Loading

Skjermbruken blant de minste øker Over halvparten av småbarnsforeldrene ønsker konkrete anbefalinger for hvor mye tid barna får bruke foran skjermen. Det viser en undersøkelse Journalen har gjort.

Av Silje Haugen Myrseth, Live Johanna Øverhaug og Adel Dridri

Hjemme hos familien Hagenes Knudsen på Sørumsand bærer både hus og hage preg av at husholdningen har fått to nye medlemmer. I den lille hagen finner man både trampoline og lekehus, og en liten grønn sparkesykkel står pent parkert foran inngangspartiet.

Inne i huset har stuen, som normalt har vært et oppholdssted for de voksne, blitt omgjort til et provisorisk lekerom for Alva (6 mnd) og Linnea (2 ½ år). Som i alle småbarnshjem ligger lekene strødd som små fallgruver utover gulvet, og diverse spill er stablet fra gulv til tak. I det ene hjørnet har Linnea et eget lite kjøkken komplett med både vask og komfyr. Hun sitter på gulvet og trykker ivrig på en iPad, mens pappa følger med.

– I vår familie er vi opptatt av å ha et bredt og variert utvalg av aktiviteter, der skjerm er én av dem, forteller mamma, Thea Knudsen.

LEK: Den lille familien fra Sørumsand er veldig bevisst på barnas skjermbruk, og bruker mye tid på å leke å sammen. Foto: Live Johanna Øverhaug.

Familien på Sørumsand er ikke den eneste småbarnsfamilien som bruker iPad til lek og underholdning. 77 prosent av barn i alderen 1-4 år tilgang til nettbrett hjemme. Det viser en undersøkelse fra Medietilsynet fra 2018.

Thea Knudsen jobber i barnehage og mener dette har bidratt til at hun og samboeren Alexander Hagenes har vært bevisst barnas skjermbruk helt fra starten.

Da Thea og Alexander flyttet inn i huset på Sørumsand, bestemte de seg blant annet for å lage en egen TV-stue i andre etasje.

– Da vi tidligere hadde hatt TV-en i stua var det så lett å sette seg ned foran skjermen med middagen og bli sittende i mange timer, uten at man merker det. Med en egen TV-stue ble TV-tittingen noe vi aktivt måtte oppsøke, forteller Alexander.

Da TV-en nesten aldri ble brukt, kvittet de seg like greit med den.

– Vi strømmer uansett det vi vil se på iPaden og har ikke behov for TV, sier Thea.

Sprikende anbefalinger

Allerede før barnet er ti dager gammelt, er skjermbruk en av tingene helsestasjonene snakker med de nybakte foreldrene om. Da er fokuset hovedsakelig på foreldrenes egen skjermbruk. Et lite barn sover veldig mye, og det er derfor desto viktigere at mor og far har fokus på barnet og ikke skjermen når barnet er våkent.

– Ofte står TV-en på i bakgrunnen når vi er på hjemmebesøk hos barnefamilier. Det forteller Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere.

– Det er nesten som de ikke registrer det selv, så vi må spørre foreldrene om det er greit at de slår av TV-en mens vi er der. Og så sier vi at det egentlig er fint at TV-en ikke står på hele tiden når du har fått barn, forklarer hun.

Swang peker på hvor viktig samspillet mellom barn og foreldre er, og at en skjerm ikke kan erstatte det samspillet.

– Barn er helt avhengig av respons for normal utvikling, og når den responsen uteblir så tar barn skade. Det gjelder særlig barn under to år, sier Swang.

SAMSPILL: Mamma Thea leker med seks måneder gamle Alva. Foto: Live Johanna Øverahug.

I dag har norske myndigheter konkrete anbefalinger til småbarnsforeldre om fysisk aktivitet, søvn og ernæring for barna. Men nå det kommer til skjermbruk er anbefalingene vage. I veilederen “Små barn og skjermbruk - en god start” gir Medietilsynet råd om å være til stede med barnet - også på skjermen. Også Barne- ungdoms- og familiedirektoratet oppfordrer foreldre til å involvere seg i barnas mediebruk. De skriver på sine hjemmesider:

“Det er du som bestemmer når barnet ditt er klart for å se på tv eller bruke andre medier. Det er også du som bestemmer hvor mye tid de får lov til å bruke på det. Det er mange meninger om mediebruk, men dere vet selv best hva som fungerer for deres familie.”

