Om arbeid, inkludering og Randaberg som selvstendig kommune Ordfører Kristine Enger sin nyttårstale i Grødem kirke 1. januar 2017

Kjære prismottakere, tidligere ordførere, gode innbyggere og tilreisende gjester.

Ved starten av et nytt år kjenner nok de fleste av oss på litt gode forventninger. Vi åpner en ny bok med spennende kapitler. Samtidig kan vi kjenne på uro i forhold til det som er vanskelig, spesielt når det er så mye trist ute i verden. Vi blir vitne til store konflikter og vonde hendelser. Terror, senest på julemarkedet i Berlin. Syria, med sine hjerteskjærende scener fra Aleppo. Samtidig må vi ta med oss de gode tegnene – det er framskritt for fred, slik vi har sett i Colombia der president Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris.

I dag vil jeg ta opp tre hovedtemaer som har preget oss i 2016 og som vil fortsette å sette dagsorden i 2017. Stikkordene er arbeid, inkludering og Randaberg som en selvstendig kommune.

1. DEN GRØNNE LANDSBYEN, RANDABERG

For å ta det siste først: Flertallet i kommunestyret vedtok den 22. juni 2016 at Randaberg skal fortsette som en egen kommune. Det var derfor en gledens dag, og kommuneflagget gikk til topps i Randaberg, da fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa den 27. september støttet kommunestyrets flertallsvedtak og anbefalte for regjeringen at Randaberg kommune skal bestå. Det er Stortinget som skal fatte de endelige vedtak om framtidig kommunestruktur i Norge, og etter planen skal det skje før sommeren 2017. Her forventer jeg at vårt vedtak og fylkesmannens anbefaling blir lagt til grunn. I tillegg ligger alt til rette for at vi får beholde lensmannskontoret vårt her i Randaberg i flere år til. Det er politimesterens anbefaling til Politidirektoratet i forbindelse med den pågående nærpolitireformen.

Randaberg kommune er en høyst vital 95-åring. Se bare på de to kilometerne som går her fra Grødem kirke, langs Torvmyrveien og inn til Randaberg kirke i sentrum. La oss i tankene vandre herfra og inn Torvmyrveien mot sentrum, forbi Randabergspeidernes hus og MC-klubben sine lokaler til den nye Harestad skole og Randaberg kulturscene som nå reiser seg med Randaberg Arena som nærmeste nabo. Dere kan glede dere til 1. september 2017, da vi markerer den offisielle åpningen av det som blir en av de fineste skolene og en av de beste kulturscenene i hele regionen.

Litt lenger inn mot sentrum passerer vi Myrå barnehage og ressurssenter som skal åpnes i vår. Enda noen meter fram, ved Vardheim, skal jeg snart få sette første spadestikk i jorda for Randaberg helsehus som blant annet vil inneholde et nytt sykehjem. Så er vi på torget, ved Landsbyhuset og Kirkestua, som huser mye liv og mange gode møteplasser i Landsbyen. Med utsyn til torget ligger Randaberg kirke, som er 172 år gammel. I 2017 skal det planlegges en framtidig renovering innvendig av dette flotte og viktige kulturbygget vårt.

Mye spennende skjer på strekningen fra Grødem kirke (i øst) til Randaberg sentrum (i vest).

Vandringen er ikke fullendt før vi har beveget oss helt inn i kjernen for handelen i Randaberg sentrum. Etter at Landsbyforeningen AS ble etablert for to år siden, ser jeg at det har kommet en ny driv i utviklingen av kultur- og næringslivet i sentrum. Selv om næringsliv og butikker kjenner på kroppen at det er krevende tider, er det en større felles erkjennelse av at vi alle, både i næringslivet og i kommunen, må dra i samme retning for skape et mer levende sentrum – en levende landsby.

På denne korte tanketuren som vi nå har lagt bak oss har vi sett en mangfoldig landsbyakse, med møteplasser og tjenester som bokstavelig talt dekker våre behov fra vugge til grav.

Vi er heldige som bor her i Randaberg, med alt så nært.
Sentrum i Randaberg forandrer seg stadig - og en del har skjedd siden dette flyfotoet ble tatt i 1982.

Visjoner fram mot 2030

Kommunestyrets rullering av kommuneplanen er i full gang. Kommuneplanen er vår "øverste plan", og den skal handle om hvordan vi ønsker at Randabergsamfunnet skal utvikle seg fram mot 2030. Det overordnede målet for planen er bedre folkehelse.

