Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en tverrfaglig, felles satsing mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Statsforvalteren i Trøndelag er koordinator for arbeidet her i fylket.
Jordbrukslandskapet er skapt gjennom bosetting og bruk av landskapet gjennom flere tusen år. Her finnes gravhauger, bygninger, steingjerder og ferdselsveier. Her er åkrer, slåttenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier. Helheten av tun, innmark og utmark inneholder store kulturhistoriske og biologiske verdier. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes. Her er selvsagt bonden den viktigste aktøren!
Levende jordbruk over hele landet gir Norge verdifulle og innholdsrike kulturlandskap. De utvalgte kulturlandskapsområdene viser mangfoldet av og særpreget til ulike typer jordbrukslandskap i landet vårt.
I dag er det 46 områder i Norge som er valgt ut som Utvalgte kulturlandskap. I Trøndelag er sju områder plukket ut. Hvert område har sitt særegne landskap. Folkene som lever her tar vare på naturmangfold, kulturhistorie og jordbruksdrift gjennom tradisjonelle bruksmåter og vår tids bygdeliv.
For hvert områder er det opprettet samarbeidsgrupper mellom kommunene, grunneiere og andre. Områdene forvaltes av kommuner etter egne forvaltningsplaner og årlige retningslinjer.
Trøndelag har en tilskuddramme som årlig ligger mellom mellom 600.000– 900.000 kroner pr. utvalgte område. Pengene går til utviklingstiltak og investeringer, og ofte skjer tildelingen gjennom samfinansiering med andre tilskuddsordninger.
Kartet til venstre er utarbeidet av Miljødirektoratet.
La oss ta en titt på de sju områdene i Trøndelag
Du finner de utvalgte kulturlandskapene i kommunene Leka, Lierne, Frosta, Ørland (med to områder), Midtre Gauldal og Oppdal.
Frostating utvalgte kulturlandskap
Frostatinget og Frostatingsloven, landets eldste tingsted og landets eldste lovverk, setter området i en historisk særstilling i Norge.
Her finner du et rikt biomangfold i fjærekantene, i strandenger og på strandberg, i skoger og dammer.
Grønnsakdyrkingen, sammen med korn- og noe grasproduksjon, omkranser spredt gårdsbebyggelse med trønderske firkanttun.
Foto: Steinar Johansen, Trøndelag fylkeskommune.
Flere bilder fra Frostating utvalgte kulturlandskap
Flere kilometre av Frostastien går gjennom området.
Langs Frostastien er det satt ut informasjonsoppslag.
Gammel naust som kan representere fiskebonden.
Utsikt fra beite i Hogstadskogen med utsikt sørover i området og mot Logsteinhåmmeren
Låvebrua på Midtre Hogstad. Alle foto: Kari Kolle, Statsforvalteren i Trøndelag.
Austrått utvalgte kulturlandskap
De eldste sporene av jordbruksdrift i Ytre Fosen, en bygdeborg fra folkevandringstiden og gravminner fra bronsealder og jernalder, vitner om at Austrått har hatt svært gammel bosetting.
Gården Austrått er en av de eldste herregårdene i Norge, og renessanseborgen et av Norges mest markante byggverk fra føydalsamfunnet. Strått er et gammelt jordbrukslandskap er det er funn som viser landbruksbasert aktivitet tilbake til sen steinalder.
Austrått gård dukker opp i kildene som herresete om lag 1020. En annen særegenhet er myrlandskapet som er kraftig preget av mange hundreår med torvuttak helt til 1950-tallet. Nærheten til flere fuglefredningsområdet gjør at jordbrukslandskapet er også svært viktig som opphold- og rasteområde for fuglelivet
Landbruksarealene er i drift med produksjon av melk, korn og grønnsaker og sau- og hestehold.
Foto: Ørland kommunes arkiver.
Flere bilder fra Austrått utvalgte kulturlandskap
Austråttborgen er et velkjent landemerke i Ørland. Dette renessanseslottet, som ble bygget av fru Ingers oldebarn, Ove Bjelke, ble innviet i 1656. Kjernen i anlegget er gårdens kapell fra 1100-tallet. Foto: Daniel Johansen.
Beiting i Hovstadsfjæra er også viktig for at biologisk mangfold skal bli ivaretatt
Foto: Kari Kolle, Statsforvalteren i Trøndelag
Sommerfjøset ved Austråttborgen, fotografert fra tårnet, fra mellomkrigstida. Eier av foto: Erna Berg Steen.
Tarva utvalgte kulturlandskap
Kystlyngheiene er brukt på tradisjonelt i et tidsspenn på over 4000 år, med brenning og utegangerdrift med sau.
I dag beiter over 700 sau på øygruppa. Storfe går også ute hele året, med tilleggsfôring gjennom vinteren.
Verdifulle arkeologiske kulturminner og krigsminner fra 2. verdenskrig preger også landskapet.
Flere bilder fra Tarva utvalgte kulturlandskap
Besøkende på Tarva, her på vei fra ferjeleiet mot Tarva gård, bli med oss på tur!
