Både form og innhold i propaganda er steds- og tidsavhengig. Propagandaplakater var effektive i en tid hvor mediene var få og mange så verden på samme vis. Propaganda må i vår tid tilpasse seg et mediebilde som både er mer omfattende og sammensatt og hvor fake news og kvalitetssikret informasjon florerer side om side.
Sommeren 2017 åpnet Justismuseet utstillingen PROPAGANDA. Her finner du en nettversjon. Ikke alle bildene fra utstillingen vil fremkomme på nettversjonen grunnet forskjellige rettighetshavere.
Plakatene tilhører de enkelte rettighetshaverne og skal ikke reproduseres uten tillatelse. Ta kontakt for nærmere informasjon.
Under 1. verdenskrig ble den moderne psykologiske krigføringen utviklet. Storbritannia og USA lå lengst fremme i propagandakrigen. De utformet propagandaplakatene i tråd med nye vitenskapelige kommunikasjonsteorier. Plakatene skulle forme helt bestemte holdninger og oppfatninger av fienden. Storbritannia og USA lyktes spesielt godt med bildet som de skapte av tyskerne som barbariske og umenneskelige. Den tyske propagandaen var mer tradisjonell, og dermed ikke like virkningsfull.
NASJONAL SAMLINGS PROPAGANDAPLAKATER 1933-1945
Nasjonal Samling (NS) ble stiftet i 1933. Partiet orienterte seg tidlig mot nazisme og fascisme, og var sterkt opptatt av norrøn kulturhistorie. Før den tyske okkupasjonen hadde NS svært liten oppslutning, men ble fra høsten 1940 det eneste tillatte partiet i Norge. NS la stor vekt på propaganda, som ble spredt gjennom aviser, radio, film og trykksaker. Propagandaplakaten ble regnet som et av de sterkeste mediene. Disse propagandaplakatene virker utdaterte i dag. Vår tids propaganda har funnet andre former og andre kanaler. Men grunnideen er den samme: Enkle forklaringer fremsettes med stor kraft. Nyanser og motforestillinger får ingen plass. Det gis ikke rom for tolkninger. Det er lett å se forskjell på venn og fiende. Med utstillingen Propaganda ønsker Justismuseet å gjøre det lettere å gjenkjenne propaganda også i samtiden.
"NORGE KALLER"
"Norge kaller" ble trykt i en halv million eksemplarer i perioden 1936–1945. Til sammenligning ble NS-plakatene som regel trykket i et opplag på 10 000 plakater, og noen få ble trykket i 100 000 eksemplarer.
NS stilte til stortingsvalg første gang i 1933. Partiets plakater utmerket seg fra starten av. Bransjebladet Propaganda kåret valgkampanjen deres til årets beste partimarkering. NS fikk bare to prosent oppslutning. Men antall medlemmer var økende og stemningen i partiet var optimistisk. Propagandavirksomheten ble intensivert. Under stortingsvalget i 1936 fikk NS likevel under to prosent oppslutning. Nederlaget førte til splittelse av partiet. Mange toneangivende personer meldte seg ut. Resten av mellomkrigstiden spilte NS praktisk talt ingen politisk rolle. Bare en liten partikjerne gjenstod. De laget ikke flere valgplakater, men brukte tiden på å forberede seg til en krig som de var overbevist om skulle komme.
MELLOMKRIGSTIDEN
På 1920-tallet kom tekniske nyvinninger som gjorde det mulig å lage billige, store og fargesterke plakater. På tjue- og trettitallet fikk de politiske plakatene stor plass i partienes arbeid med propaganda. Propaganda var et nøytralt ord, brukt om arbeidet med å spre et budskap. Det var først etter 2. verdenskrig at ordet fikk en negativ klang. Mellomkrigstiden var preget av høy arbeidsløshet og boligmangel. Motsetninger mellom arbeiderklassen og borgerskapet preget samfunnslivet. Selv om mange av partiene stod steilt mot hverandre på 1930-tallet, er det ikke enkelt å se forskjell på valgplakatene deres. De var påvirket av internasjonale trender, hvor særlig Stalin-Sovjets realistiske og heroiske bildespråk stod sterkt.
