Loading

MENN I NØD Av Janni E. H. Evensen, Marius Larsen og Haakon N. Moreau

Thomas var sikker på at han skulle miste barna sine den dagen i retten for to år siden. Han lever fortsatt i frykt for at det kan skje. Han er redd for hva den tidligere kona kan gjøre.

Det begynte i det små, sier Thomas

Thomas ble utsatt for psykisk vold i flere år fra ekskona. På bakgrunn av frykt for å miste omsorgen for sine to barn har Journalen valgt å ikke bruke hans ekte navn. Thomas er bare ett eksempel på menn som lever i frykt for nåværende eller tidligere partnere.

Men det er ingen selvfølge at menn i hans situasjon får den hjelpen de trenger. I 2010 ble Krisesenterloven gjort kjønnsnøytral, men på bakgrunn av lite midler, manglende informasjonsarbeid, og et presset hjelpetilbud kan veien til hjelp virke lang. I Oslo kan det stilles spørsmål ved om tilbudet er likeverdig.

Rundt om i Oslos gater sitter menn på hemmelige adresser. De bor i beskyttet botilbud fordi de har blitt utsatt for vold av sine nærmeste. De er redde og isolerte, men lettet fordi de har blitt trodd. Men disse mennene er ofte unntaket.

Da krisesenterloven ble utformet av Barne- og familiedepartementet ble det ikke tydeliggjort hva som skulle inngå i tilbudet til menn.

Det som er klart i loven er at tilbudet til menn og kvinner skal være døgnåpent, at de skal få likt tilbud og at det skal være lavterskel, men at kvinner og menn skal være fysisk adskilte.

Det er riktignok færre menn enn kvinner som blir utsatt for alvorlig vold. I drapsstatistikken er det flere menn som tar livet av sine partnere enn kvinner, og kvinner er de som oftest blir utsatt for den groveste volden. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), er det 1,9 prosent menn mot 9,6 prosent kvinner. Men når det kommer til mindre alvorlig fysisk skadeomfang er andelen mellom kvinner og menn tilnærmet lik. Det kom frem i en samfunnsanalyse gjort av PROBA, på oppdrag fra BUFDIR, i 2017. Denne studien inkluderer 28 menn fra ulike krisesentre rundt om i landet.

MINDRE ALVORLIG VOLD: Andelen av menn og kvinner som opplever mindre fysisk skadeomgang er tilnærmet lik mellom kjønnene. Kilde: NKVTS omfangsstudie 2014

Men volden som utøves av personer som står oss nær gjelder ikke bare det fysiske. Det kan også være psykisk vold, seksuell, økonomisk, digital og materiell vold.

SOSIAL KONTROLL: Opplever man grov vold, er risikoen stor for at man også kan bli utsatt for sosial isolasjon. Kilde: Tall fra NKVTS omfangsstudie 2014.

Når det gjelder psykisk vold kan det være svært gjentakende og vedvarende ved at partneren utøver makt og kontroll over hvor du er, og hva du gjør til enhver tid. En form kan være å true med å frata menn kontakt med barna.

SLAG: Både menn og kvinner kan oppleve å få uoppfordret slag, spark og bli lugget av sin partner. Foto: Marius Larsen (Illustrasjonsbilde).

Tar man en titt på det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis, er det hele 50 prosent som ikke vet at det eksisterer et tilbud for menn i krise. Hvis en mann kjenner til tilbudet og ber om hjelp, kan han risikere å bli avvist.

– Man må stikke fingeren i jorda og innse at her har vi en jobb å gjøre. Vår forestillingen om hvem som er utsatt og trenger hjelp er kjønnet. - Ole Nordfjell, seniorrådgiver ved Reform-ressurssenter for menn.

Volden som forbigås i stillhet

– Vi møter stadig på menn som blir avvist, de blir ikke trodd i møtet med hjelpeapparatet. Det oppleves for utrolig til å være sant, at menn er utsatt for vold, særlig av en kvinnelig utøver, sier Ole Nordfjell.

Thomas er et eksempel på dette. I møte med hjelpeapparatet følte han at lenge at han ikke ble trodd. Han ble møtt med falske påstander om overdreven medisinbruk, at han var aggressiv, og at han av flere andre årsaker ikke var skikket til å ta vare på barna deres.

