Privatist-suksess Informasjonskilde for privatister

Grunnleggende informasjon for enhver privatist

På denne siden skal nyttige tips og informasjon om privatistlivet stå i fokus. Jeg vil forsøke å gradvis bygge opp en forståelse av hva som skal til for å oppnå gode resultater. Dette dreier seg ikke bare om hardt arbeid, men også om kloke valg, og en forståelse av regelverket (vitnemål, kombinasjoner osv.)

For deg som er helt ny i "gamet" og lurer på om du skal forbedre karakterer vil dette kunne gi deg en pekepinn på hva som skal til. Alle har forskjellige mål; noen vil fullføre generell studiekompetanse, noen vil inn på jus, medisin eller ingeniørlinjer. Hva som skal til for å nå målet til hver enkelt kommer helt an på den enkeltes utgangspunkt (for eksempel karaktersnitt)

Denne siden er først og fremst beregnet for privatister som tar opp til flere fag, enten det kommer til forbedring eller helt nye fag. Likevel kan det være nyttig interessant for de fleste som tar et eller to fag.

Grunnen til at jeg har opprettet denne bloggen er at jeg savnet en helhetlig informasjon da jeg selv startet som privatist. Derfor ser jeg nytten i en slik blogg som dette. Denne bloggen skal fokusere på det å være privatist. Å være privatist på heltid er en livsstil. Det er et press, og det er lett å føle seg alene.

Basene for privatisten

Jeg velger å kalle de arenaene du som privatist er nødt til å forholde deg til, for baser. De tre hovedbasene er enten du vil det eller ei; Din videregående skole, Privatistweb og Utdanningsdirektoratet. Den fjerde basen representerer eventuelle privatskoler som Sonans, Akademiet, Bjørknes osv.

Din videregående skole

  • Fikser ditt endelige vitnemål.
  • Som privatist vil du motta et kompetansebevis ved fullført eksamen.
  • Dersom du vil ha de nye karakterene dine på vitnemålet må du kontakte din videregående skole.

Privatistweb

  • Her melder du deg opp til eksamener enten du leser på egenhånd eller går på privatundervisning (base 4.)
  • Forholder deg til frister; betaling, oppmelding, leseliste osv.
  • Sender inn leselister (bare i diverse fag, feks naturfag)
  • PS! Hvert enkelt fylke har egne rutiner på, om det gis godkjenning for en privatist fra et annet fylke å melde seg opp der.

Det er privatistweb som representerer hvert enkelt fylke, og som vil gi informasjon om eksamensdato osv.

www.privatistweb.no

Utdanningsdirektoratet

  • Regelverk for vitnemål.
  • Regelverk for fagkombinasjoner.
  • Utarbeider regelverk basert på kunnskapsløftet.
  • Stedet der en finner kompetansemål for hvert enkelt fag.
  • Stedet der en finner gamle eksamensoppgaver.

www.udir.no

Jeg kunne skrevet mye mer på hver enkelt base, men dette er en grov skisse av det viktigste man må forholde seg til. Utdanningsdirektoratet er mer en veiledning til hvordan man skal arbeide med et fag (jamfør kompetansemål), mens privatistweb og din videregående skole representerer det formelle aspektet.

Noen vil kanskje stusse litt på at jeg tar med Utdanningsdirektoratet som en viktig brikke i "gamet".

Av alle som har vært privatister vil det være drøssevis av forskjellige oppfatninger om hva som er nødvendig av informasjon og kunnskap før en setter i gang med selve faget.

Jeg vil understreke at det er svært viktig å gjøre grundige forberedelser før en setter i gang med noe som helst. For eksempel finnes det minst 4-5 læreverk i naturfag. Når du møter opp på eksamen og får en helt ukjent sensor og eksaminator, vil en raskt kunne oppdage at de fokuserer på andre ting enn deg, hvis du ikke har forberedt deg godt nok. Norsk muntlig belyser dette svært godt. Jeg vil også trekke inn samfunnsgeografi, der det knapt finnes noe læreverk, som et godt eksempel på kompetansemålenes avgjørende betydning. Bare tenk deg hvis du tar mange fag som en heltidsprivatist gjør; da lønner det seg å jobbe mest mulig effektivt.

Læreboka er ikke faget, det er kompetansemålene. Og kompetansemålene finner du nettopp på www.udir.no.