– Små barn under to år har faktisk ikke har tid til å være på skjerm.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er derimot strengere, og mener at barn under to år ikke bør ha noe skjermtid i det hele tatt. Rapporten kom i 2019, og har mottatt både støtte og kritikk for det enkelte mener er en for restriktiv anbefaling. Ann Karin Swang sier hun stiller seg bak anbefalingene til WHO.

– Vi pleier å si at små barn under to år har faktisk ikke har tid til å være på skjerm, fordi de ikke har tid til å sitte stille. De skal leke, utforske og være i bevegelse. Det er veldig viktig for utviklingen både psykisk og fysisk, forklarer Swang.

Digitalt dop

– Forskjellige typer skjerm stimulerer belønningssenteret i hjernen. Det forteller barne- og ungdomspsykolog og professor ved Universitet i Tromsø, Willy-Tore Mørch.

Han understreker at når barna blir eldre, blir det etter hvert umulig å unngå å bruke skjerm, nettopp fordi mye av dagliglivet er knyttet til skjermbruk.

Blant barn mellom fem og åtte år, har 93 prosent tilgang på nettbrett, sammenlignet med 77 prosent av de yngre barna. Når barna får mer naturlig tilgang til skjermene, er det foreldrenes oppgave å regulere bruken, mener Mørch.

– Det å se på bilder på skjerm produserer dopamin, og da produserer kroppen enda mer dopamin. Det blir en slags avhengighet ut av det som kan sammenlignes med rus- og spillavhengighet.

Hjemme i Sørumsand forteller Thea Knudsen og Alexander Hagenes at de har merket denne selvforsterkende effekten på datteren Linnea. Jo mer Linnea bruker iPaden, desto mer spør hun etter den.

– Hun er også mye mer interessert i iPaden hvis den ligger fremme på bordet. Vi oppbevarer den ofte inne i skapet, når den er ute av syne glemmer hun den ofte, forteller Alexander.

Pappa Alexander Hagenes følger med når Linnea (2 ½ år) sitter på iPaden. Den brukes til spill, film og barne-TV, men YouTube får hun ikke være på. – YouTube har ikke noe som kan tilføre henne noe positivt som toåring, sier mamma Thea Knudsen. Foto: Live Johanna Øverhaug.

Digital barnevakt

Stort sett sitter mamma eller pappa sammen med Linnea når hun bruker iPaden. Da kan de snakke med henne om det hun ser på skjermen og hun er ikke alene hvis hun ser noe skummelt eller ubehagelig.

Men når pappa er på jobb på oljeplattform og mamma er alene med begge barna, synes mamma Thea det er fint å ha iPaden tilgjengelig når hun legger lillesøster Alva. Da sitter Linnea og spiller et spill eller ser på en film de har sett på sammen tidligere.

– Det får henne til å bli rolig og jeg er trygg på at hun ikke klatrer opp på kjøkkenbenken eller går ut. Hadde jeg vært alenemamma på fulltid, hadde nok iPaden blitt brukt mer, sier Thea.

Hun synes det er lettere å ty til lettvinte løsninger når hun er sliten.

– Men jeg tenker også at man må ta seg tid til å leke. Jeg senker ambisjonene på middagsfronten for å være mer med barna, fortsetter hun.

For de fleste småbarnsforeldre kan skjermtid være et behagelig “barnevaktsystem”. Skjermen blir hovedsaklig brukt på ettermiddagen, ifølge en spørreundersøkelse Journalen har gjort. Det vil si etter at barna er hentet i barnehagen og middagen skal lages, klesvasken henges opp og kanskje hunden luftes. Altså en periode på døgnet hvor foreldre må få unna alt praktisk før man kan hygge seg sammen som en familie.

Fra Journalens spørreundersøkelse om små barns skjermbruk. Det har vært mulig å velge flere svaralternativer på spørsmålet.

Willy-Tore Mørch mener at skjerm som barnevakt er et utbredt fenomen, og at selv om det i noen tilfeller kan være nyttig for foreldrene, så er det viktig å unngå dette hos de aller minste barna.