De politiske partiene som nå styrer i Randaberg: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet de grønne, borger for at et bedre klima og et renere miljø vil bli viktige tema i den nye kommuneplanen. Randaberg skal gi vårt bidrag til å oppfylle Parisavtalen, den internasjonale klimaavtalen som trådde i kraft 4. november i fjor høst. I tillegg har vi en tre mil lang kystlinje i Randaberg som dessverre i stor grad blir skjemmet av marin forsøpling. Jeg tenker på alt det bosset som flyter i verdenshavene våre og som kommer inn til kysten også her. Vi må finne en god måte å håndtere dette problemet på, både internasjonalt og lokalt. Heldigvis kan vi alle i mellomtiden gjøre en egen innsats for å holde strendene og kysten vår renere her i Randaberg.

Vi ønsker rene strender - ikke strender som flyter over av søppel.

I framtiden må vi også klare å ta vare på så mye som mulig av den verdifulle jorda vi har her i Randaberg. I 2016 ble det gjennomført en jordsmonnskartlegging i hele Randaberg. Denne kartleggingen vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag i jordvernarbeidet.

Fin landsbyjord! I 2016 ble det gjennomført jordsmonnkartlegging i Randaberg.
Jeg oppfordrer alle innbyggere i Randaberg til å delta aktivt i kommuneplanprosessen gjennom å sende inn synspunkter og innspill. Det vil komme et godt opplegg for dette.

Det skjer mye positiv utvikling i Den grønne landsbyen også nært i tid. Kommunen har kjøpt bygningene på Randabergfjellet for å bruke området til friluftsformål. Den største hvite bygningen skal bli Friluftslivets hus, i samarbeid med lag og foreninger som har friluftsliv som hovedformål.

Fra foten av Randabergfjellet har vi fått ny gang- og sykkelvei ut til Tungevågen, der vi jobber i samarbeid med Jærmuseet for å realisere Vitenvågen, et maritimt vitensenter. Jærmuseet, som skal drive senteret, har nå fått på plass noen sterke bidragsytere fra næringslivet, og det jobbes aktivt for finansiering fra stat og fylke. Jeg vil her fremheve det gode samarbeidet som vi har med Jærmuseet om driften av Tungenes fyr og Vistnestunet. Begge disse stedene har hatt en veldig positiv utvikling det siste året, med nye besøksrekorder. I mai i fjor hadde jeg urtevandring på Tungenes fyr i regi av Jærmuseet. Selv om været var dårlig, var det mange som deltok. Så urtevandring på Tungenes fyr blir det i år også, søndag den 28. mai. Der er dere hjertelig velkommen.

Gunnar Hiim fra Arbeiderpartiet i Randaberg jubler for at landsbyen fortsetter som egen kommune.

2. FELLES INNSATS FOR ARBEID TIL ALLE

Arbeidsledigheten har preget hele 2016. Det bekymrer meg at ledigheten i Randaberg har økt til 5,5 prosent ved utgangen av desember. Det betyr at 324 personer er uten arbeid i kommunen.

Vi kan ikke gjøre så mye med de internasjonale svingningene, men vi kan gjøre en innsats for at arbeidsledige i Randaberg skal få nye muligheter. Takket være gode medarbeidere i NAV har et høyt antall arbeidsledige fått tilbud om ulike tiltak i form av for eksempel arbeidstrening og arbeidsmarkedskurs. I tillegg stiller Randaberg kommune til disposisjon hele 42 arbeidstreningsplasser. Det er jeg stolt over. Likevel er det behov for flere arbeidstreningsplasser. Jeg har allerede oppfordret næringslivet i Randaberg til å ta kontakt med NAV dersom de har anledning til å tilby en arbeidstreningsplass. Kjenner jeg næringslivet i Randaberg rett, stiller de opp i fullt monn når det gjelder dette også.