Poengberegning - målsetting

Poengberegning-> Eksamen-> Samordna opptak=> Ønsket studie

I Norge er det karaktersnittet + diverse tilleggspoeng som er bestemmende for din søknad til høyere utdanning. Jeg regner med at Samordna opptak er kjent for de fleste. Det er her en sender inn søknad, konkurrerer med andre, om å komme inn på universiteter og høyskoler.

For enhver privatist vil det være viktig å legge en plan. Hvilke fag må jeg ta? Hvilke fag gir best utbytte? Hva er "lettest", men samtidig mest effektivt? Det er mange vanskelige valg en står ovenfor.

Jeg har satt opp en liten liste for hva jeg synes er viktig å avklare når man tar fatt på privatisttilværelsen.

  1. Regn ut poengene dine fra videregående. Ta med eventuelle alderspoeng, realfagpoeng, språkpoeng, studiepoeng/forsvaret/folkehøyskole. http://www.samordnaopptak.no/info/poengberegning/
  2. Undersøk poenggrensene for ditt ønskede studie. http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/poenggrenser/
  3. Undersøk eventuelle kvalifikasjoner for ditt ønskede studie. Trenger man for eksempel realfag?
  4. Sammenlign dine nåværende poeng med poenggrensen for ønsket studie. Hvor stort er gapet?

For de fleste er det greit å få hjelp til poengberegningen, siden det ikke alltid er så lett til å begynne med. Å snakke med en rådgiver vil også være en god forsikring på at man gjør ting riktig. Din videregående skole kan være til god hjelp.

Når de 4 punktene er unnagjort har man et utgangspunkt. Poenget med denne bloggen vil være å vise til hva som er den beste veien for å nå sitt mål fra et gitt utgangspunkt. Det er viktig å understreke at den beste veien ikke nødvendigvis er den "enkleste", men den er heller ikke den "vanskeligste". Hva som er lett eller vanskelig er selvsagt subjektivt. Men jeg tror vi kan enes om at norsk muntlig er vesentlig mer omfattende enn samfunnsfag.

Hvilke fag skal man velge seg ut?

På generelt plan er det mulig å svare på dette, og det er nemlig den enkeltes utgangspunkt som er det avgjørende.

Men når man har gjort poengberegninger kan det oppstå en ganske komplisert valgsituasjon. Et viktig prinsipp som hvert fall jeg har erfart, er at "en karakter er en karakter". Dette utsagnet belyser den kompliserte valgprosessen. Og hvor større gapet er mellom din nåværende poengsum og din idealsum, jo mer komplisert blir det. Fordi jo større gapet er, jo mer tid kreves det, og desto mer arbeid.

"En karakter er en karakter" kan belyses med et eksempel som jeg tror de fleste vil kjenne seg igjen i. Hvis du har 4 i norsk muntlig og 4 i samfunnsfag. Hvilket fag velger du? Alle karakterene er like mye "verdt". Ut i fra at samfunnsfag krever vesentlig mye mindre arbeid enn norsk muntlig, vil samfunnsfag være det klart letteste.

Men hvordan blir det hvis man har et utgangspunkt på rundt 4 i snitt og ønsker å komme inn på for eksempel medisin? Medisin i Norge krever et karaktersnitt på over 5 uansett om man innehar maksimalt med tilleggspoeng (14 er maks). Veien å gå fra 4 i snitt til over 5 er lang. Men det er mange muligheter som gjør det lettere enn man skulle tro.

Jeg skal prøve å konkretisere dette:

  1. Noen fag er lettere enn andre (selv om lærere ikke alltid liker å innrømme det 😉 )
  2. Noen fag krever mindre tid enn andre.
  3. En 4 i norsk = En 4 i samfunnsfag.
  4. Noen ganger lønner det seg å ta helt nye fag i stede for å forbedre såkalte "vanskeligere fag".
  5. Legg utenfor følelser. Velg det som lønner seg, ikke det du liker (selv om det er en sammenheng mellom det du liker og prestasjon).
  6. Velg fag der du har et godt utgangspunkt for å hevde deg bra. Er du flink muntlig eller skriftlig.
  7. På muntlig eksamen er det lettere få toppkarakteren enn på skriftlig (på generelt plan).
  8. Velg fag som gir deg tilleggspoeng (mål dette opp mot arbeidstid og forventet karakter).
  9. Velg selvfølgelig de fagene som kvalifiserer til ønsket studie.

