Loading

De tomme kirkene Nordmenn går mindre i kirken. flere melder seg ut. Men kirkebyggene består, og kommunene må ta regningen.

Nes kirke i Luster innerst i Sognefjorden skal snart fylles opp med folk. Det ligger an til å bli en av årets mest folkerike dager her: To lokale jenter skal konfirmeres. Samtidig står kommunens elleve andre kirker tomme.

Hver tiende norske kirke brukes mindre enn en gang i måneden. I Luster står Den norske kirke fortsatt sterkt. Her er over 85 prosent av innbyggerne medlemmer. Men det få som går i kirken.

Stadig færre går i kirken, og stadig færre tror på Gud, viser tall fra SSB. Samtidig bygges det nye kirker i Norge. Det er påbegynt eller planlagt å bygge 14 nye kirker, skrev NRK i fjor. Men disse kirkene erstatter ikke kirker som rives. For kirker i Norge rives svært sjelden, og de tas ut av bruk svært sjelden.

Samtidig som det bygges nye kirker, har Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) publisert en rapport som viser at mange av kirkebyggene i landet vårt er i dårlig forfatning. Og 519 av kirkene har hatt en negativ utvikling de siste fire årene. Den estimerte prisen på vedlikeholdsarbeidet ligger på over 10 milliarder kroner.

– Folk i Luster engasjerer seg mye mer om en diskuterer å legge ned en kirke, enn en skole. Det er for meg helt utrolig, sier Erna Hamrum.

Hun er lærer på Sogndal videregående skole og en av få medlemmer i Human-Etisk Forbund i Luster kommune. I Indre Sogn-lokallag er det rundt 300 medlemmer. Erna tror 50 av dem bor i Luster.

Hamrum mener kommunens pengebruk er urettferdig, og tenker disse midlene kunne kommet til bedre bruk i for eksempel skolene.

I stedet for å la kirkene stå tomme, burde de brukes til andre ting som barnehager, organisasjonesvirksomhet eller skoler.

Eller de burde tas helt ut av bruk, mener hun.

– Og da vil de jo forfalle, så da kan man like godt rive dem, mener Hamrum.

Kommunen bevilger over seks millioner kroner til kirkene i Luster i året. I tillegg vedtok politikerne i kommunestyret å gi kirken én million kroner ekstra i fire år fremover som er øremerket til investeringer og vedlikehold.

Pengene norske kommuner bruker på kirken er ikke øremerket, men kommunen er lovpålagt å finansiere kirkene gjennom kirkeloven. Her står det blant annet at kommunen skal sørge for at de gudstjenestene biskopen bestemmer skal kunne holdes og at nødvendige kirkelige tjeneste kan ytes. Utgiftene kommunen skal dekke, gjelder også drift og vedlikehold.

– Se på gulvet her da! Siste gang vi malte innendørs var i 1974, sier Magnhild Skjærdal og ler godt.

Den gamle kirka ble bygd i 1836, på samme grunn som en gammel stavkirke en gang gjorde.

Skjærdal er kirketjener i Nes, kirken som huser to konfirmanter denne maisøndagen. Her er hun på vei ned fra klokketårnet. Hun mener kirken har behov for vedlikehold.

– Men i fjor malte vi hele kirken utvendig, på dugnad. Folk her er voldsomt flinke til å møte opp, og de som ikke malte serverte kaffe, forklarer hun.

Skjærdal har jobbet som kirketjener i 19 år. Hun vasker i kirken, klipper plenen og sørger for å låse den opp og igjen når den skal brukes. Skjærdal er glad i jobben sin, den gir henne mye fleksibilitet.

– Om det regner på mandag, så kan jeg jo bare slå gresset på tirsdag, sier hun.

Det er på sommerhalvåret det er mest å gjøre. Det synes Skjærdal er kjekkest.

Skjærdal mener staten burde være mer generøs med kirkene.

– Jeg ser jo turistene som kjører forbi her, og stopper og tar bilder. Jeg tror de synes det er kjekt å se en trekirke. Det er jo tross alt et viktig kulturminne.

Ordfører i Luster, Ivar Kvalen (SP), mener også at staten burde bidra mer. Han mener at for mye av ansvaret for finansieringen er lagt på kommunen.

– I tilskuddet vi får, tas det bare hensyn til innbyggere, ikke hvor mange kirker vi har, sier han.

Hvis vi avvigslet en kirke kunne kanskje andre trossamfunn brukt den også. Men det er ikke så lett å venne seg til tanken.

Ivar Kvalen, ordfører i Luster kommune

– Dessuten mener jeg at Opplysningsvesenets fond, som forvalter milliarder og er veldige kommersielle, kunne brukt noe av overskuddet på kirkene, sier ordføreren.

Opplysningvesenets fond forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. Ifølge OVF selv, ble deres verdier beregnet til 3,9 milliarder i 2017. I 2017 gikk 135,6 millioner kroner fra OVF til kirkelige formål.

Kommunen er langstrakt. Det finnes mange, mindre bygder. På bare drøyt 5000 innbyggere, er det åtte barneskoler. Nå står ordføreren utenfor lokalkirken sin, Hafslo. Den er en av de tolv vigsla husene i kommunen. Her er han døpt. Her skal han gravlegges. Litt lenger opp i bygda ligger gården hans.

