Norsk språkhistorie Av Julie rigstad

Norsk språkhistorie handler om utviklingen av det norske språket fra opprinnelsen i urnordisk fram til moderne norsk. Det er vanlig å dele norsk språkhistorie inn i fire tidsperioder. Jeg skal hovedsakelig ta for meg den norske språkhistorien fra 1800- tallet og fram til i dag.

Urnorsk

Det eldste språket vi kjenner fra Norge, er urnordisk. Språket i urnordisk tid (fra ca. 400 evt.) er belagt gjennom innskrifter i det eldre runealfabetet. Urnordisk utviklet seg til norrønt i slutten av folkevandringstiden.

Norrønt

Norrønt er en fellesbetegnelse for gammelnorsk og gammelislandsk. I Norge regnes den norrøne perioden fra cirka 700 til 1350. I skriftspråket ser man et skille i tiårene etter 1350, som kom som følge av at en ny generasjon skrivekyndige kom til etter svartedauden. Norrønt var språket som ble brukt i vikingtiden.

Mellomnorsk

Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. Den mellomnorske perioden tidfestes til cirka 1350 til 1814. I mellomnorsk forenkles bøying-systemet kraftig, blant annet forsvinner store deler av kasussystemet. I perioden ble det norrøne (gammelnorske) skriftspråket gradvis erstattet av dansk skriftspråk.

Moderne norsk / nynorsk

Den språkhistoriske perioden fra 1814 kalles moderne norsk eller nynorsk. I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløser dansk som skriftspråk i Norge.

Men hvordan skjedde egentlig overgangen fra mellomnorsk og moderne norsk?

I 1830-årene ble språket i Norge et nasjonalt debattemne. Det danske skriftspråket og norske talespråket sto langt fra hverandre, og man stilte spørsmål ved om dette var hensiktsmessig. Det dannet seg tre fraksjoner som hadde synspunkter på saken. Noen ville beholde dansk som skriftspråk, men disse var i klart mindretall, og dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt. En annen fraksjon ville fornorske det danske skriftspråket. (Dette iverksatte Knud Knudsen.) Dette skulle skje over tid, og Henrik Wergeland var en talsmann for dette. Det siste synspunktet, som historikeren Peter Andreas Munch argumenterte for, gikk ut på å konstruere et nytt språk basert på gammelnorsk. Ivar Aasen mente også at det skulle opprettes et helt nytt språk, men han ville basere det på utvalgte deler av de norske dialektene. Ivar Aasen reiste derfor ut i distriktene og skapte et språk basert på dialektene.

1830: Offisielt skriftspråk er «det alminnelige Bogsprog». Språkdebatten frem til nå hadde dreid seg om hva språket skulle hete. Språkdebatten i 1830-årene dreide seg om språkets innhold og bestanddeler.

- En gruppe ønsker fortsatt dansk språk.

- En annen gruppe ville fornorske dansken.

- En tredje gruppe ville skape et helt nytt norsk språk basert på norrøn eller norske dialekter.

Språkdebatten opptok ikke de store massene. Det var intellektuelle og autoriteter som uttalte seg. Henrik Wergeland la fram ett program for fornorsking(1833). Varierende lese- og skriveferdighet blant befolkningen. Stor avstand mellom skriftspråk og tale.

1840: 1840-årene ble tiåret med praktiske handlinger, fornorsking og innhenting av fakta om dialekter. I Norge var nasjonalromantikken rådende, og Asbjørnsen og Moe samlet inn folkeeventyrene. De fornorsket språktonen. Knud Knudsen publiserte sitt første innlegg i språkdebatten, og lanserte ideen om «de dannedes tale» som norm for fornorskingen. Ivar Aasen lanserte «Landsmaalet».

1850: Flere forfattere tok i bruk landsmålet.

1860: Rettskrivningsreform i 1862. Knudsens ortofoni ble satt ut i praksis. Språkmøtet i Stockholm. Uoffisielle vedtak som senere får stor betydning. Landsmålforlaget Det Norske Samlaget ble stiftet.

1870: Vedtak: Elevenes talemål skulle være norm ved opplesning og muntlig fremstilling. Den første prekenen på landsmål. Forfatteren og presten Kristofer Janson holdt gudstjeneste i Fåberg kirke i Gudbrandsdalen. Det første innlegget på landsmål i Stortinget, av Niels Juel fra Hordaland. Knud Knudsen gikk fra «de dannedes tale» over til «den landsgyldige norske uttale» i 1876.

1880: Embetsmannsstaten falt og parlamentarismen ble innført i 1884. Jamstillingsvedtaket i 1885. Fjelberg kommune i Hordaland var den første kommunen som vedtok å bruke landsmål som internt administrasjonsspråk

1890: Skolekretsene fikk selv velge sitt hovedmål, Målparagrafen. Nordahl Rolfsens lesebok ble innført i 1892. Boka inneholdt tekster på både landsmål og modersmål. Den første loven utformet på landsmålet ble vedtatt i 1892. Elever i den høyere skole fikk lovfestet rett til å skrive eksamenssvarene sine på landsmål.

Credits:

Created with images by ambroochizafer - "viking norway sweden" • AlexvonGutthenbach-Lindau - "oslo norway city" • Unsplash - "aurora borealis northern" • jackmac34 - "norway tromso lapland" • WDnetStudio - "apartment hotel luxury" • *saipal - "92: Near Bjørevatnet, Norway"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.