Den tidligere konen beskrev Thomas som kontrollerende, uforutsigbar, sjalu og temperamentsfull.

Kampen til Thomas begynte for over ti år siden. Den har ruinert han økonomisk og sosialt. Barna er det eneste som har holdt han oppe.

Thomas og den tidligere ektefellen fikk to barn sammen, men den psykiske belastningen fra samboeren ble verre og verre. Etter fire års ekteskap tok det slutt, det hadde blitt et mareritt, som han først slet med å forstå hva var, og komme seg ut av.

Han visste ikke hva slags hjelp som fantes der ute.

Voldsutsatte menn passer ikke inn

Menn lider ofte i stillhet, fordi de helst vil takle det selv. De er selv en pådriver for at deres historier blir usynliggjort. Men heller ikke informasjonen, kunnskapen eller behandlingstilbudet er på mennenes side.

Yngvil Grøvdal som arbeider ved NKVTS, har i sin forskning erfart at mange menn forsøker å ufarliggjøre den fysiske volden som deres kvinnelige partnere utsetter dem for.

– Jeg har intervjuet menn som mente at det verste konsekvensen av fysisk maktbruk, var et kutt på nesa. Senere i samtalen kom det likevel frem at det å bli slått gjentatte ganger blant annet hadde ført til at han etter bruddet kunne fare sammen dersom noen i nærheten av ham strakte en arm i været, eksempelvis for å få tak i en bok i en hylle, sier hun.

I vårt samfunn eksisterer det en kulturell forestilling om kvinnelighet knyttet til godhet og omsorg som er vanskelig å forene med voldsutøver. Tanken om voldelige kvinner og mødre er fortsatt relativt fremmed. Hvis vi ikke har fortellinger eller forskning om voldelige kvinner, så sitter det mye lengre inne hos hjelpeapparatet å se den volden kvinner utøver. Det kan også knyttes til at volden ofte er mer psykisk og den psykiske volden er vanskeligere å redegjøre for. Både overfor politiet og hjelpeapparatet. - Marianne Inez Lien, sosiolog og medforfatter av PROBA-studien.

En person som utøver vold kan snu om på voldsforholdet, uavhengig om det er en mann eller en kvinne. Men når en voldelig kvinne sier at det er mannen som slår, kan det være lettere for kvinnen å bli trodd av omgivelsene og hjelpeapparatet.

– Det er helt irrelevant for den mannen som blir drapstruet at han er mann, og at kvinner utsettes mer. Man må ha en individuell tilnærming i disse sakene. Det er veldig ofte gjentagende vold, folk underkommuniserer volden og frekvensen, sier Anne Berit Lunde fra SAA.

I PROBA-studien fra 2017 er det en gjentakende tendens at menn bagatelliserer volden de har blitt utsatt for. Ole Nordfjell kjenner igjen i denne beskrivelsen. Han møter ofte menn som ikke ser på seg selv som voldsutsatte.

MANNSFORSKER: Jørgen Lorentzen er en av tre forfattere PROBA-studien Den mannlige smerte, som kom ut i 2017. Foto: privat

– De går jo rundt med en idé at deres historie ikke har klangbunn i samfunnet, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

Vi møter Thomas utenfor Reforms lokaler, kun et steinkast unna Egertorget i Oslo sentrum. Han sier gjentatte ganger at han er takknemlig for den hjelpen han har fått av Reform. Han trengte aldri å benytte seg av beskyttet botilbud, men samtaleterapien var viktig for Thomas.

Kamp midt i Oslo

Daglig leder for Oslo Krisesenter, Inger-Lise Larsen, mener også det sitter langt inne for menn å innrømme at de blir voldsutsatt. Hun leder det eneste tilbudet i Oslo kommune for mennesker som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. De skal tilby beskyttet botilbud, om det blir vurdert som nødvendig.

Etter at loven trådte i kraft i 2010 økte senterstatistikken kraftig, ifølge Barne-ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR). Oslo Krisesenter opprettet et eget tilbud for menn, kalt OKM - Oslo Krisesenter for menn.

