Norsk Språkhistorie utviklingen siden 1900-tallet

Stortinget betsemte i 1885 at "det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog". Denne beslutningen ble kjent som jamstillingsvedtaket, noe som førte til at det dansk-norske skriftspråket og Ivar Aasens landsmål ble lagt til sidestilte som skriftspråk. Både landsmål og dansk-norsk skriveform skulle bli tatt i bruk i offentlige organer, deriblant statsadministrasjonen. Kort etter overgangen til 1900-tallet ble det derfor besluttet at norske skoleelever skulle mestre lesing og skriving av begge målformene, noe som har lagt til rette for den gradvis økende språklige splittelsen vi opplever i landet den dag i dag.

Selv tidlig på 1900-tallet var ønsket om ett felles landsdekkende skriftspråk sterkt, noe som i sin tid stadig påvirket språkpolitikken og språkdebatten i landet, med et mål om å gradvis likestille de to målformene, slik at forskjellene mellom språkene ikke skal bli for store, noe som kunne være hjelpsomt for store deler av folket.

Det dansk-norske språket ble samtidig med andre reformer i 1907, endret og opplevde en slags fornorsking hvor danske ordformer i økende grad ble erstattet av norske. Slik skulle språket bli kjent som "riksmålet". I 1917 ble en slags tilnærmingspolitikk satt i gang, hvor ideen om et samnorsk språk fremdeles satte spor i samfunnet og bidro til at stortinget vedtok en reform som førte til at skrivenormene ble mer faste og konsekvente, men også at flere ord mottok valgfrie skrivemåter, som bidro til økt likhet og mer frihet innenfor de to målformene. I 1929 fikk landsmålet tildelt navnet nynorsk, og riksmålet fikk navnet bokmål.

Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakt i Norge på 30-tallet og delte et fellesønske, nemlig en samnorsk målform hvor nynorsk og bokmål skulle bli blandet sammen til ett språk, noe som ville forenklet språkdebatten i samfunnet. Denne samnorske språkreformen ble vedtatt i 1938, men ble kritisk mottat, spesielt av nynorskforkjemperne i Norge som fremdeles utgjorde en god andel. Etter andre verdenskrig ble det samnorske målet betydelig nedprioritert og sidelagt. Det var tid for nasjonal fellesskap etter vanskelige år, og nettopp nasjonalfølelsen skulle ikke settes på spill. Siden ble det i 1981 vedtatt en språkreform "liberaliseringsvedtaket," som siktet til å føre bokmål og nynorsk enda mer fra hverandre b.la ved fjerning av flere fellesord som var å finne i begge målformene. Reformen siktet til klargjøre norsk kultur men også bidra til en normering av målformene som frembringet en nivellering innen bokmål og nynorsk.

I det siste har altså låneord fra det engelske språket i stor grad vært i fokus sammen med andre samfunnsendringer som innvandring, noe som også påvirker språket og kulturen og bidrar til flere variasjoner, dialekter osv. av kjente målformer som ikke fantes for kort tid siden. Medier og kommunikasjonsmidler har også hatt stor påvirkning på språket b.la ut i fra individets behov på rask informasjon noe som fører til forkortelser, emojier og slang blant annet. Bokmål og nynorsk striden er fremdeles i full blomstring muligens ettersom alt i dagens samfunn er nødt til å bli sett på som nødvendig og alternative norske målformer man ikke får bruk for blir sett på som en sløsing av tid.

Created By
Jon Asbjørn Kanavin
Appreciate

Credits:

Created with images by gtjoflot - "norway opera house oslo" • Hanniball - "norway flag norwegian" • stevecoutts - "stortinget" • L.C.Nøttaasen - "Candles for Norway"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.