsipper (“de fire friheter”). Følgene av dette er blant annet at en rekke skattebestemmelser knyttet til grenseoverskridende aktiviteter er gunstigere mellom Norge og EØS-stater, enn tilsvarende aktiviteter mellom Norge og tredjestater.

Dersom det blir en “deal-situasjon” (soft Brexit) er fremforhandlet avtale mellom Storbritannia og EU at Storbritannia blir behandlet som om de var medlem av EU og EØS i en overgangsperiode som i første omgang er avtalt til utgangen av 2020.

Dersom det blir “no deal” (“hard Brexit”)skal alle avtaler med Storbritannia med EØS-kriterier opphøre fra uttredelsesdato. Finansdepartementet vurderer da å innføre en egen overgangsregel om at alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut 2019.

Dog viktig at regjeringen i kommende forhandlinger med Storbritannia vil tilstrebe å videreføre dagens regler om vareførsel i størst mulig grad innenfor de rammer EØS avtalen setter. I tilfelle “no deal” har Norge sammen med Island allerede fremforhandlet en midlertidig avtale på dette feltet.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en særordning for beskatning av opsjonsgevinster for ansatte i oppstartselskaper. Vilkårene er strenge og ordningen har vist seg å være av begrenset praktisk betydning.

Ordningen gjelder for selskap med inntil 10 ansatte, omsetning og balansesum inntil NOK 16 mill. og som er 6 år eller yngre, og er dessuten begrenset til personer som ansettes etter 1. januar 2018.

Ved innløsning av opsjonene beregnes den fordelen som den ansatte ville ha blitt lønnsbeskattet for på innløsningstidspunktet (opsjonsfordelen). Etter dagens regel er opsjonsfordelen som kan gi grunnlag for utsatt beskatning begrenset til NOK 500 000 i løpet av den enkeltes ansettelsesforhold i et selskap.

Forslaget innebærer at maksimalt antall ansatte økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra NOK 500 000 til NOK 1 mill.

Videre jobbes det med å innføre rapporteringsplikt for bruken av ordningen, og det er signalisert at den kan være klar innen 2020, med sikte på rapportering fra inntektsåret 2021.

Skattefunn-ordningen

Skattefunn er en særskilt skattefradragsordning for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Skattefunn-fradraget kommer i tillegg til ordinært fradrag for FoU ved fastsettelse av alminnelig inntekt.

Overstiger skattefradraget sum skatt hos den skattepliktige, blir overskytende utbetalt, og selskap utenfor skatteposisjon får utbetalt Skattefunn-fradraget i sin helhet.

Det foreslås en ny felles fradragsprosent på 19 % for alle selskaper, uavhengig av størrelse, og at maksimalt fradragsgrunnlag for egenutført og/eller innkjøpt FoU reduseres fra NOK 50 mill til NOK 25 mill. per skattepliktig.

Videre foreslås det å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra NOK 600 til 700, og at denne også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående.

Skatteetaten har i forbindelse med kontroller avdekket misbruk av Skattefunnordningen. For å forebygge misbruk av ordningen, foreslås å begrense kjøp av FoU til EØS-land og land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Rentebegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene ble innført i 2014, og i 2019 ble reglene utvidet til også å kunne avskjære renter på lån til uavhengige selskap mv. i konsern. Kort oppsummert innebærer rentebegrensningsreglene at rentekostnader som overstiger 25 % av selskapets skattemessig-EBITDA kan avskjæres skattemessig, med mindre noen av unntakene er oppfylt.

Rentebegrensningsreglene er tekniske og nokså kompliserte. Det foreslås enkelte justeringer for å klargjøre og utfylle reglene.

For det første foreslås det at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap iht. IFRS.

For det andre foreslås det at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå.

For det tredje foreslås det å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på NOK 25 mill.

Det foreslås dessuten at departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme hva som etter rentebegrensningsreglene skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader.

Det foreslås at reglene skal tre i kraft allerede fra inneværende inntektsår (2019), unntatt endringene som gjelder forskriftshjemmelen.

Kildeskatt på renter og royalty

Det har i lengre tid vært kjent at Finansdepartementet jobber med et lovforslag vedrørende kildeskatt på rente- og royaltybetalinger til utlandet.

Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty i 2019 og fremme et lovforslag i 2020. Dette innebærer cirka ett års utsettelse, og skyldes at utredningen har tatt lenger tid enn ventet.

Formuesverdsettelse av selskaper

Det foreslås endring for nystiftede selskaper som frem til nå har blitt formuesverdsatt til summen av aksjenes pålydende og overkurs første skattfastsettingsår. Også nystiftede selskaper skal verdsettes på samme måte som andre ikke-børsnoterte selskaper, dvs også disse verdsettes til den forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi 1. januar i skattefastsettingsåret (året etter inntektsåret).

