Loading

«I tjeneste for samfunnet». Del 2: 1940-1967. En fortelling om Haraldsplass Diakonale Stiftelse.

Hasteinnflytting 9. april

Krigen som hadde brutt ut i Europa høsten 1939, vendte seg også mot Norge, men her i landet var vi dårlig forberedt på å føre forsvarskrig. Okkupasjonen av de største byene i Norge skjedde raskt og de fleste steder med mindre motstand. På bildet sees tyske soldater som defilerer på Torgalmenningen. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB).

En snedig søstermanøver

Innflyttingen i det nye anlegget skulle etter planen skje høsten 1940. Men da forstanderinnen tidlig om morgenen 9 . april fikk nyss om at tyske skip var på vei inn Byfjorden, fryktet man at en invasjon var på vei og at det nye sykehuset kunne bli konfiskert. Noe måtte gjøres raskt. En hasteinnflytting ble derfor satt i verk neste dag. Mens tyske soldater var opptatt med å okkupere by og omland, gikk søstrene i skytteltrafikk mellom Nygårdshøyden og Haraldsplass med vaskeutstyr og flyttelass.

Sykehus og skole nesten ferdig

Etter planen skulle det nye sykehuset tas i bruk til høsten, men invasjonen fikk altså ledelsen til å fremskynde planene. Sykehuset ble ryddet og vasket for byggestøv og innflyttet. Diakonisser lagde provisoriske løsninger for innredning og medisinsk utstyr og snart kunne pasientene komme etter. Legene som hadde avtale med Bergen Diakonissehjem kom nå til Haraldsplass for å behandle sine pasienter. Man startet opp så godt det lot seg gjøre og håpet at okkupanten ville la det nye sykehuset gå i normal drift. Foto: UBB.

Å være arbeidsom og flittig lå i diakonissekulturen. Men det var også viktig med hvile etter hardt arbeid. Allerede i 1917 kjøpte stiftelsen feriestedet Soltorp i Hardanger etter å ha mottatt pengegaver til formålet. Kaffen var viktig når diakonissene skulle slappe av og hygge seg. Bildet er tatt på trappen foran huset på Soltorp i 1938.

Åpning i november 1940

Det nye skole- og sykehusanlegget ble offisielt åpnet i november 1940. Det var journalist Rolf Tofte som lagde reportasjen om Bergen Diakonissehjem i forbindelse med åpningen og innvielsen. Tofte kom til å skrive flere saker om Diakonissehjemmet opp gjennom årene. Han forfattet også boken til 50-årsjubileet i 1968. Faksimile Bergens Tidende, Nasjonalbiblioteket.

Blir krigslasarett

Den tyske ørnen erstattet diakoniduen over inngangsdøren til Søsterhjemmet under okkupasjonen.

Frykten for at Haraldsplass skulle bli okkupert, var reell. En krigsmakt trengte sykehus til sårede soldater. Forstandskap og diakonisser håpet i det lengste, men i juli 1941 ble Haraldsplass overtatt. Dermed led sykehuset samme skjebne som mange andre sykehus i okkuperte land. Men til tross for tysk tilstedeværelse og diakonissenes tvangstjeneste i lasarettet, klarte man likevel å behandle et større antall norske pasienter, også inneliggende.

Krigens skader

Forstanderskap og diakonisser gjorde så godt de kunne for sykehuset på Haraldsplass så lenge okkupasjonen varte. Mens Haraldsplass unngikk skader, opplevde byen flere tragedier og alvorlige krigsskader. Flere bombetokt ga mange drepte og eksplosjonen på Vågen i april 1944, kostet over 150 mennesker livet og ødela store deler av sentrum. Nesten 5000 mennesker ble skadd. Dette året ble også tegnene tydelige på at okkupasjonsmakten kom til å tape krigen.

Bildet viser skadene på Nordnes etter bombeeksplosjonen i april 1944. Foto: UBB.

Fred og oppbygging

Norske styrker marsjerer gjennom sentrum i mai 1945. Foto: UBB (1945)

Et moderne sykehus klar for innsats

Da freden kom, kunne sykehus og sykepleierskole endelig tas i bruk etter formålet. Utsikter til å jobbe på et nytt og moderne sykehusanlegg bidro også til å øke elevsøkningen til sykepleierskolen. Faksimile Dagen 9. mai 1945, Nasjonalbiblioteket.