Midt i hjertet av landets mest folkerike kommune, med nesten 700.000 innbyggere, blir dermed kampen mot vold i nære relasjoner nå utkjempet både for kvinner, barn, mødre og fedre. De kan få beskyttet botilbud, rådgiving, veiledning og samtaleterapi. Henvendelser kan foregå på telefon, mail eller ved fysisk oppmøte. Uten henvisning, og gratis. Bor du i beskyttet botilbud får du tildelt en kontaktperson, som skal følge deg opp gjennom hele oppholdet.

– Alle blir kartlagt når kommer til trusselbilde. De som er mest truet får et beskyttet botilbud, de andre får tilbud om psykososial eller juridisk samtale, forteller den daglige lederen for OKS.

FIKK HJELP: Thomas er takknemlig for samtalene han fikk hos Reform. Foto: Marius Larsen

Oslo Krisesenter har siden 2014 vært på anbud fra Oslo kommune. De har i gjennomsnitt over 250 henvendelser fra menn i året. I 2019 lå dette tallet på 298. Likevel er det kun 135 menn, mot 3184 kvinner, som de siste ti årene har fått beskyttelse av OKS.

BESKYTTET BOTILBUD: I 2019 var det 296 kvinner, og 14 menn som bodde på beskyttet botilbud hos Oslo krisesenter. Kilde: Årsberetningene fra Oslo Krisesenter

Ifølge en kartlegging Reform har gjort av hvert enkelt senter i de kommunene som har et krisetilbud, er det bare 4 av 100.000 menn i som har brukt tilbudet til OKS. Kartleggingen til Reform kan tyde på store mørketall av voldsutsatte menn i Oslo.

– Tallene for Oslo reflekterer en svært uheldig situasjon, som viser at mange utsatte menn ikke får hjelp, sier Nordfjell i Reform.

BAGATELLISERE: Menn har ofte en tendens til å underdrive volden de blir utsatt for, selv om det fysiske skadeomfanget er mindre alvorlig kan de psykiske traumene gjøre mye skade. Foto: Marius Larsen (Illustrasjonsbilde).

Årsakene er mange. Informasjonsmangelen er en grunn. I tillegg er budsjettene snaue. Mesteparten av midlene går til drift, lønn og prosjekter i kampen mot vold.

– Jeg mener det står på lovverket. Det er lovverket som krever adskilte tiltak. Hadde vi hatt en større bygning, kunne vi overholdt lovverket og ansatte kunne vært under samme tak med både kvinner og menn, og ikke bare vært tilgjengelige, sier Inger Lise Larsen.

I løpet av en ti-årsperiode har midlene økt med over ti millioner kroner, men dette stemmer ikke om man tar høyde for konsumprisindeksen, selve verdien av den norske kronen. Oslo krisesenter har da kun fått en økning på fem millioner kroner i midler.

Dette tilsvarer en prisstigning på kun 20 prosent. I 2019 fikk OKS 31 millioner kroner, om de skulle fått dette i 2010 hadde det vært 26 millioner kroner.

Kilde: Årsberetningene fra Oslo Krisesenter.

Men i landets største kommune bidrar også krisesenterloven i seg selv til det lave tilbudet til menn.

Krisesenter loven er en hindring

At krisesenterloven ble gjort kjønnsnøytral tufter blant annet på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikler om retten til liv, beskyttelse fra vold og diskriminering.

Alle har rett på hjelp og skjerming mot vold.

Selv om det i sin tid var delte meninger om endringen i loven, var det enighet når det gjaldt argumentasjonen om sikkerheten for kvinnene og deres barn.

I følge loven skal kvinner og menn være atskilt. I Oslo er denne adskillelsen geografisk, som betyr at de ligger på to vidt forskjellige steder. Mennene har leiligheter, mens kvinnene bor på et felles område.

UVENTEDE SITUASJONER: Kvinner kan ofte ty til gjenstander når de utøver fysisk vold mot partneren sin. Foto: Marius Larsen (Illustrasjonsbilde)

Oslo krisesenter rustet opp sikkerheten til botilbudet til kvinnene i 2012, det er blant annet to innganger, videoovervåking og sluser for å komme inn på Oslo krisesenter. Mennene bor i kommunale leiligheter på hemmelige adresser, men uten videre sikkerhettiltak utenom videoovervåking. Det betyr også at de ikke har den døgnbemanningen som kvinnene har.

