Loading

DON'T FEED THE MONSTER DIGITAL LÆRINGSRESSURS

Innledning

Don`t feed the Monster er en utstilling om klesindustriens påvirkning på miljøet. Overproduksjon av klær og et stort forbruk av lett tilgjengelige og billige klær setter dype spor i miljøet og belaster naturresursene. I utstillingen får elevene møte kunstnere, designere og aktivister som jobber med problemstillingene; hva kan vi gjøre for å få ned forbruket av klær? Og hva kan vi gjøre for å skape mer bærekraftig produksjon av klær?

Video fra utstillingen:

Hva skjer med klærne vi kaster og gir vekk?

Tim Mitchell er en britisk kunstner som i utstillingen viser to fotografiserier; Welcome to Fashion Week og Clothing Recycled . I førstnevnte bruker han foto som et verktøy for å vise skjulte sider ved motebransjen gjennom å dokumentere livet back stage under moteuka i Paris og Milano. I den andre serien bruker han foto for å undersøke hvordan resirkulerte klær fra Storbritannia ender opp i India.

Karl Lagerfeld, Chanel, Paris, France 2004. Foto: Tim Mitchell. Gjengitt med tillatelse av kunstneren. © Tim Mitchell.
I utstillingen vises serien Welcome to Fashion Week på to tvskjermer. Foto Vegard Kleven. Foto til høyre: Ingebrog Øien Thorsland.

Moteukene er store, viktige begivenheter for klesindustrien. Hva er de nye trendene i år? Fast fashion, klær som masseproduseres og selges billig, følger disse trendene. Det fører til en overproduksjon av klær og en bruk og kast holdning. I den andre serien, Clothes Recycled, ser vi hva det fører til. Mengden klær som sendes til gjenbruk i Storbritannia er så enorm at overskuddet må sendes ut av landet. Klærne fraktes videre til land som India, hvor de inngår i en ny industri. Hele byer, slik som Panipat, arbeider med resirkulering og salg av disse klærne, ifølge Tim Mitchell. Klær av ull for eksempel, resirkuleres ved at de brytes ned til ullfiber, som igjen blir spunnet til garn.

Foto til venstre: Workers cutting up western clothing for shoddy processing, Panipat, India 2004. Foto: Tim Mitchell. Gjengitt med tillatelse av kunstneren. © Tim Mitchell

Nicole Kidman, Chanel, Paris, France 2004. Foto: Tim Mitchell. Gjengitt med tillatelse av kunstneren. © Tim Mitchell

Det er liten kunnskap om hva som skjer med klærne som sendes til gjenbruk, og sammen med forskeren Dr. Lucy Norris, ønsket Mitchell å finne ut av dette. Det er i utgangspunktet noe vi ser på som en positiv og miljøvennlig handling. Samtidig viser denne fotoserien en overflod av klær som ikke kan løses ved gjenbruk alene. Funksjonelle plagg som det allerede har blitt brukt mye ressurser og arbeid på å lage, brytes ned igjen til fiber og garn, i stedet for å bli brukt til det er slitt ut. Mitchell har brukt sin kunst som en måte å forske på, for å visualisere disse skjulte utfordringene i klesindustrien.

Cast-off woolen clothing is sorted again in large warehouses in Panipat, now into basic colour groups, where it's new value lies. 2004. Foto: Tim Mitchell. Gjengitt med tillatelse av kunstneren. © Tim Mitchell

Fotoseriene presenteres i utstillingen i bøker. Foto: Vegard Kleven

Hvordan kan vi ta vare på klærne som allerede er laget?

Tom van Deijnen er en nederlandsk tekstilkunstner. Han bor i England og jobber i sin kunst med tema knyttet til klesindustrien. Han er opptatt av å spre kunnskap om moteindustriens påvirkning på miljøet, arbeidsforhold for de som syr klærne våre og om hvordan man reparerer klær. Han bruker aksjonisme for å formidle dette. I 2011 startet han Visible Mending Programme (synlig reparasjonsprogram) under navnet Tom of Holland. Her lærer han bort teknikker for å reparere plagg. I stedet for å kjøpe nye klær, og i motsetning til fast fashion som stadig lanserer nye kolleksjoner, ønsker han og gi oss kunnskapen til å ta vare på plaggene vi har.