Kystlynghei i pionerfase, etter lyngbrenning blir det gode helårs lyngbeiter for utgangersauen i dette området.
Utgangersau på beite. Alle foto: Eva Dybwad Alstad, Statsforvalteren i Trøndelag.
Kystlyngheiene på Tarva trues av gjengroing med sitka, men sitkabestanden du ser på bildet her er når fjernet. Utvalgt kulturlandskap forplikter – landskapet må pleies. Foto: Laila Marie Sorte, Statsforvalteren i Trøndelag.
Leka utvalgte kulturlandskap
Det er Skei og Skeisnesset som utgjør Leka utvalgte kulturlandskap.
På Skeisnesset finnes store kystlyngheier, artsrike slåtteenger, rikmyrer, strandenger og naturbeitemark. Her finner vi også mange rødlistede plantearter og fugler.
Vestre del utgjør Skeisneset fuglefredningsområde. På Skei troner Herlaugshaugen fra vikingtid, en av Norges største gravhauger. Her er også steinalderboplasser og mange særprega gravrøyser.
Foto: Erik Stenvik.
Flere bilder fra Leka utvalgte kulturlandskap
Karakteren for området er kystlyngheilandskap som i tillegg har store geologiske og botaniske kvaliteter. Kystlyngheia skjøttes gjennom tradisjonell lyngbrenning.
Herlaughaugen byr på en stor blomsterprakt og rikt biologisk mangfold og blir vedlikeholdt med slått og beiting. Dermed er den både et fysisk og et biologisk kulturminne
Ivarhallaren gir utsikt til lyngheier, artsrike strandenger, våtmarksområdet Valan og til Skeisnesset fuglefredningsområde. Det er flere kilometer med tilrettelagte turstier i området.
Herlaugshaugen er et av landets største monument fra vikingetid og sagaen knyttet haugen til Kong Herlaug.
Innenfor Skeisneset er det registrert ca. 50 gravrøyser av ulik størrelse og bosetting fra steinalderen.
Beiting er viktig for å opprettholde biologisk mangfold og hindre gjengroing. Området beites derfor både med ungdyr og utgangersau.
Alle foto: Anders Mona, Statsforvalteren i Trøndelag.
Klevgardan utvalgte kulturlandskap
I dalsida vest i fjellbygda Oppdal i Trøndelag ligger Klevgardan, med tradisjonelle gardsbygninger, husmannsplasser og setre.
Landbruksdrifta er basert på sau og storfe, delvis økologisk og med den tradisjonelle kurasen sidet trønderfe
Kalkrike bergarter og varmt og tørt lokalklima i sørhellingene gir et stort artsmangfold, særlig knyttet til tørrbakkeflora og blomsterelskende insekter.
Flere bilder fra Klevgardan utvalgte kulturlandskap
Liabø øverst i Klevgardan. I dette tunet er det ni bygninger. I enden av vegen ser vi fjøset fra 1860 og to stabbur som ble reist i 1835.
Utsikt fra Liabø i Klevgardan.
Huset på Nedre Kletthammer i Klevgardan ble satt opp tett inntil bergveggen i 1870, med rester fra den gamle bygningen på gården som ble tatt av det store snøraset i 1868. Det finnes trolig bare to slike hus i Norge i dag, dette i Klevgardan og et lignede ved Storfjorden på Sunnmøre.
Alle foto: Bjørn Ragnbu, Statsforvalteren i Trøndelag.
Seterdalene i Budal utvalgte kulturlandskap
Seterdalene i Budal sør i Trøndelag dekker et stort areal, og er lite preget av moderne tekniske inngrep. I seterdalene drives det fortsatt aktiv setring.
Her finnes spor etter årtuseners bruk, i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer, seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter.
Tradisjonen med utmarksslått har levd lenge i Budal, og holdes i hevd i noen områder.
Foto: Eva Dybwad Alstad.
I seterdalene i Budalen er det fremdeles aktiv melkeproduksjon og seterdrift i sommerhalvåret.
Gamle bygninger og setervoller som er i bruk, gir landskapet et særpreget uttrykk som vi sjelden kan se i dag. Foto: Eva Dybwad Alstad, Statsforvalteren i Trøndelag.
Ikke mye har endret seg på Hiavollen siden 1945.
Dyrene og folkene er nye, men landskapet skjøttes på samme vis med seterdrift og melkeproduksjon hver sommer. Foto: Oscar Puschman.
Kvelia utvalgte kulturlandskap
Flere bilder fra Kvelia utvalgte kulturlandskap
Hva skal til for å bli utvalgt kulturlandskap?
Ved utvelgelsen av områder er det et prinsipp at grunneierne i området selv skal ønske at området blir utvalgt. Det er derfor frivillig å bli et Utvalgt kulturlandskap i jordbruket.
Grunnleggende for valg av områder er at:
- de i størst mulig grad har både store biologiske verdier og store kulturhistoriske verdier
- det er realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold
Områdene er videre valgt ut fra følgende kriterier:
- helhetlige landskap
- kontinuitet og tidsdybde
- representativitet eller særpreg
- formidlingsverdi