Adskillelse var et prinsipp som ble forhandlet ettersom det er flere eksempler på at partnere har ønsket å hente hjem kvinner som har søkt tilflukt på OKS.

Lorentzen mener punktet om adskillelse gir rom for tolkning.

– Når det står et likeverdig tilbud, så må det være et likeverdig tilbud. Når det står adskilt, trenger de ikke å være adskilt 24 timer i døgnet eller geografisk.

Lorentzen mener det kan være en fordel å dele felles erfaringer, på tvers av kjønnene.

Thomas og kona delte seng, men de levde ikke sammen lenger og han synker lenger og lenger ned. Han så seg nødt til å flytte ut uten barna. Kun femti meter unna den gamle leiligheten fant Thomas et nytt sted å bo. Han gledet seg til å vise barna pappa sin nye leilighet. Men hun nektet.

Tilbudet spriker

Ser man på forskjellene mellom menn og kvinner i voldsstatistikken og antall brukere i beskyttet botilbud er ulikhetene store. På tross av forskjellene, mener forskerne bak PROBA-rapporten, Marianne Inez Lien sammen med Jørgen Lorentzen, at tilbudet til menn er for dårlig. De får støtte fra Ole Nordfjell fra Reform, og Anne Berit Lunde fra psykososial avdeling (SAA) på legevakten i Oslo.

– Sikkerheten er ikke tilstrekkelig, dersom det kun er personell innom og ikke fast. Tilstedeværende personell er også viktig for sosial kontakt. Det er jo et av aspektene ved å leve i en voldelig relasjon at man blir sosialt isolert, også fortsetter da denne isolasjonen når du er på et krisesentertilbud, Nordfjell.

På store krisesentre slik som det er i de store byene, mener Nordfjell at man må kunne forvente at det er ansatte tilstede i botilbudet, som er tilgjengelige for mannlige utsatte.

ERFARINGER: Sitater hentet fra Reform sin faktabrosjyre: Menn utsatt for vold i nære relasjoner.

– Vi er ikke der hele tiden som vi er med kvinnene, men vi er alltid tilgjengelige, sier Larsen bekreftende til Journalen.

– Vi har to på vakt og 100 folk sovende på krisesenteret for kvinner og barn. Vi er der det er størst behov, forteller hun.

– Men det er jo også dette med fedre, at du ikke har fasiliteter som er egnet til å bo sammen med barn, sier Nordfjell.

For at fedre skal kunne ha barna sine boende over en lengre periode bør det være bedre tilrettelagt for barnehager og organiserte aktiviteter, mener Nordfjell.

Thomas følte seg uglesett da han ville hente barna i barnehagen. Han kunne ikke forstå hvorfor. Nå gjør han det. Kona hadde snakket med enkelte barnehageansatte, lagt ut små løgner om han, forteller han Journalen.

– Jeg har ingenting å se frem til, sier Thomas. Hendene har nå krøpet fra armlenene på stolen til under lårene. Uten fast jobb, to barn og lite penger går det så vidt rundt.

Smilet er fortsatt der, men energien er blåst ut av han.

– Jeg er en taper, sier han.

Hjelpen isolerer mennene

De mennene Jørgen Lorentzen har snakket med føler seg også isolert fra de tilbudene krisesentrene tilbyr. Det gjelder forelesninger, kurser, felles middager og sosiale tiltak. Mennene ser ingen grunn til at de skal være ekskludert fra det, forteller forskeren.

Dette har ført til at både Reform og SAA, begge innenfor gangavstand til krisesenteret, ikke sine henviser brukere til Oslo Krisesenter.

Totalt bor menn i gjennomsnittlig over 12 døgn lenger i skjerming enn kvinnene. Det sier i seg selv en del om behovet. Ifølge OKS tar det også lengre tid å få menn videre i systemet.

SKJEVHETER: Menn bor ofte lenger i beskyttet botilbud enn kvinner. Kilde: Tall hentet fra årsberetningene til Oslo Krisesenter

Det Lorentzen og Nordfjell savner er et «levende hus» også for menn, der de voldsutsatte skal kunne dra nytte av hverandres erfaringer, sosiale nærvær og direkte kontakt med de ansatte. Dette er også en del av et likeverdig tilbud.

