DEt autentiske Afrika Den store gruppeturen - 16 dager med allsidige opplevelser

Nairobi

Vi er en liten gruppe av spesielt interesserte som skal sjekke vår tradisjonelle tur. Dette er 16 dager med allsidige opplevelser. Forventningene er høye og vi antar at de blir innfridd som vanlig.

Det tar ikke mer enn en dag å forflytte seg fra hvor som helst i Norge – til Afrika. Når vi ankommer hotellet i Nairobi rundt kl 22, er både restaurant og bar åpne. Vi inntar en lett middag og nyter noen edle dråper i baren før vi tar natta.

Neste morgen venter guiden utenfor til avtalt tid.

Vårt første mål er parken som tar vare på giraffer. Mange afrikanske dyrearter er truet av utryddelse og her betyr turismen alt for at de skal bevares. Samtidig er dette et yndet mål for skoleklasser, som slik skaper holdninger om naturvern hos barna.

Det er lagt til rette for at vi skal få møte giraffene tett på, noe du ikke kan gjøre noen andre steder. Vi blir oppfordret til å mate dem, men hvis du ønsker en opplevelse helt spesielt tett på, gjør du slik som reiselederen gjorde sist – for en giraff med et ”kyss”!

Etter denne ”dyre”-opplevelsen, går ferden videre til Karen Blixens Farm.

Denne danske kvinnen som bygde opp kaffeproduksjon og etter hvert ble et ikon for hele distriktet.

Karen lyktes i mangt, men her får vi også høre historien om lykkelig og ulykkelig kjærlighet, omsorg og kreativt arbeid for lokalbefolkningen og ikke minst Karens solide hjelp for vanskeligstilte i alle lag av folket. Hennes historie i Kenya tok en relativt brå slutt, og på hennes farm utenfor Nairobi får vi alle detaljer vi ønsker oss. Vår beundring for denne sterke, danske kvinnen stiger i takt med guidens beretning. Hvor tok hun motet og ideene fra, tro?

En av de nærmeste naboene til Karens Farm er Kazuri Smykkefabrikk. Her møter vi dyktige, enslige mødre som har fått en sjanse til å tjene til livets opphold med denne smykkeproduksjonen. Vi følger prosessen fra den tunge leira og får en prat med en av kvinnene: De er stolte av arbeidet sitt, og det forstår vi enda bedre rekkevidden av når vi ankommer andre del av stedet; et fyrverkeri av en butikk, hvor du kan boltre deg i farger og former på smykker og annen keramikk.

Nå gleder vi oss til en herlig lunsj og Karen Coffee Garden er aldri feil. I skyggen under akasietrærne dogger hvitvinen på glasset og kelneren sjarmerer oss totalt med sitt brede smil og presentasjon av menyen. Vi har gått lenge og opplevd mye. Stillheten og stemningen her gjør godt i hele kroppen.

En tur gjennom byen på vei tilbake til hotellet byr på de vanlige, morsomme episodene i trafikken; en motorsykkel som er lastet med en hel dobbeltseng kjører likevel sikksakk mellom bilene i full fart. Sportsbilen som durer gjennom lyskrysset mot rødt lys og vi må bare forsvinne opp på fortauet for å unngå smellet. Bussene fullastet av folk, hvor de sist ankomne henger ut av bussdøra for å få skyss til målet sitt.

Etter litt avslapping på hotellet venter sjåføren utenfor – vi skal spise middag på Carnivore Restaurant.

Dette er stedet for oss som elsker god mat i eksotiske omgivelser, gjerne litt impala, krokodille eller hva med slangekjøtt? Hver kveld har de en bestemt meny og kelnerne serverer fra grillspydene ved bordene. En stor serveringsplatte på hvert bord gir oss masse valgmuligheter av krydder og annet tilbehør. Av ”ren høflighet” må vi selvsagt også smake på den lokale brennevinet.

Her tar det ikke lang tid før vi finner stilen, og stemningen når fort de store høyder. Hver gang jeg har vært her, har kelnerne også bidratt med et innslag med sang og musikk – et uformelt show mellom bordene som alltid byr på overraskelser og forårsaker masse latter.

AMBOSELI

Nattesøvnen på hotellet er det beste utgangspunktet for en safaridag. Turen til Amboseli gir oss et innblikk i natur og ikke minst det nye veinettet her. Infrastrukturen i Kenya er i sterk utvikling, og langs den firefelts nye veien er også den nye jernbanelinja mot kysten ferdig. Helt moderne og skal sørge for rask og trygg transport på strekningen Nairobi - Mombasa. Vi blir fortalt at den skal åpnes i juni 2017.

Denne nasjonalparkens spesialiteter er elefantflokkene, som vi har vært så heldig å havne midt i under deres vandring ut av sumpene om kvelden.

