Hjemmeoppgave

Starten av 1900-tallet -rettskrivningsreformen for landsmålet ble vedtatt på Det moderne samfunnet skapte en ny virkelighet for mange. Det første tiåret av det nye århundre var forholdsvis framgangsrike og fredelige år i Europa.

1905 - Norge går ut av union med Sverige.

1907 - Rettskrivningsreformen for riksmålet blir vedtatt. Alle som tok artium-eksamen måtte skrive to norskstiler, en på riksmål og en på landsmål. Det kom en språkreform som markerte et klart brudd med dansk-norsken

1917 - Endringer i begge målformene. Byttet ut aa med , også mange ord med e, med æ. Det var liten entusiasme for reformen. Selv om de obligatorisk enkelt ble vedtatt, ble de ikke like ofte brukt av folket.

1938 - en svært radikal reform som skulle være et viktig skritt i retning av å smelte sammen de to målformene. Mange tidligere valgfrie former ble tvungne, diftonger ble gjort obligatoriske i en del ord og valgfrie i andre, og i ble mange steder byttet ut med y i diftonger. Den største forandringen var nok innføringen av hunkjønnsendelsen -a i mange tusen ord. Samtidig ble en rekke ord fjernet fra ordlistene og erstattet med nye konstruksjoner. Det ble også foretatt flere endringer i nynorsken.

1951 - Den aller første, og den siste (foreløpig) reformen som har gått på muntlig norsk. Mer spesifikt tok den for seg telling, og det ble nå påbudt å si femtién i stedet for enogfemti (for 51). Både skriftlig og muntlig innebar dette at riksmålsformene syv og tyve ble erstattet med sju og tjue

1981 - Det norske språkråd utarbeidet et nytt forslag til rettskrivning for bokmål, som ble enstemmig vedtatt i 1981. Et vedtak kjent som «liberaliseringsvedtaket», da mange riksmålsformer (eksempelvis frem, bro, sen, mel, vann, ravn, syd og bunn) igjen ble tillatt i bokmålsrettskrivningen (hvor det før hadde hett fram, bru, sein, mjøl, vatn, ramn, sør og botn) Videre ble endelsen -en tillatt i alle hunkjønnsord (felleskjønnsord på riksmål), og endelsene -ene og -et ble sidestilt med -a. Dermed kunne man skrive «boken» istedenfor «boka», «kastet» istedenfor «kasta» og «husene» istedenfor «husa». Rettskrivningen av 1981 innebar et brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden og det fant sted en nivellering innen bokmål og riksmål. Nivellering betegner fenomenet at det blir mindre forskjell på formell og uformell tale.

Press fra engelsk på slutten av 1900-tallet:

På slutten av 1900-tallet kom spørsmålet om den økende bruken av engelske låneord i hverdagen, og hvordan de skal skrives og bøyes på norsk. Språkrådet har fremmet flere forslag til reformer som har fornorsket utenlandske lånord. F.eks datamaskin (computer), emneknagg (hashtag), eller hamburger.

Nynorskens stilling har også vært under debatt i senere år, og det har kommet flere oppfordringer til å fjerne nynorsken som obligatorisk fag, særlig i Oslo-skolen. Der ble det gjennomført et forsøk med undervisning uten sidemål.

https://www.youtube.com/watch?v=rRfowTMJOI4

I løpet av et hundreår fikk Norge flere reformer. Målet var å forene skriftspråkene til et språk - samnorsk.

Det ble møtt med mye motstand. For bokmålet sin del ble det en overgang fra danske til norske former. Det vekte motstand hos dem som så på riksmålet som bærer av den nasjonale litteraturen.

Kort sagt kan man si at samnorsktanken baserer seg på at de to norske skriftspråkene skal bli til ett. Ordet "samnorsk" brukte forfatteren Arne Gaborg først i 1877.

Created By
Ola Tenge
Appreciate

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.