– Hvis de minste skal bruke en skjerm, bør foreldrene være med barna. Ha samspill og interaksjon med ungene. Snakk om hva som foregår på skjermen, få barna til å fantasere om det. Da kan skjermen bli et middel for samspill mellom dem, og kan ha en positiv virkning i stedet for at barnet sitter passivt og stirrer i skjermen, forklarer Mørch.

Skjermen stjeler tid

Selv om Linnea bare er 2 ½ år er hun rask til beins, og har det travelt med å vise frem alle de spennende lekene sine. Hun er spesielt stolt over lekehuset sitt og nøler ikke med å invitere “gjester” på besøk.

– Både trampolinen og lekehuset er nytt. Vi forsøker å gjøre hagen så attraktiv som mulig for barna, slik at de også skal syns det er gøy å leke ute, forklarer Thea Knudsen.

LEKEHUS: Linnea (2 ½ år) akkurat fått eget lekehus i hagen på Sørumsand.

Fysisk aktivitet og læring gjennom lek er viktig for at barns psykiske og fysiske utvikling. Faren med skjermbruk for de aller minste, er hva tiden man bruker på skjerm går på bekostning av. Det mener barne- og ungdomsspykolog Lars Wichstrøm. Han er leder for forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som skal gi økt kunnskap om barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.

– Det viktigste er hva de går glipp av. Noe av det barn må lære seg er disse fine, små kodene for sosialt samspill. Samtidig må de trene på å være kreative, og å holde ut uten stimuli. Dette får man ikke trent på når man bare er passiv mottaker og ser inn i en skjerm, forklarer Wichstrøm.

Wichstrøm mener det viktigste man kan gjøre som forelder er å begrense tiden som brukes på skjerm. Blir bruken for stor, er det vanskeligere å kompensere.

Mye skjermtid når barnet er fire år gammelt, henger sammen med lavere emosjonell forståelse når barnet er blitt seks år. Det viser en studie gjennomført av Tidlig trygg i Trondheim. Postdoktor ved psykologisk institutt på NTNU, Věra Skalická, har sammen med Wichstrøm bidratt til studien. Hun presiserer at det er snakk om en overdreven bruk av skjerm, altså mer enn én til to timer hver dag.

– Et moderat skjermbruk går fint, men det er negativt når skjermen brukes som barnevakt, sier Skalická.

I likhet med helsesykepleier Ann Karin Swang, er Skalická opptatt av samspillet mellom barn og voksen. Barnet lærer av den voksnes reaksjoner, ansiktsuttrykk og stemmebruk. En viktig del av denne samhandlingen handler om å korrigere språk og uønsket atferd.

I Journalens spørreundersøkelse, svarer 72 prosent av småbarnsforeldrene at barnet bruker skjerm til å se på barne-TV. 45 prosent oppgir at barnet bruker skjerm til spill, og 38 prosent sier at skjermen brukes til læring.

Fra Journalens spørreundersøkelse om små barns skjermbruk. Det har vært mulig å velge flere svaralternativer på spørsmålet.

Det er mange ulike måter å bruke skjermen på, og det finnes en rekke pedagogiske programmer og apper for barn. Likevel påpeker Skalická at selv om disse kan gi barn bedre ordforråd, får ikke barna nødvendigvis bedre språk av den grunn.

– På skjermen er det ingen som korrigerer barnet, og selv om barnet har lært et ord, lærer ikke barnet å snakke riktig av skjermen, forteller Skalická.

IPAD: I utgangspunktet får Linnea (2 ½ år) kun lov til å bruke iPad på ettermiddagen. Da går det som oftest i interaktive spill og barne-TV.

Føre-var-prinsippet

Det forskes fortsatt lite på hva slags konsekvenser skjermbruk har for de aller minste. Samtidig har det aldri før vokst opp en så “digital” generasjon som akkurat nå. I 2018 hadde 26 prosent av barna i alderen 5 til 8 år egen smarttelefon. Til sammenligning gjaldt dette kun 12 prosent av barna i samme aldersgruppe i 2014. I aldersgruppen 9-12 år, økte andelen fra 73 prosent til 92 prosent i samme tidsperiode, ifølge Medietilsynet.