Sommeren 2016 var kommunen med på å få etablert Mulighetsterminalen som holder til på Landsbyhuset hver onsdag morgen fra kl. 8 til 10. Dette er en viktig plass for arbeidssøkende å møtes, bygge nettverk og få informasjon om mulighetene i arbeidsmarkedet. Mulighetsterminalen drives av de arbeidssøkende selv, og er for mange blitt en viktig arena som hjelper å holde motivasjonen oppe i en krevende tid. Så ofte som jeg har anledning tar jeg turen innom og tar en kopp kaffe med de arbeidssøkende. Det er viktig for meg som ordfører å høre om hvordan situasjonen er, formidlet direkte fra de arbeidssøkende selv. Tall og statistikk om arbeidsledighet kan fortelle sitt, men ingenting er så lærerikt som å møte de menneskene det faktisk gjelder.

Fra åpningen av Mulighetsterminalen på Landsbyhuset.

3. EN INKLUDERENDE LANDSBY - VI TRENGER FLERE LANDSBYFADDERE

Det tredje og siste hovedtemaet jeg vil ta opp i dag er integrering og inkludering. Selv om vi med selvsyn via skjermen kan observere at flyktningekrisen på ingen måte over, er det langt færre nå som kommer til Norge. Vår hovedjobb - uansett ankomsttall - vil alltid være å legge til rette for at nye landsbyboere skal finne seg godt til rette her. Så mange som 63 har fått nye hjem, og i tillegg har 15 andre kommet til Randaberg for bli forent med familien sin. Det er om å gjøre at disse får ta del i vårt nærmiljø, at de blir integrert på skole, i arbeidsliv og i fritids- og kulturaktiviteter.

I 2016 har 70 prosent av flyktningene som avsluttet NAV sitt introduksjonsprogram gått videre til en jobb eller ordinær utdanning. Det er et veldig godt resultat også i nasjonal sammenheng. Vi har gjennomført foreldreveiledningskurs for syriske foreldre i 2016; fire kvelder med gode dialoger rundt den norske barneoppdragelsen, forventninger og praktisk informasjon. Slike kurs er viktige for integreringen, og deltakerne har kommet med gode tilbakemeldinger. Introbasen ved Grødem skole, som gir grunnleggende norskopplæring for alle barn som kommer til Randaberg uten slike ferdigheter, har hatt 18 elever i fjor. Det er ny rekord!

Gjennom prosjektet "Aktiv fritid for alle" legges det til rette for å inkludere gjennom mange av de gode kultur- og fritidstilbudene vi har. Det blir gjort en stor frivillig innsats når det gjelder å integrere våre nye landsbyboere. «Kvinner møter kvinner», et tilbud i regi av Randaberg helselag, er et møtested for kvinner med forskjellig bakgrunn, kultur og religion. I høst feiret de sitt 10-årsjubileum. Kirkene i Randaberg har tatt en rekke initiativ i integreringsarbeidet, med gode tiltak som for eksempel «Menn møter menn», Petras Garderobe og språkkafeen her i Grødem kirke.

I juni i år gikk 34 personer fra 20 ulike nasjoner tur fra Tungenes fyr til Sandestranda, sammen med blant andre ordfører og los Kristine Enger.
Så vil jeg si tusen takk til de i Randaberg som har tatt på seg oppgaven med å være Landsbyfaddere. Fadderen blir koblet til en enslig flyktning eller en familie, og blir en los for dem inn i vår kultur og vårt lokalsamfunn. Ordningen er blitt så populær at vi nå har 40 flyktninger som står på venteliste for å få en fadder. Derfor utfordrer jeg dere som hører på, og som kan være interessert i å være landsbyfadder, om å ta kontakt med kommunen.

Et demensvennlig samfunn

Integrasjon og inkludering handler ikke bare om flyktninger, men om hvordan vi tar vare på alle i landsbyen. Visjonen til vår helse og omsorgsminister fra Randaberg, Bent Høie, er å skape et demensvennlig samfunn der vi tar vare på og integrerer mennesker med demens, i fellesskapet. Jeg kan nå fortelle Bent Høie at hans gamle hjemkommune går foran i dette arbeidet. Vi er på god vei til å bli et demensvennlig samfunn. Vi har tatt universell tilrettelegging - som Randaberg allerede er godt kjent for - ett skritt lengre, til også å gjelde for demenssyke og personer med kognitiv svikt. Etter opplegg fra Nasjonalforeningen for folkehelsen har vi gjennomført en rekke skreddersydde kurs for næringslivet, for ansatte i kommunen og for politikere. Flere slike kurs settes opp på nyåret. Gjennom dette arbeidet øker også kunnskapen og forståelsen blant innbyggerne i Randaberg generelt om demenssykdom. Den 1. desember 2016 kunne jeg dele ut utmerkelser til 12 butikker i Randaberg, inkl. Sparebank 1 SR-bank, for gjennomført opplæring. De demensvennlige virksomhetene har et eget klistremerke på inngangsdøra. Se etter det merket neste gang dere er i sentrum av Randaberg.