Foto: Vegard Kleven. Foto til venstre: Ingeborg Øien Thorsland

Tom van Deijnen snur opp ned på ideen om at disse reparasjonene skal være usynlig. I stedet skal reparasjonen synes og bæres som en utsmykning på klærne. Det åpner for en ny måte å verdsette plagget på og viser en omsorg for det arbeidet og de ressursene som allerede er lagt ned i å lage plagget. Klærne og tekstilene blir unike og får en ny verdi.

Begge foto: © Tom van Deijnen.

Hva vet vi om klærne vi har på oss?

Elisa van Joolen er designer og bor i Amsterdam. I sitt bidrag til utstillingen Portal 005 Moss, ønsker hun å gjøre oss bevisst klærne vi bruker hver dag; hvor de kommer fra og hva de betyr for oss.

Før utstillingen inviterte kunstneren inn folk fra Moss til å være med på et verksted. Det var folk i alle aldre og med forskjellig bakgrunn. Deltakerne fikk i oppgave å ta av seg et klesplagg, lage et omriss av det med teip på en stor felles tekstil, og svare på spørsmål om klesplagget. For eksempel: Hvor er det laget? Hva er det laget av? Hvilket merke er det? Når kjøpte du det? Hvordan tar du vare på det? Hvor mye kostet det? Hva betyr plagget for deg?

Hvert spørsmål var merket med hver sin fargede teip. Teipen ble brukt for å lage linjer mellom plaggene som symboliserte de samme fargene. Slik at hvis et plagg som var lagd i Kina var merket med fargen gul, lagde man en linje med gul teip til alle de andre plaggene som var laget i Kina.

Verksted med elever fra Moss voksenopplæring. Foto: Galleri F 15. Til venstre: Elisa van Joolen.

Det ferdige tekstilet, som er et resultat av dette verkstedet, er en visuell statistikk over disse spørsmålene, og vises i utstillingen. Er det et mønster? Hvor kommer de fleste klærne fra? Og hvor lenge har man hatt plagget?

I utstillingen vises tekstilet sammen med en video over verkstedet og prosessen med å lage teppet. Foto: Vegard Kleven. Til venstre: Elisa van Joolen.

Det ferdige resultatet kan si noe om gruppene som deltok, men er ikke nødvendigvis et gjennomsnitt for resten av befolkningen. Som et kunstprosjekt handler det mer om bevisstgjøringen rundt klærne vi bruker, vårt forhold til dem og moteindustrien. Det kan igjen føre til bevisste valg i fremtiden. Hvordan verdsetter vi plaggene våre? Og hvor bevisst er vi deres historie?

Elisa van Joolen jobber også som designer, men lager klær av allerede eksisterende plagg. I et prosjekt har hun laget nye sko og gensere ved å sette sammen klær fra ulike kjente merker som Nike og Converse. Hun utfordrer den etablerte måtene å tenke design av klær og mote på, og ønsker å bidra til å endre moteindustrien.

Hvorfor har vi et behov for å kjøpe stadig nye klær?

Det norske klesmerket HAiK, som drives av Harald Lunde Helgesen og Ida Falck Øien, har laget en installasjon i form av noe som kan ligne en butikk med prøverom. Du inviteres inn til å prøve ulike frakker med hver sin butikk-karakter. De ulike rollene er skrevet på ryggen slik som shoplifter og desperate wedding guest. Frakkene er laget til utstillingen av restmaterialer fra HAiKs egen produksjon av klær. Inni frakkene kan man utforske "merkelapper" i form av tekst og bilde. Det er "moodboards" som skal gi en følelse av karakteren. Når man designer klær i moteindustrien brukes "moodboards", som inspirasjon.

Begge foto: Ingeborg Øien Thorsland

I utstillingen skal man utforske de ulike rollene som frakkene gir deg. Hva skjer inne i oss når vi er i butikker? Hvorfor føler vi for å kjøpe? Hva slags valg tar vi basert på hvilken type shopper vi er?