– Det mangler forskning på de yngste og generelt på effekter av bruk av skjerm. Det kommer nok etter hvert, men det er ingen data per nå der man kan slå i bordet og si: Dette er skadelig. Likevel kan man utrede og si noe om skadepotensialet, sier professor i barne- og ungdomspsykologi Willy-Tore Mørch.

Mørch mener at man, på bakgrunn av det vi allerede vet om barns psykologi og kognitive og motoriske utvikling, burde følge føre-var-prinsippet.

– Vi vet jo mye om tilknytningsproblematikk og utviklingen av kognitive funksjoner, og jeg mener jo at for de helt små barna bør bør man ikke ha skjermtid i det hele tatt, sier Mørch.

Når WHO i sin rapport anbefaler ingen skjermtid for barn under to år, tar de utgangspunkt i et føre-var-prinsipp. Likevel finnes det ingen lignende råd fra norske myndigheter.

I veilederen “Små barn og skjermbruk - en god start” fra Medietilsynet legges det vekt på at foreldre må være til stede med barna på nett, men den tar i liten grad for seg selve tidsbruken. Samtidig av ekspertene Journalen har snakket med, enige om at norske anbefalinger burde følge WHOs retningslinjer.

– For så vidt er det feigt. Det hadde vært trygt å forholde seg til WHOs retningslinjer, mener Lars Wichstrøm.

Opp til foreldrene

Over halvparten (53 prosent) av foreldrene som ble spurt i Journalens undersøkelse svarer at det burde finnes konkrete anbefalinger om hvor mye skjermtid små barn burde ha. Medietilsynet påpeker at vi lever i en “skjermverden” og det er ikke alltid lett å hvilke kjøreregler man skal ha for barna.

Fra Journalens spørreundersøkelse om små barns skjermbruk.

– Medietilsynet gir råd og veiledning, men ikke regler. Det viktigste er å finne en balanse. Det er foreldrene som kjenner barna sine best, og er derfor best i stand til å vurdere hvor mye skjermtid som er greit, forklarer Thomas Haugan-Hepsø i Medietilsynet.

I mars arrangerte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad åpne møter for å skape debatt rundt temaet barn og skjermbruk. Han har tidligere uttalt at barn og unge har en ekstrem tilgang til skjermer.

Ropstad skriver i en e-post til Journalen at det er få områder som er så preget av dilemmaer som barn og unges digitale hverdag.

– Barn skal leke og utfolde seg sammen med foreldrene sine og med vennene sine. Tilstedeværelse, fysisk aktivitet og samhold er den beste starten på livet et barn kan få. Og det får de ikke gjennom en skjerm, skriver ministeren.

– Jeg heier på foreldreansvaret. Det er foreldre som må sette grenser for barnas skjermbruk, men vi har et felles ansvar for at barn skal kjenne seg trygge på nett.

På Sørumsand har Linnea hatt besøk av mamma og pappa i lekehuset sitt, og hun er allerede i full gang med en ny lek. Bakken er lava, og det gjelder å redde seg opp på blomsterkasser og kantsteiner.

Mamma Thea Knudsen har snakket med mange foreldre og erfarer at det er store forskjeller på hvor mye skjermen brukes i ulike familier. Hun synes det er viktig å kunne snakke om barnas skjermbruk, uten å bli moraliserende.

– Skjermen kommer til å bli en større del av deres hverdag med tanke på innhenting av informasjon og kommunikasjon, enn det er for oss. Vi foreldre får bare være til stede og vise at vi er der hvis det er noe de lurer på eller trenger.

Hun tror det blir vanskeligere å ha kontroll på skjermbruken når barna blir eldre.

– Man skal jo ikke vite alt de holder på med heller – de skal få lov til å ha sin egen lille verden. Mitt håp er at vi legger inn godt forarbeid nå, og lærer dem hvordan man kan bruke skjerm på en god måte.

DIGITAL FREMTID: Barn under to år bør ikke ha skjermtid, ifølge WHO. Men norske myndigheter vil ikke gi konkrete anbefalinger. Samtidig krever en mer digital fremtid at barn i stadig yngre alder er digitalt kompetente. Foto: Live Johanna Øverhaug.