Hva som er lette og hva som er vanskelige fag vil jeg definere i neste innlegg. Men prøv selv å regn ut ulike fagkombinasjoner. Hvis du for eksempel har en 4 i norsk muntlig vil det da lønne seg å gå opp i faget? Vil det heller være lønnsomt å ta 2-3 "lette" valgfrie programfag? Dette er betraktninger jeg vil komme nærmere inn på.

Vanskelighetsgrad = tidsbetinget

Jeg mener at det blir feil å rangere fag ut i fra et helt subjektivt perspektiv. Alle har forskjellige oppfatninger og interesser. Derfor har jeg valgt å rangere fagene ut i fra arbeidstid. Noen vil kanskje oppleve at dem bruker/brukte langt mer eller mindre tid enn det jeg gjorde, men jeg tror tabellen gir en pekepinn som de fleste kan være enige i.

Tiden på hvert enkelt fag skal være det som er nødvendig for å oppnå toppkarakteren. For heltids-privatister som tar opp til flere fag dreier deg seg en god del om prioritering. Noen fag krever mer tid enn andre. Sånn er det.

Fellesfagene studiespesialiserende

m= muntlig, s= skriftlig

Samfunnsfag og geografi er ikke nødvendigvis lette fag, siden det er svært individuelt, men det er fag som jevnt over ikke krever like mye arbeid som andre fag. At det ikke kreves like mye arbeid rent tidsmessig betyr ikke at det er lettere å oppnå gode karakterer i fagene på selve eksamen, men det betyr at det skal mindre forberedelser til. Likevel er det ikke fag man skal ta lett på. Jeg vil gå nærmere inn på erfaringer fra konkrete eksamener senere.

Noen vil kanskje stusse på at jeg satt opp naturfag som et tidkrevende fag, men det er det faktisk. Ifølge læreplanen må en ha forsøk, muntlig eksamen med en presentasjon og utspørring av hele pensum.

Noen ville også kanskje lure på hvorfor historie står oppført som et meget tidkrevende fag. Som privatist må du kunne hele pensum. Det innebærer at du må ha 2 bøker; eldre og nyere historie. Det er snakk om over 1000 sider. Gode notater er et must.

At norsk muntlig, nynorsk, og norsk skriftlig er på lista over meget tidkrevende fag sier seg selv vil jeg påstå, men det betyr ikke at man kan ta det opp uten problem.

Å lære seg et språk som fransk er også meget tidkrevende.

Realfagene

Jeg har tatt med de mest relevante

Alle realfagene gir samtlige 0,5 ekstrapoeng, med unntak av Fysikk 2 og R2 som gir 1 ekstrapoeng hver.

Legg merke til at realfagene generelt er mer tidkrevende enn fellesfagene og fag fra andre programområder.

Biologi 1 og Geofag 1 dreier seg mest om pugging. I Geofag 1 må man i tillegg levere inn en prosjektoppgave. I Biologi 1 bør man ha forsøk. Men alt i alt er det greie fag å forholde seg til.

Kjemi 1, fysikk 1, R1, Biologi 2 og Geofag 2 er greie fag å ta på et halvår.

Kjemi 2 er obligatorisk for blant annet medisinstudie, men samtidig en verkebyll for mange. Det er et fag som krever mye arbeid. Fysikk 2 og R2 er meget krevende fag.

Språk, Samfunn og økonomi

Her er det et drøss av fag å velge mellom. Generelt krever fagene mindre tid. Derfor er dette en gylden mulighet til å "nøytralisere" en del krevende obligatoriske fag (som f. eks norsk muntlig).

Her ser du en oversikt over mulige fag innenfor dette programområde:

https://no.wikipedia.org/wiki/Spr%C3%A5k,_samfunnsfag_og_%C3%B8konomi

Et godt tips for "sultne" privatister er å pløye seg gjennom de grønne markerte fagene. Dette er fag som potensielt sett skal være overkommelige for de fleste. Tenk hvor mye mer arbeid det krever å forbedre norsk muntlig karakteren fra 4 til 5, enn å ta sosiologi, psykologi og samfunnsgeografi? Dette var noe jeg erfarte etter hvert.

Hvordan skal man tolke tabellen i en valgsituasjon?

Først og fremst bør du velge de fagene som gir deg best utbytte poengmessig. Men jeg anbefaler å holde deg vekke fra meget tidkrevende fag, med mindre du har mindre enn karakteren 4 i fagene fra før av. Fokuser på de mindre tidkrevende fagene i tabellen. Du vil oppleve en mye større progresjon i fagene samtidig som fagene er mer oversiktlige. Norskfagene er kanskje de tyngste fagene for de fleste. Dette er fag man bør unngå hvis man har over karakteren 3.