"8. RIKSMØTE"
Denne plakaten er for det 8. rikSmøtet i 1942. Riksmøtene ble ofte lagt til ulike historiske steder i Norge, som Hafrsfjord, Borre og Stiklestad. Det åttende møtet ble imidlertid lagt til Oslo. I forbindelse med riksmøtet ble utstillingen "Norges nyreising" satt opp i Nasjonalgalleriet. Utstillingen skulle vise de storslåtte planene som NS hadde for landet. Plakaten viser en av de nye bygningene som NS planla. Dette var en minnehall for soldater som var falt på Østfronten. Bygget skulle reises ved Studenterlunden i Oslo, men ble aldri påbegynt.
OKKUPASJONSÅRENE
De norske propagandaplakatene var langt mildere i uttrykket enn plakater fra land som hadde deltatt i 1. verdenskrig. I Norge fremstilles «de positive verdiene» som NS stod for. Plakatene viser kjernesunne, smilende ungdommer i vakker norsk natur. Det som kan føre tankene mot krigen og det negative tones ned. Under okkupasjonen ble det investert store beløp i utforming og utbredelse av propaganda. Det ble produsert store mengder plakater som ble hengt opp overalt; på vegger, melkeramper, kontorer og venterom. Alle offentlige kontorer var forpliktet til å ha NS-plakater på veggene. Den landsdekkende propagandaen fikk en voldsom eksponering. I et visuelt miljø preget av gråhet og rasjonering ble plakatene mye mer synlige enn de ville blitt i dag.
FRONTKJEMPERNE
Propagandaen mot bolsjevikene skulle også oppmuntre norsk ungdom til å melde seg til fronttjeneste. Plakatene preges av heroisme og en romantisering av tilværelsen på Østfronten. Vi kommer tett på de barske soldatene, som er dypt konsentrerte om oppgaven sin. Mennene har markerte ansiktstrekk, og er skildret som eldre og mer modne enn dem vi møter i andre NS-plakater. Det faktum at de som risikerte livet var ungdommer ble tonet ned. 15 500 forsøkte å verve seg, bare 4500 av dem ble akseptert. Dette skulle være elitesoldater i Hitlers egen militærorganisasjon Waffen-SS. Propagandaen spilte på solidaritet med Finland, som lå i krig med Sovjet. Men flesteparten av de som vervet seg ble satt inn i den brutale krigen på Østfronten. Mange tok del i Hitler-regimets forbrytelser. Om lag 800 norske frontkjempere ble drept. Frem til sommeren 1942 var det stor tro på tysk seier. Allerede året etter var situasjonen en annen. De som dro ut fra og med høsten 1943 var som regel overbeviste nazister. De visste hva som møtte dem på Østfronten.
"STALINGRAD ER TATT!"
Tyskerne var sikre på seier over Sovjetunionen. Allerede i oktober 1941 forkynte Hitler i taler at Sovjet var beseiret.
I Norge fikk byrået Herolden oppdraget med å tegne seiersplakaten. Et opplag på 50 000 eksemplarer ble lagt i beredskap til «den store dagen». Helt til det siste ble det ventet melding om tysk seier. NS-avisen Fritt Folk trykket så sent som 21. januar 1943 en artikkel med overskriften «Det tyske forsvar av Stalingradområdet er urokkelig». 2. februar 1943 led Tyskland totalt nederlag ved Stalingrad. Dette var ett av historiens mest blodige slag. Mer enn en million mennesker omkom på hver av sidene. Plakaten Stalingrad er tatt! ble makulert i stillhet, og finnes i dag bare i noen få eksemplarer.
NORDMANNAFOLKET
Utstilling på Skansen, september 1941.
Utstillingen viste hvordan vikingene satte spor etter seg fra Russland og Normandie til Nord-Amerika. Tegneren Harald Damsleth var sentral for utstillingen både som kunstner og kurator. Det store maleriet Ragnhilds drøm av Damsleth og Alexey Zaitzow var ett av hovedverkene.