I 2019 var det totalt 296 kvinner mot 14 menn i beskyttet botilbud.

For Inger-Lise Larsen handler det om best mulig arbeidsfordeling, og siden antall kvinner er så dominerende blir arbeidsmengden for lav på OKM i forhold til OKS. De ble sittende å tvinne tommeltotter.

Til tross for de delte meningene, forklarer Lorentzen at ingen av mennene hadde noe å utsette når det gjaldt personalet på krisesentrene.

Thomas møtte opp på barnevernskontoret i Bogstadveien i 2016. Hele møtet kom veldig overraskende på han. Han hadde ingen bekymringer, men det viste seg at han tok grådig feil.

Hendene begynte å bli klamme og først nå kjente han hjertet hamre. Det er lenge siden han har kjent seg så nervøs. Han sto i døråpningen. Hun var allerede der. Alle så på henne, hørte på henne og lyttet, kun til henne. Han følte at han ikke fikk noen respons, og helt ut av det blå ble han sendt på sinnemestring. Det begynte å demre for han at ekskona hadde ønsket dette, i lang tid.

Velger bort Oslo Krisesenter

Anne Berit Lunde fra SAA ved Legevakten ønsker seg et døgnåpent tilbud i Oslo, hun mener muligheten for å komme til et beskyttet sted når som helst er viktig.

– Fordi det å bli utsatt for vold er tabubelagt og skamfullt kan det være enklere å ta imot hjelp og gjøre endringer i livssituasjonen sin umiddelbart etter at volden er avdekket. Jeg ønsker meg derfor et døgnåpent krisetilbud i Oslo, på lik linje med tilbudet som gis i Asker og Bærum, sier Lunde.

Reform velger å sende brukere ut av kommunen. De har et godt samarbeid med Follo, Asker og Bærum eller Romerike. Det finnes eksempler hvor menn har blitt satt på hotell i Oslo, det er noe Reform ikke vil risikere.

AVSTAND: Reform og SAA velger ofte å sende sine brukere ut av Oslo kommune. Foto: Google Maps (skjermbilde).

Lunde mener det ikke er et like godt tilbud i Oslo. Volden skjer ikke mellom åtte og fire, forteller hun oss. På natten, kvelder og røde dager så er det vanskelig å komme inn på Oslo Krisesenter, derfor må SAA ofte finne andre løsninger på akutte overnattingsbehov når det kommer inn en mann etter relasjonsvold på kveld og natt. Vi har muligheten til å ringe Asker og Bærum, ettersom de har inntak hele døgnet og ber dem ta imot de utsatte.

Hva tenker du om at Reform og SAA sender sine brukere andre steder, ettersom de ikke stoler på sikkerheten eller kvaliteten til deres tilbud?

– Det syntes jeg er rart siden vi har et kjempegodt tilbud. Det skjønner jeg ikke. Men det er opp til dem, sier Larsen.

– Det var ikke før jeg ble henvist av Barnevernet at jeg fikk vite om Reform, sier Thomas.

Thomas kjempet i oppoverbakke. Ekskona lå alltid et skritt foran. Ikke overraskende, fordi hun var listig, forteller han.

Manglende informasjon og kunnskap

Ifølge PROBA-studien, har ingen av mennene pene ting å si om det offentlige hjelpeapparatet. Det er først når de kommer på krisesentrene at de blir trodd, lyttet til og blir behandlet med respekt. Det forteller hvor viktig krisesentrene er – også for menn.

Marianne Inez Lien og Jørgen Lorentzen mener volden en kvinne utøver mot en mann også har store konsekvenser, men at den er svært lite dokumentert og trenger derfor mer forskning.

– Voldsforskningsprogrammene, som begynte i 2008, er lite øremerket når det gjelder volden mot menn. Man ikke definerer det som et stort samfunnsproblem, derfor kanaliseres gjerne pengene til mødre og barn, sier Marianne Inez Lien.

NÆRE RELASJONER: Menn står i fare for å ikke bli trodd i møtet med det offentlige hjelpeapparatet. Foto: Creative commons.