Som følge av økende behov for tilrettelagte tilbud for demenssyke, åpnet vi i april 2016, et nytt dagaktivitetstilbud for mennesker med kognitiv svikt på Steindal Gård. Dette er et såkalt «Inn på tunet»-tilbud. Dagsenteret ble raskt fylt opp, og vi får bare positive tilbakemeldinger på tilbudet. En viktig del av hverdagen på Steindal Gård er de frivillige som deltar som ressurspersoner på dagsenteret.

Apropos de frivillige: Håper dere har fulgt med på Bygdebladets lange reportasjeserie om frivillighet i Randaberg i 2016. Bygdebladet har gjennom den serien på en flott måte synliggjort hvor omfattende og mangfoldig det frivillige arbeidet er her i vår landsby.

Kommunehuset er også demensvennlig.

Barns rettigheter

Inkludering handler også om medbestemmelse og medvirkning for de yngste innbyggerne i landsbyen. Barn og unges kommunestyre har jobbet med barns medvirkning i regi av "Sjumilssteget", som er et prosjekt for å oppfylle FN`s barnekonvensjon i kommunen.

"Glidelåsen" er et annet viktig prosjekt som er inne i sitt andre år. Dette retter seg mot elever som vi av ulike grunner regner med kan få utfordringer med å fullføre videregående skole, og som derfor får tilbud om ekstra oppfølging fra kommunen i den tiden de går på videregående skole. Dette er et unikt samarbeidsprosjekt med Rogaland fylkeskommune. Tolv ungdommer fra Randaberg startet opp som deltakere i prosjektet i 2015, og alle er fortsatt på skole. Elleve ungdommer startet i 2016 og alle er fortsatt i et opplæringsløp. Rogaland fylkeskommune vurderer nå å utvide prosjektet til å omfatte andre kommuner i fylket. Det er spesielt godt å kunne gå foran på et felt som dette.

Avslutning

En av de kjekkeste tingene jeg var med på i 2016, var cupfinalen i Oslo der volleyball-damene til RIL vant gull i en skikkelig spennende finalekamp. Nå viser det seg at de på nytt har kvalifisert seg til cupfinalen, og at jeg må belage meg på en ny Oslotur om bare et par uker. Her er det bare å ta av seg hatten, og jeg reiser med stor glede.

I tillegg til å være en av nøkkelspillerne på elitelaget til RIL Volley, er Henriette Benum Andersen (t.v.) en populær lærer blant elevene på Harestad skole. Nå er Henriette klar for ny cupfinale.
I dag er det sannsynligvis den siste gangen vi inviterer til nyttårsmottakelse her i Grødem kirke. Fra neste år av møtes vi i landsbyens nye storstue - i Randaberg kulturscene. Det ser jeg fram til!

Jeg skal avrunde med to dikt. Det første er av poeten Sigbjørn Obstfelder. I 2016 var det 150 år siden han ble født. Jeg skal lese et av hans dikt som er et av de mest kjente diktene i norsk litteraturhistorie – "Jeg ser".

Jeg ser

Jeg ser paa den hvide himmel, jeg ser paa de graablaa skyer, jeg ser paa den blodige sol.

Dette er altsaa verden.

Dette er altsaa klodernes hjem.

En regndraabe!

Jeg ser paa de høie huse, jeg ser paa de tusende vinduer, jeg ser paa det fjerne kirketaarn.

Dette er altsaa jorden.

Dette er altsaa menneskenes hjem.

De graablaa skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser paa de velklædte herrer, jeg ser paa de smilende damer, jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...

Glad i dikt! I november las ordfører Kristine Enger dikt på Randaberg folkebibliotek.

Det andre diktet, skrevet av Helge Torvund, er et utrolig fint dikt til å være så kort. Det lyder slik:

Lyset

du treng

finst

Med dette ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!

Vindfullt, malerisk og vakkert på Tungenes fyr.
Created By
Ove Sveinung Tennfjord
Appreciate

Credits:

Alle foto/kart: OVE SVEINUNG TENNFJORD

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.