Hvert år gjøres det en rekke tiltak i og langs vassdrag. Ofte skjer dette som følge av et "behov på land", for eksempel et byggetiltak eller et tiltak i landbruks- eller skogsbruksøyemed.

De aller fleste tiltakene i vassdrag er søknadspliktige og trenger en tillatelse. Der et tiltak gjennomføres uten at det er søkt om tillatelse, er det en stor risiko for at det kan oppstå et etterspill. En tillatelse gis enten fra vannressursloven (Norges vassdrags- og energidirektorat), plan- og bygningsloven (kommunene), forurensningsloven (statsforvalteren) og/eller laks- og innlandsfiskeloven (statsforvalteren eller fylkeskommunen). Generelt skal tiltak være godkjent etter plan- og bygningsloven før behandling etter annet lovverk iverksettes. Som et minimum bør det foreligge en uttalelse fra kommunen som avklarer forholdet til gjeldende planer og til plan- og bygningsloven.

Betyr det at for eksempel landbrukstiltak i vassdrag er søknadspliktig?

Ja, i hovedsak - vi forklarer hvorfor!

Aktsomhetsplikt

Regelen om forvalteransvar og aktsomhetsplikt presiserer at enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe for allmenne eller private interesser i vassdraget.

Den samme regelen sier at vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for menneske, miljø og eiendom. Slike krav kan for eksempel være at de gjennomføres når det er til minst ulempe for fisk og elvemusling. Bestemmelsen om konsesjonspliktige tiltak gir en hovedregel om at ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget uten konsesjon.

Kantvegetasjon

Vassdragsmiljøet er også ivaretatt gjennom regelen om kantvegetasjon, som sier at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.

Kantvegetasjonen skal være så bred at den opprettholder økologisk funksjon. Se NVE veileder nr 2/2019 for mer informasjon.

Lukking av bekker

Åpne bekker med kantvegetasjon er også et viktig levested for dyr og planter, som blir borte om en bekk lukkes. Åpne vannveier er også viktig for flomdemping med effektivt mottak og bortføring av ekstra vann ved flom. Lukking av bekk er lite ønskelig og er derfor et søknadspliktig tiltak.

Om uttak og utfylling av masser/sikringstiltak

I mange vassdrag avsettes store mengder løsmasser fra naturlig prosesser i elva. Massene kan representere en verdifull ressurs for ulike bygge- og anleggsformål. I mange tilfeller kan det også være ønskelig å ta ut masser for å forebygge flom- og erosjonsskader (hindre at elva eller bekken tar seg nytt løp).

På den annen side er massetransport i elvene en naturlig prosess, som gir leveområder i bunn og bredder for elvelevende dyr og planter. Uttak eller utlegging av masser kan påvirke prosessen og vassdragsmiljøet, slik at for eksempel gyte- og leveområder ødelegges, og fiskeunger dør. Det kan også forverre flom- og erosjon. Selv tiltak som er ment å hindre flom og erosjon, kan gi motsatt effekt hvis de gjennomføres på feil måte. Derfor er denne typen tiltak søknadspliktige.

Reguleringsplan kan erstatte konsesjon etter vannressursloven (§ 20) for slike tiltak. Forutsetningen er at virkningene tiltaket vil ha for allmenne interesser er godt nok opplyst, og at bestemmelser til reguleringsplanen kan ivareta de hensynene som vannressursloven skal ivareta. Laks- og innlandsfiskeloven samordnes ikke på samme måte med plan- og bygningsloven og må meldes separat (med unntak av ved konsesjonsbehandling, vannkraftregulering mv.).

Eksempel på søknadsplikt

Hva menes med allmenne interesser?

Illustrasjonsvideo: Tom Fisk, pexels.com

Det er i hovedsak ideelle eller ikke-økonomiske interesser. Eksempler kan være fiskens frie gang, alminnelig vannforsyning, allmenn ferdsel, biologisk mangfold, friluftsliv, hensyn til flom og skred, kulturminner, landskapsverdier med videre. Private interesser kan anses som en allmenn interesse dersom de samlet sett får betydning for mange mennesker.

Selv et lite tiltak kan være søknadspliktig

Selv små tiltak kan være søknadspliktige. Ved tiltak i vassdrag som vurderes som små eller begrenset (f.eks. mindre uttak av masser eller bekkelukking, som tilsynelatende ikke har noen negative virkninger for allmenne interesser, og som dermed kanskje kan gjennomføres uten konsesjon etter vannressursloven), må tiltakshaver særlig påse at naturmangfold, gyteområder for fisk og erosjon- og flomforhold er kjent, slik at de kan tas hensyn til.

Alle typer uttak, flytting, lagring og fylling av masser i vassdrag, kan også være søknadspliktig etter forurensnings- og avfallsregelverket. Les mer om det i denne veilederen fra Miljødirektoratet.

Et godt råd til slutt

Vi anbefaler alltid å melde fra om alle planlagte tiltak i bekker, elver og vann. Da kan du få veiledning om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. Kontakt gjerne kommunen, som kan veilede deg videre avhengig av sak.