Bygger velferdssamfunnet

Da freden kom, gikk startskuddet for utbyggingen av et velferdssamfunn der folk skulle sikres lik tilgang til viktige sosiale goder. Nye lover definerte nye rettigheter for eldre, barnefamilier, folk i arbeid og folk uten arbeid. Sykehustjenester og utdanning i helserelaterte fag skulle utgjøre en viktig del av grunnmuren i landet som nå skulle bygges. Foto: Bergen sentrum (1948), Mittet atelier, Nasjonalbiblioteket.

Trofast i tjeneste og kall

Diakonissene på Kysthospitalet i Hagavik på 1950-tallet. Her fikk tuberkuløse barn behandling.

Det var ikke slik at elevene kunne søke seg dit man ville etter eksamen. Nei, de ble plassert der forstanderinnen bestemte. Det kunne være på tjenestesteder som Bergen Diakonissehjem hadde avtale med, det nye sykehuset på Haraldsplass eller som lærer på sykepleierskolen. Forstanderinnen styrte det meste av det som skjedde til daglig på skolen og sykehuset den gang. De som reiste ut til andre poster i Norge kom i hovedsak til Kysthospitalet i Hagavik hvor tuberkuløse barn ble behandlet eller Fylkessjukehuset i Florø. Noen kom også til Epidemilasarettet i Narvik. Her i byen var det mange som gjorde tjeneste i ett av de mange aldershjemmene i sentrum som for eksempel Domkirkehjemmet.

Diakonissekallet lokket mange på femtitallet

Etter krigen økte både søkningen til sykepleierskolen og rekrutteringen av uteksaminerte som ville bli diakonisser. Femtitallet skulle bli den «beste diakonisseperioden» i skolens historie. Fra 1946 til 1956 ble hele 125 nye søstre innviet. Til sammen var nå over 180 diakonisser blitt utdannet ved Bergen Diakonissehjem og 30 av dem hadde allerede rukket å bli pensjonister. Svært få av de uteksaminerte sykepleierelevene den gang valgte å ikke la seg innvie som diakonisse. Våren 1953 opplevde man «ett av de beste diakonissekullene». Da lot hele tolv unge seg innvie. Kapasiteten på sykepleierskolen økte betydelig disse tiårene. I 1948 hadde skolen 24 elever. I 1958 var tallet økt til 60 og ved jubileet i 1968 hadde skolen hele 108 elever.

Utvidelser på femtitallet

Mot midten av femtitallet så ledelsen behov for å bygge et aldershjem for diakonissene. Da hadde allerede et tredvetalls av dem nådd pensjonsalder. Aldershjemmet ble oppkalt etter den første forstanderinnen Regine Waage. Igjen var det arkitekt Per Grieg som tegnet bygget. Bygget «Søster Regines Minne» sees nederst til venstre i bildet.

Faksimile Bergens Tidende, februar 1955. Nasjonalbiblioteket.

Ny sykehusfløy i 1958

Faksimile Bergens Tidende 1958.

Tre år senere ble anlegget utvidet med en fløy som rommet nye lokaliteter for operasjons- og røntgenavdelingen, samt nye lokaler for sykepleierskolen. Den nye fløyen sees på hovedbildet som den hvitere del av «anleggets andre rad» som strekker seg mot høyre i bildet.

Planlegger sykehusfløy for nervøse og kronisk syke

De første planene for en utvidelse på Haraldsplass, ble lagt allerede under krigen. Opprinnelig ønsket man å bygge en sykehusavdeling for nervøse og kroniske syke. Denne pasientgruppen hadde få behandlingstilbud den gangen. Nye pengeinnsamlinger ble igangsatt, men det ble først ved inngangen til femtiårsjubileet i 1968, at byggingen omsider kunne starte, men nå av ordinære sykehusavdelinger i tråd med det offentlige behovet som vokste frem utover på sekstitallet. Sengekapasiteten skulle mer enn dobles. Også skolen skulle få nye lokaler.

Bergen Diakonissehjem deltok også i Landslotteriet for å skaffe penger til den planlagte satsingen på nervøse og kronisk syke.

Bygger borettslagsblokk til diakonissene

Høyblokken som sto ferdig i 1962 fikk moderne hybler som diakonissene eide i fellesskap gjennom et borettslag.

Etter hvert som sykehus og skole vokste og søstrene ble flere, måtte man finne nye boløsninger for diakonissene som var i tjeneste på Haraldsplass og i nærområdet. En tietasjers blokk med hybelleiligheter ble oppført i nordenden mot Ulriksdalen. Hver hybel hadde stue på 19 kvadratmeter, egen veranda og kjøkken med utsikt over Bergensdalen. Det var nå blitt naturlig også for diakonissene å organisere seg i borettslag med innskudd. Foto og faksimile denne side: Bergens Tidende.

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.