Som jeg senere skal vise til, vil det å ta valgfrie programfag som sosiologi, psykologi og samfunnsgeografi være mer lønnsomt enn å ta løs på norsken. Sosiologi, psykologi og samfunnsgeografi er tro det eller ei mindre tidkrevende enn norsk muntlig.

Når det kommer til realfagene anbefaler jeg å plukke de enkleste realfagene. Alle realfagene med visse unntak gir 0,5 ekstrapoeng. 4 realfagspoeng er maks. Her anbefaler jeg biologi, geofag, kjemi 1 og fysikk 1.

Når det kommer til valg av matte så vil jeg absolutt si at R1 er vanskeligere enn S1 og S2. Men det er igjen veldig subjektivt. Derfor kan jeg ikke anbefale R1 eller S1/S2. Det er noe en må finne ut av selv.

Når man er klar for å begynne på arbeidsoppgavene

Når man har lagt en plan for hvilke fag man skal ta begynner selve jobben. Som privatist på heltid har du en stor jobb foran deg. For det første er det viktig å avklare hvor lang tid man skal bruke på hvert enkelt fag. Ønsker man å ta eksamen innen et halvt år, eller et år? Som de fleste sikkert vet er det mulig å gå opp som privatist to ganger i året, om høsten og om våren.

Det er ikke uvanlig at enkelte ambisiøse privatister ser seg "tvunget" til å ta mer enn 5 eksamener per halvår. De fleste ønsker selvsagt å bli så fort ferdige som mulig, og da er det viktig å ha en del retningslinjer, rutiner, knyttet opp til hvordan man arbeider med faget. Å ha orden i tankene er spesielt viktig når man tar mange eksamener.

"Kompetansemålene er faget - ikke lærebøkene"

Da jeg forsto dette sparte jeg mye tid, samtidig som det ga meg en viss trygghet. Spesielt på muntlig eksamen vil du se at sensor og eksaminator (som lager eksamensoppgavene) er bundet til kompetansemålene. Derfor er det svært viktig å sette seg godt inn i disse kompetansemålene. Alt utenfor er ikke pensum! Du vil oppdage at sensor og eksaminator skreddersyr oppgaver etter disse målene, og da vil du stille meget godt forberedt på eksamen.

"Lærebøkene er bare tolkninger av kompetansemålene"

Om en lærebok er god eller ei, er nok noe som oppfattes forskjellig fra person til person. Det er mange gode lærebøker der ute, men samtidig er det dessverre noen som ikke er fullt så gode. Uansett så kan man aldri på en eksamen skylde på boka hvis det går dårlig. Som privatist er man selv nødt til å skaffe seg den nødvendige kompetanse.

Eksempel Naturfag vg 1:

Forskerspiren: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer variabler, anslår måleusikkerhet og vurderer mulige feilkilder gjennomføre og tolke animasjoner og enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige feilkilder i målingar og resultater vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger

Bærekraftig utvikling: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg, avfallshåndtering og energibruk velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land

Ernæring og helse: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling

Stråling og radioaktivitet: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomenene beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

Energi for framtiden: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for hydrogen som energibærer

Bioteknologi: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

Læreverkene i naturfag er det mange av. Hvilket læreverk som dekker læreplanmålene grundigst er ofte det beste. Samtidig så er det ikke antall sider som er avgjørende for grundighet. Det må være en fin balanse om hva som skal tas med og hva som ikke skal tas med.

Eksempel Samfunnsgeografi vg2

Dette faget innenfor programområde språk, samfunnsfag og økonomi er et utmerket eksempel på hvorfor kompetansemålene er det helt grunnleggende for en privatist. Det finnes svært få gode læreverk knyttet til dette faget. Jeg skal ikke reklamere for noen. Uansett så anbefales det at du jobber konkret opp mot læreplanmålene hvis du vurderer å ta dette faget. Da vil det ikke overraske deg at du får en eksamensoppgave svært lik et kompetansemål ;)

BUDSKAP: JOBB OPP MOT KOMPETANSEMÅLENE!

Created By
Erik Ervik Bangsund
Appreciate

Credits:

Created with images by DariuszSankowski - "knowledge book library" Innhold lånt fra: http://privatistsuksess.blogspot.no/

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.