Det har også vært spesielle regler for verdsettelse av aksjer ved visse typer fusjoner, typisk fusjoner mellom mor- og datterselskaper og fusjoner mellom datterselskaper (forenklede fusjoner). Også her foreslås der at formuesfastsettelsen settes til forholdsmessig andel av de fusjonerte selskapenes samlede verdier i skattefastsettingsåret.

Videre foreslås endringer for ikke børsnoterte selskaper med næringseiendom. Her har det vært muligheter gjennom såkalt “sikkerhetsventiler” som medfører at man både kan få redusert verdsettelse av eiendommen og påfølgende rabatt ved verdsettelse av aksjene. Denne mulighet bortfaller og vil få virkning allerede for inntektsåret 2019.

Formuesskatt for øvrig

I de senere år har både formuesskatten og bunnfradraget blitt justert. For 2020 foretas ingen endringer på dette feltet. Formuesskatten vil fortsatt være 0,85 % og bunnfradraget opprettholdes på NOK 1,5 mill (NOK 3 mill. for ektepar). Det gjøres heller ingen endringer i verdsettelsesrabattene for primærboliger, sekundærboliger og aksjer.

Eiendomsskatt

Som tidligere varslet i media vil man redusere maksimalsatsen på kommunal eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer fra 0,5 % til 0,4 % i 2020. I praksis har man sett at flere kommuner oppveier dette ved å korrigere beregningsgrunnlaget for slike eiendommer, så om endringen får noen praktisk betydning gjenstår å se.

I forbindelse med kommunesammenslåinger er det behov for samordning av eiendomsskatt i slike sammenslåtte kommuner. Det er foreslått en rekke overgangsbestemmelser for slik samordning, herunder er fristen for utskriving i slike tilfeller utsatt til utløpet av juni, antagelig inspirert av nederlaget for Oslo kommune i eiendomskattesaken i Høyesterett.

Maksimal sats for kommunal eiendomsskatt på næringseiendom opprettholdes til 0,7 %.

Avvikling av NOK 350-grensen for innførsel av varer

Innførsel av varer med verdi under NOK 350 er i dag fritatt for merverdiavgift, særavgifter og toll. Innenlands omsetning avgiftsberegnes derimot fra første krone. Fritaket for merverdiavgift og særavgifter utgjør dermed en konkurransefordel for utenlandske selgere av småvarer, og bidrar til at det norske markedet ikke er nøytralt.

Regjeringen foreslår derfor at dagens fritak for merverdiavgift og særavgifter ved innførsel av varer med verdi under NOK 350 avvikles. Avviklingen vil innebære at det nå skal betales merverdiavgift og eventuell særavgift på slike lavverdiforsendelser fra første krone, uavhengig av om leverandøren selger varen i merverdiavgiftsområdet eller sender den til mottaker i merverdiavgiftsområdet.

Regjeringen legger opp til en forenklet registrerings- og rapporteringsordning, der ansvaret for å beregne og betale merverdiavgiften legges på den utenlandske selgeren eller formidleren (markedsplassen, plattformen mv.). Ordningen skal gjelde for inntil NOK 3 000. For forbrukere innebærer denne ordningen at merverdiavgiften er inkludert ved selve kjøpet.

Samtidig foreslår imidlertid Regjeringen at varer som inngår i den forenklede ordningen med verdi inntil NOK 3 000 ikke lenger skal ilegges toll. Næringsmidler (mat, drikke etc.) er imidlertid foreslått holdt utenfor den forenklede ordningen, slik at tollfritaket i første rekke kun vil gjelde for innførsel av klær og andre tekstiler, som har tollsats 10,7 %.

Regjeringen tar sikte på at den forenklede ordningen kan innføres 1. april 2020. For næringsmidler som holdes utenfor den forenklede ordningen fjernes NOK 350-grensen fra 1. januar 2020.

Finansskatten

Regjeringen har i en egen omtalesak kommentert at en ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet, og bør avklares før en eventuell innføring av en ny finansskatt. Departementet vil på denne bakgrunn avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til prosessen knyttet til like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart.

Ekspertutvalgets utredning av én felles merverdiavgiftssats

Finansdepartementet oppnevnte 18. januar 2019 et ekspertutvalg som skulle vurdere en enklere merverdiavgift med færre satser. Utvalget har foreslått at dagens reduserte satser og fritak avvikles, og at det innføres én felles merverdiavgiftssats.

Finansdepartementet har mottatt om lag 150 høringsinnspill til ekspertutvalgets forslag. Finansdepartementet vil derfor i første omgang gjennomgå og vurdere innspillene som har kommet i høringsrunden, og Regjeringen vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter.

Vi understreker at forslagene til endringer som er redegjort for over ikke er endelig vedtatt. Som vanlig må de vedtas av Stortinget, men siden den sittende regjeringen er en flertallsregjering, er sjansen for endringer mindre enn ellers.

NextPrevious

Anchor link copied.

Report Abuse

If you feel that the content of this page violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.