– De rev og solgte ut kirker før. Taket på fjøset mitt er fra den gamle kirken på Hafslo. Den gamle kirken i Solvorn ble solgt på auksjon for 300 kroner. Det virker som om folk hadde en mer praktisk tilnærming til kirken før, sier Kvalen.

Kvalen er åpen for å bruke kirkene til for eksempel øvingslokaler for kor korps, forsamlingslokaler eller ungdomshus.

– Det er jo litt fint, det og. At det er aktivitet. Hvis vi avvigslet en kirke kunne kanskje andre trossamfunn brukt den også. Men det er ikke så lett å venne seg til tanken, sier Kvalen.

Ordføreren kommer likevel ikke til å ta til orde for å endre bruksområdet eller avvikle kirken.

–Jeg har forståelse for at folk er knytta til sin kirke og sin kirkegård, så jeg vil ikke begynne med det. Jeg regner med at det er en ganske omstridt og veldig upopulær endring å gå i gang med. Men hadde et sokneråd kommet og sagt at de ville avslutte sin aktivitet, så ville trolig ingen stå imot det politisk, sier han.

Tilbake i Nes kirke begynner kirkebenken å fylles opp av pyntede konfirmasjonsgjester. Det er presten Geir Paulsen som skal holde konfimrasjonsgudstjenesten. Det er nesten 60 mennesker som har møtt opp denne søndagen i mai.

Paulsen står på den gamle prekestolen, som står igjen etter stavkirken. Han snakker om den lille kirken, som ikke er særlig stor eller praktfull, men allikevel vakker i sin enkelhet.

– Nes kirke er som ei gammel dame, sier Paulsen og møter latter i forsamlingen.

Kirkene i Luster kommune ligger tett. På en 4,8 mil lang strekning ligger det ti kirker.

Til tross for at kommunen har økt kirkebudsjettet med en million, mener Paulsen at kommunen burde gi mer penger til kirken. Han håper det offentlige vil fortsette å ta ansvar for de mange kirkebyggene i kommunen.

Journalen har sammenstilt alle tallene fra kirkesok.no, og telt hvor mange som var til stedet under gudstjenesten 19.mai.
Ønsker kommunen å ha så mange kirker som vi har nå, må de også finansiere det. Det koster uansett å holde en kirke varm om vinteren for eksempel. Men så fort man ikke gjør det, detter den i hvert fall fort sammen. Og det tror jeg ikke de ønsker.

Morten Røstadbotten, kirkeverge i Luster

Morten Rørstadbotten er daglig leder for kirkelig fellesråd, som har ansvar for kommunens kirker og kirkegårder. Jobben hans er å ta best mulig vare på kirkene i kommunen ut ifra de inntektene de får fra både kommunen og staten. Skulle hele vedlikeholdsetterslepet bli tatt igjen, hadde han trengt mellom 15 og 20 millioner kroner.

Av de drøyt 7 millionene fellesrådet får nå, går mesteparten til lønninger og en liten andel til vedlikehold.

– I ytterste konsekvens så må kirkene stenges fordi det ikke er trygt å bruke dem.

Rørstadbotten mener det er vanskelig å se for seg hva kirkebyggene alternativt kunne blitt brukt til.

– For andre trossamfunn er det for mange religiøse symboler her, og jeg tror ikke det er marked for å leie den ut til for eksempel møtevirksomhet, sier kirkevergen.

Rørstadbotten ønsker å beholde alle kirkene i drift. Om det skal endres, mener han det må komme et tydelig signal fra kommunen.

– Ønsker de å ha så mange kirker som vi har nå, må de også finansiere det. Det koster uansett, å holde en kirke varm om vinteren for eksempel. Men så fort man ikke gjør det, detter den i hvert fall fort sammen. Og det tror jeg ikke de ønsker, sier han.

Etter kirkens skille fra stat har det vært debattert hvorvidt en skal innføre medlemsavgift. Når en ny lov om tros- og livssynssamfunn til sommeren skal erstatte kirkeloven, kan dette realiseres.

I 2017 ga det offentlige, altså staten og kommunene, 5,8 milliarder kroner til Den norske kirke - til sammen. Det blir omtrent 1550 kroner i året per medlem. Det statlige tilskuddet har riktignok økt betraktelig siden da, fra å være 1,9 milliarder kroner i 2017 til å bli 2,1 milliarder i statsbudsjettet for 2019.

– Jeg mener kirka burde ha en medlemsavgift. Alle andre livssynsorganisasjoner har jo det, sier Erna Hamrun, medlem i Human-Etisk forbund.

Presten Geir Paulsen synes heller ikke det er ulogisk med en medlemsavgift.

– Staten gir jo tilskudd per medlem. Jeg tror det er sunt å tvinge fram flere bidrag fra kirkens medlemmer. Vi gjør det jo allerede til en viss grad gjennom skatten, bare at da er ikke folk like bevisste det, sier Paulsen, som allikevel ønsker at staten skal fortsette å finansiere kirkebyggene.

Journalen har lagt kommentarene fra ordfører Ivar Kvalen og humanetiker Erna Hamrums frem for Barne- og familiedepartementet som kirken nå er underlagt, men de ønsket ikke å kommentere denne saken.

Tekst og foto: Synne Eggum Myrvang, Hanna Randgaard Mikalsen og Kristine Fidje Olsen

Kilder: SSB, Regjeringen, OVF, Luster kommune, Statsbudsjettet, Kirkeloven og KA.

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.