Planlegging etter plan- og bygningsloven
Planlegging skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige felles verdier og grunnleggende levevilkår for ulike grupper innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. I planprosessene blir det lagt vekt på en åpen holdning, innsyn og medvirkning.
Planlegging etter plan- og bygningsloven stiller en rekke krav.
Krav til planleggingen gitt direkte i loven:
- prinsippet om universell utforming
- hensynet til barn og unges oppvekstvilkår
- estetisk utforming av omgivelsene
- i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap med mer
- byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen
- langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal det i kommuneplanen fastsettes en byggeforbudsgrense på inntil 100 meter
- sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
- fremme befolkningens helse og motvirke sosiale forskjeller
- ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer, herunder gjennom løsninger for energiforsyning, areal og transport
- fremme samfunnssikkerhet ved å forbygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur med mer
- legge til rette for helhetlig forvaltning av vannets kretsløp, med nødvendig infrastruktur
Generelle utredningkrav gitt direkte i loven:
- krav om planprogram ved varsling av planoppstart for alle planer som alltid skal konsekvensutredes
- ved offentlig ettersyn skal alle planforslag ha en planbeskrivelse som bl.a. beskriver planens virkninger og forholdet til rammer og retningslinjer som gjelder for området
- krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging
Forskrifter etter plan- og bygningsloven:
- forskrift om kart, stadfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister, 26.06.2009
- forskrift om konsekvensutredninger 22.06.2017
- forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven, 01.01.2018
Sektormyndighet
Hos Statsforvalteren er flere av fagavdelingene sektormyndighet. Det betyr at de skal ivareta ulike nasjonale interesser. For eksempel skal landbruksavdeling se til at viktige landbruksinteresser ivaretas, mens klima- og miljøavdelingen passer på viktige miljøinteresser. Også en del andre statlige organisasjoner er sektormyndighet.
Dialog og involering sikrer tidlig kjennskap til føringer, noe som gir økt forutsigbarhet og effektivitet. Det gir dessuten tid til å vurdere gode alternative løsninger i tråd med sentrale føringer.
Etter at administrasjonen i kommunen har gjennomført en grundig planprosess, hvor det også er lagt til rette for innspill og medvirkning, er politikerne klare til å fatte en endelig beslutning. Med det endelige planvedtaket peker politikerne ut samfunnsutviklingen i kommunen for de kommende årene.
Hva skjer om noen har innsigelse til planene?
Ordningen med innsigelse skal sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser, og andre vesentlige interesser, blir ivaretatt i kommunale planer. Adgangen til å fremme innsigelse omfatter bare viktige konfliktsaker som ledd i planprosessen, etter at ordinær medvirkning er gjennomført.
Innsigelsesordningen må ikke forveksles med klageordningen. Klage gjelder bare for reguleringsplaner, og er bare aktuelt der kommunen selv har truffet planvedtak med rettsvirkning.
Statlige sektormyndigheter, Fylkeskommunen og nabokommuner kan fremme innsigelser til kommunale planer.
Dersom det blir fremmet en innsigelse skal den være godt begrunnet. Et argument kan være at saken ikke er godt nok belyst, og at det foreligger behov for ytterligere kunnskap. Et annet argument kan være at kommunen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til nasjonale interesser i sine planer.
Hva skjer om det ikke er mulig å bli enig?
Målet er at mest mulig skal løses lokalt. Partene blir derfor innkalt til et meklingsmøte hos Statsforvalteren. Under mekling er ikke statsforvalteren bundet av eventuelle innsigelser fra sine egne sektormyndigheter, og statsforvalteren kan dermed søke løsninger på tvers av disse. Dersom meklingen ikke fører frem oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Departementet vil da ta et initiativ til et møte og en befaring. Til slutt er det statsråden som tar den endelige avgjørelsen. De fleste innsigelsessaker løses lokalt.
Da kan man puste lettet ut, eller?
Vel, en plan er en god plan om man følger den. En god plan blir dårligere om man uthuler den. Planer er bindende dokumenter som skal sikre forutsigbarhet. Likevel vil det være slik at man ikke kan forutse absolut alt – til tross for gode planprosesser. Da kan man gjøre unntak fra planen, det kalles å dispensere. Dispensasjoner er noe som skal skje unntaksvis.
La oss ta et tenkt tilfelle
La oss si det foreligger en godkjent plan for et område som beskriver bruk og utnytting av området. Så dukker det opp en situasjon hvor man likevel ønsker å gjennomføre tiltak, som ikke er helt i tråd med den vedtatte planen. Da må det søkes om dispensasjon.
To vilkår må være oppfylt for at man kan gi dispensasjon
- Tiltaket man ønsker å gjennomføre må ikke føre til at hensyn bak planen, eller hensyn bak plan- og bygningsloven, blir satt vesentlig til side
- Fordelene ved dispensasjon må være klart større enn ulempene
Veldig forenklet kan man si at det er lettere å gi dispensasjon til å bygge nærmere nabogrensa på fire meter, enn det vil være å dispensere i et friområde for å etablere en industrivirksomhet. Dersom kommunen vurderer å dispensere og dette berører saksområde til regionale eller statlige myndigheter så skal disse høres.
En reguleringsplan er en måte å styre utviklingen av et område på, innenfor de rammene som legges i en overordnet plan. En reguleringsplan slår fast hvordan et område skal brukes. Dette gjør med ved å lage et kart der de planlagte byggetiltakene tegnes inn, og med det som kalles reguleringsbestemmelser.
Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer på utforming av området. Som for eksempel hvor stort eller høyt du kan bygge, eller maksimal takvinkel – for å nevne noen eksempler. Som med kommunenes overordnede planer er det viktig også i reguleringsplaner å få innspill fra kommunens innbyggere. De kan komme med innspill og synspunkter helt i oppstarten av planarbeidet, eller helt i slutten når planen legges ut til offentlig ettersyn.
Da kan Olsen klage!
Klagen fra Olsen skal behandles av det organet i kommunen som vedtok planen, som oftest er det kommunestyret. Dersom kommunen tar klagen til følge slutter saken her. Men om kommunen bare delvis, eller ikke, tar klagen følge sendes saken til Statsforvalteren for klagebehandling.
Da kan tre ting skje
- Statsforvalteren lar være å ta klagen til følge (gir planmyndigheten/kommunen medhold)
- Klager får helt eller delvis medhold
- Eller Statsforvalteren opphever kommunens vedtak og sender saken tilbake til kommunen for ny behandling der
Statsforvalteren har ikke myndighet til selv å gjøre endringer i en vedtatt reguleringsplan. Det Statsforvalteren kommer frem til i sitt vedtak er endelig. Det betyr at man ikke kan klage på Statsforvalterens vedtak.
Credits:
Laget med bilder av Diego PH - "The focus" • Erwan Hesry - "Traffic light" • Alvaro Reyes - "I work in a software company designed and structured an app for field staff. That day we made a tour of our flow and could not miss a shot of our work :)" • John-Mark Smith - "They just wanted to have a cute family photoshoot, so we went to the forest… and, well, they are so cute, that I don’t have words to describe it"