HAiK er opptatt av å belyse hva som skjer med oss i butikken og hvordan det ofte er et gap mellom hvordan vi tenker og hvordan vi handler. Vi handler ofte ikke etisk, men vet egentlig hva som er riktig å gjøre for miljøet.

I utstillingen kan elevene selv prøve de ulike identitetene. Her kan man se "moodboards" på innsiden av frakkene. Foto: Ingeborg Øien Thorsland. Foto til venstre: Vegard Kleven.

HAiK har tatt utgangspunkt i forskning på konsum og hva som skjer med oss i butikken. Vår underbevissthet blir påvirket av mange forskjellige faktorer som får oss til å handle slik vi gjør. I utstillingen blir frakkene noen av disse faktorene.

Markedsføringen av klær påvirker oss og får oss til å ønske og kjøpe nye plagg. Salg spesielt, som det er oftere og oftere, får oss til å tenke at det er smart å kjøpe. Men er det alltid det? Kjøper man klærne uten å trenge dem? Er det reklame som får en til å ønske seg og føle behovet for nye klær?

HAiK jobber som designere, men inviterer også andre kunstnere inn i samarbeidsprosjekter hvor de tar opp ulike temaer knyttet til klesindustrien. Derav navnet HAiK som i å haike. Til utstillingen har de samarbeidet med arkitekt Saga Bernadina Andersson og musiker James Ferraro om sin installasjon.

Spørsmål og ressurser

Moteindustriens negative avtrykk på miljøet er enormt, og temaet er komplisert. Vi vet at vårt klesforbruk skader naturressurser, men forstår ofte ikke hvordan, eller hva vi kan gjøre for å bidra til å unngå dette. Vårt viktigste våpen er kunnskap. Små handlinger kan føre til store endringer, men for å bli inspirert til å ta del i løsningen må vi kjenne omfanget av problemet. Vær nysgjerrig, få kunnskap, gjør noe!!

Hva betyr Dont feed the monster?

Hva er fast fashion?

Hvor mange klesplagg har du i skapet?

Hvor er genseren du har på deg kjøpt? Hvor er den laget?

Hvor lages mesteparten av klærne våre?

Hvorfor er produksjon av tekstiler så forurensende?

Hva kan man som forbruker gjøre?

Hvordan må klesindustrien endres?

Rapporter

Avisartikler

Nettsider

Tekstilaksjonen har som overordnet mål å få tekstiler til å bli brukt dobbelt så mange ganger innen 2024, slik at tekstilene og verden får et lengre liv.

Created By
Guro Dyvesveen
Appreciate

Credits:

Design: © Pati Passero/Punkt Ø - Galleri F 15 Utstillingsvideo: Texas AS Karl Lagerfeld, Chanel, Paris, France 2004. Workers cutting up western clothing for shoddy processing, Panipat, India 2004. Nicole Kidman, Chanel, Paris, France 2004. Cast-off woolen clothing is sorted again in largewarehouses in Panipat, now into basic colour groups, where it's new value lies.2004. Foto: Tim Mitchell. Gjengitt med tillatelse av kunstneren. © Tim Mitchell Workshop documentation PORTAL MOSS, Galleri F 15, Moss 2019 Gjengitt med tillatelse av kunstneren © Elisa van Joolen Installasjonsfoto: Vegard Kleven Foto utstillingsåpning (portretter): Ingeborg Øien Thorsland Created with an image by Artem Beliaikin - "We are selling 🌿organic rattan handbags directly from Bali island 🌴 😉Retail and wholesale. If you are interesting check our instagram @rattandibrand or contact me by “message” button." Fakta: Hovedkilde: SIFO fagrapport nr 2 – 2016. Klesforbruk i Norge. https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/rana-plaza-katastrofen-som-forandret-tekstilindustrien-6.183.522904.8019362fc4 https://www.nrk.no/norge/vil-ha-opp-prisane-pa-klede_-og-gjere-det-billegare-a-reparere-1.14738021