Språkpolitikken handlet i første halvdel av 1900-tallet om hvordan bokmål og nynorsk kunne samles til et språk. Det var flere tiltak som ble gjort for dette. Rettskrivningsreform (1907)var en av tiltakene som gikk ut på at man fornorsket skrivemåten på flere danske ord. på denne tiden byttet man ut de bløte konsonantene(b,d og g) med de "harde" konsonsatene (k,p og t). Man tok også i bruk norske flertalls endelser i verb og substantiv, i stedet for danske. F.eks. skrev man hus, som er den norske flertallsendingen, istedet for huse. Landsmålet ble altså modernisert til noe som lignet mindre på dansk.

I 1917 ville man same riksmål og landsmål til et språk, med ortofone prinsipp. Men dette reagerte store menger negativt på både fra landsmålssiden og fra riksmålssiden. Denne reformen skapte større valgfrihet for skrivemåten på landsmål. I denne reformen gikk man også vekk fra det orginale riksmål og byttet ut bla. aa til å.

I 1929 ble det bestemt at riksmålet skulle kalles bokmål og landsmålet for nynorsk.

Reformen i 1938 bygger på ideene fra reformen i 1917. Det arbeides for samnorsk. Da ble den alternative måten å skrive på eller valgfrie måten å skrive på satt i klammeform. De alternative ordene ville ikke stå i lærebøkene, men var rett ifølge rettskrivingen. Altså var ikke ordene i klammeform og ordene i lærebøker likestilt med hverandre. Det var resulterte til at det ble færre måter å skrive ulike ord på. Det var også noen ord som ble tatt ut av ordboka og erstattet med samnorske ord. Det var spesielt arbeiderpartiet som jobbet hardt med å innføre samnorsk i deres språkpolitikk og fikk innført dette i lærebøker.

Etter andre verdenskrig begynte samnorsk å få sterk opposisjon. Det var først etter krigen av samnorske lærebøker ble ordentlig satt i bruk. Mange foreldre startet med rettauksjoner fra deres barns lærebøker pga. de var imot samnorsk og ville heller ha bokmål eller nynorsk. Det var også flere bokbål som ble satt i gang i opposisjon mot samnorsk. 1951 reformen skapte også stor opposisjon fra befolkningen, der tellemåten skulle bli endret av praktiske grunner. Denne reformen ble tolket som at stortinget ville fremme samnorsk, noe folket var svært imot, noe som skapte denne store motstanden.

I 1981 reformen ble det norske språkrådet satt i gang. I denne perioden ble bla. flere riksmålsformet som tidligere ikke hadde vært lot til å skrive tillat igjen. Bla. gjorde det til at man ikke lenger skrev mjøl, men heller mel.

Holdningen rundt dette på slutten av 1900-tallet: Det var flere som var imot den engelsk påvirkningen, men samtidig var Norge et lite land og har ikke sjans av å leve isolert fra resten av verden. Norge ble påvirket av omverden gjennom økonomi, politikk, kultur, musikk osv. og dermed blir det også naturlig at språket vårt blir påvirket av slike påvirkninger av verden rundt oss. Så for å redde språket fra en framtidig utryddelse ble bla. språkrådet etablert. Dette var for å systematisk sette tiltak for å forsikre det norske språkets velvære.

Hvordan er det norske språk påvirket av engelsk? Norge har tatt flere tiltak for å «redde» det norske språk fra å bli dominert av fremmede språk som kan ha flere innvirkninger som, potensielt, kan ødelegge språket. Det er gjennom media at Norge har blitt utsatt for det engelske språk. Spesielt i nyere tider tilbringer unger mer tid på sosiale medier der de får innslag av flere engelskbaserte artikler og tekster enn norske. Årsaken til dette er at det engelske markedet på sosiale medier er mye større og mer tilgjengelig enn det norske, som derfor lokker flere til å se på engelsk sider. Det er også flere trender som unge gjerne vil følge med på som er på engelsk eller utført av en engelsk person, det er derfor ikke overraskende at unge tar inn flere engelsk ord i språket sitt, i og med at sosiale medier tar opp en stor del av tiden i hverdagen din.

I det moderne samfunn er det vanskelig å beholde det norske språk når engelsk påvirker oss fra alle hjørner. Engelsk er et internasjonalt språk og kan ikke stoppes fra å spres rundt til andre land. Dette har derfor ført til at flere blir påvirket av engelsk og deres språk og starter å bruke engelsk ord i hverdagen. Dette er enten pga. man ikkje har et ord som er likt det engelske, fordi det ofte kan høres betre ut å si det på engelsk eller fordi man rett og slett ikke husker det norske ordet, men kan det på engelsk. Dermed at Norge måtte gjort noe med dette som en følge av globaliseringen for å holde det norske språk oppe.Språkrådet ble opprettet som statens rådgivende organ, der var deres oppgave å «å legge vekt på styrking og vern av det norske språk» (wikipedia.no). I språkrådet fornorskes engelske låneord som kommer inn i språket, men man kommer også opp med helt nye norske ord som erstatter de engelsk i den norske ordboka.

Det er i nyere tider færre som bruker nynorsk, selv i områder der nynorsken hadde størst oppslutning tidligere blir ikke nynorsk lenger brukt. Det er om lag 7-15% som bruker nynorsk i dag(wikipedia.no). Det vil si det er en svært liten andel av befolkningen som bruker nynorsk, sammenlignet med bokmål. Samtidig er det mye radikal bokmål på gang i og med at engelsk begynner å ta over språket og språkrådet må som følge av dette lage flere tiltak og regler for å verne det norske språk.