Lien blir støttet av Ole Nordfjell fra Reform.

– Det offentlige gjorde minimalt med informasjonsarbeid i forbindelse med lovendringen i 2010. Det kreves en massiv utjevnende innsats fordi krisesentrene var, og er en enormt sterk merkevare for kvinner og barn. Ønsker man at krisesentrene også skal være et tilbud til menn og fedre med barn, så krever det et mye større arbeid enn det som er gjort så langt, sier Nordfjell.

Kampen fortsetter

Årene gikk og besøkene til familievernkontoret og barnevernet ble hyppigere. Han møtte opp, men kom ingen vei. Han blir mer og mer sliten, og stenger seg mer og mer inne i leiligheten. Den tidligere ektefellen skaffet seg en advokat. Han fant ut at han måtte gjøre det samme.

Han stod foran Tinghuset overbevist om at han skulle miste omsorgen for barna.

Men etter en uventet appell fra en sakkyndig, blir han dyttet i skulderen av advokaten sin som sier lavt:

– Nå har vi dem, sier advokaten.

Sakkyndig hadde også vært hjemme hos moren og hennes nye kjæreste. Huset var ikke i stand, barna så ut til å mistrives og kjæresten hadde visstnok ikke vist noen interesse for barna, blir det fortalt i tingretten.

– Eksen min gjorde en tabbe, sier Thomas.

I mellomtiden ser Thomas seg fremdeles over skulderen. Til den dag i dag, er Thomas helt sikker på at moren til barna følger med på hver minste detalj, så han har ikke råd til å snuble eller gjøre noen feil.

Thomas har alltid vært glad i folk, og han har alltid vært en sosial fyr. Det har endret seg, han er ikke like selvsikker lenger, og han slipper sjeldent folk helt innpå seg. Han stoler kun på en person, og det er seg selv.

– Jeg er en god pappa, sier Thomas.

Erkjenner mangler

Journalen la frem problemstillingene rundt det offentlige hjelpeapparatet til kommunen, og hvilke prioriteringer de gjorde gjeldende bevilgningene til Oslo Krisesenter.

Byrådet i Oslo kommune svarte ikke på Journalens spørsmål om kunnskapen til det offentlige hjelpeapparatet eller midler.

Videre spørsmål om de økonomiske rammebetingelsene ble videreført av Velferdsetaten til byrådet for arbeid, sosiale tjenester og mangfold, Omar Samy Gamal fra Sosialistisk Venstreparti (SV). Disse ble heller ikke imøtegått.

– Det er Velferdsetaten i Oslo kommune som forvalter kontrakten med Oslo krisesenter. De vurderer også søknader om tilskudd fra frivillige og ideelle organisasjoner på helse- og sosialfeltet i Oslo, deriblant flere organisasjoner som har tjenester for voldsutsatte, sier Sverre Øverlid Steen fra Velferdsetaten.

KOMMUNIKASJONRÅDGIVER: Sverre Øverlid Steen Velferdsetaten mener Oslo kommune imøtegår lovverket. Foto: Velferdsetaten/pressebilde

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjorde en evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven i 2014. Denne viser at voldsutsatte personer med tilleggsproblematikk knyttet til rus, psykiatri eller funksjonsnedsettelser ikke får et godt nok krisesentertilbud i henhold til krisesenterloven. Denne undersøkelsen viste også at barn som kommer til krisesenter med far er dårlig utbygd.

På hvilken måte evaluerer dere tilbudet for å vite at det etterkommer kravene i loven?

– Velferdsetaten følger opp at leverandører overholder kravene i kontrakten, dette omfatter både lovkrav og krav til kvalitet i tjenesten som er definert av kommunen. Vi har tett dialog med Oslo krisesenter gjennom kontraktsoppfølgingen. I tillegg til løpende dialog på telefon avholdes det minst to kontraktsoppfølgingsmøter per år, de rapporterer skriftlig på driften hvert tertial, i tillegg til at de leverer årsrapport, sier Øvrelid Steen.

På spørsmål om at tilbudet ikke er døgnåpent, svarer han at det er tilgjengelig personal døgnet rundt, også for menn.