Her er også spesielt store mengder med fugler, i tillegg til de andre dyrene. For oss som har kamera klart, får vi helt unike bilder her, både av dyrene med Kilimanjaro i bakgrunnen, for ikke å forglemme solnedgangsbildene. Både utsikten til steppene, hyttene og maten kan også nytes her, før vi setter kurset mot grensen til Tanzania.

TANZANIA - KILIMANJARO

På grenseposten sjekker vi inn i landet med pass og visum, deretter får vi spasere fra Kenya til Tanzania, mens safaribilen sørger for at bagasjen vår finner sin plass i neste bil. Marangu Village neste!

Kilimanjaro sett fra hotellhagen!

Det er som å komme hjem når jeg stiger ut av bilen på Marangu Hotel. Her var jeg for første gang i mars 1996, og flere av betjeningen er de samme og gjensynsgleden er stor. Rommene ligger spredt rundt en herlig hage, hvor vi også kan se Kilimanjaros topp i klarvær. Vi er klare for å oppleve enten fjellandsbyen på nært hold, eller å ta den første økta opp mot toppen, til nesten 3000 moh.

Den sistnevnte turen er en helt spesiell dagstur gjennom den tropiske regnskogen, med tett vegetasjon, diverse småkryp og ikke minst apene, the Blue Monkeys og Colobus Monkeys. Stien er lett å gå på, men du kjenner faktisk at luften blir tynnere, selv på denne strekningen. Det er spennende å møte guider og bærere, samt de turistene som er på vei mot toppen. Konsentrerte følger de guidenes ordre: Pole – pole! Sakte – sakte! Det er det sikreste suksesskriteriet hvis man skal lykkes med oppstigningen!

Turen i fjell-landsbyen gir oss spennende møter med mchaga-stammen som holder til her. Vi får en herlig innføring i de tradisjonelle skikkene og livet deres i jordhytter.

Når noen andre mchagaer inviterer oss ned i grottene der denne stammen søkte tilflukt da de var i konflikt med masaiene, kjente jeg på en ørliten tvil om jeg ønsket meg ned dit i dypet. Men min gryende nysgjerrighet gir ikke fred, og så snart jeg er på vei ned den bratte stigen mot mørket overtar eventyrlysten og gløden for å få innblikk i enda en del av mchagaenes liv. Her nede levde og bodde de i dagevis, spiste og sov, for å unngå krigerstammens herjinger.

Markedsbesøk er også en naturlig del av turen.

Så er tida kommet for å vende nesen mot kysten. Vi blir hentet med bil og får oppleve hvordan Tanzanianere lever livet langs landeveien. Her bor de i jord- eller murhus, dyrker åkrene sine og gjeter dyra. Veien fungerer også som markedsplass. Stabler av frukt og grønnsaker er et vanlig syn, men mange unge gutter prøver seg på å selge levende høner, som etter hvert som dagen går, er ganske utmattet etter å bli ristet ut i veien foran de forbipasserende.

Ut på ettermiddagen kommer skiltet til Bagamoyo. Da er det en liten halvtime til vi er framme på BOMANI BEACH BUNGALOWS.

På vei fra hovedveien blir veidekket stadig dårligere og når vi entrer landsbyen vi skal bo i, begynner alltid gjestene å lure på hva de har begitt seg ut på. ”Hovedgata” i landsbyen består av primitive boder foran til dels ganske så falleferdige jordhus. Noen finere murhus har begynt å dukke opp, men man undrer om det virkelig ligger et hotell her?

Endelig ser vi porten som bærer bud om at her er det annerledes. Fossblomstrende bouganvilla og en smilende portvakt tyder bra.
Bomani Beach Bungalows

Vi kjører opp foran hovedinngangen til restauranten. Der blir vi tatt imot av staben som ønsker oss velkommen med brede smil og ”welcome juice”. Vi kaster et blikk gjennom restauranten, og der over flisene og bordene med fargeglade duker, blinker Det Indiske Hav. Sola er på vei ned og det rosa kveldslyset skaper stemningen. Vi har nådd målet – havet!

SAFARI i MIKUMI

Vi har parkert utenfor nasjonalparken etter noen timers spennende biltur, hvor dagliglivet finner sted i landsbyene tett innpå veien. Nå skal vi gjennom noen formaliteter med innsjekking før vi er klare. Dette er faktisk digitalisert nå, så det går kjapt og greit. Fra ”gaten” er det bare noen hundre meter til campen der vi skal tilbringe de neste to døgnene.

Ordet safari betyr egentlig ”tur”, men når jeg hører ordet, kan jeg fort assosiere det med stemningen i bilen akkurat nå: Forventningen til hva som skjuler seg bak denne porten er stor. Er dyrene der de pleier å være, får vi sett flokkene med elefanter og gnuer, har vi hellet med oss og avslører hvor løvene holder til?

Mikumi Wildlife Camp byr på den beste nærheten til dyrene. Her er det ingen gjerder som skiller dyr fra mennesker, og ved innsjekking får vi klare instrukser om at etter mørkets frambrudd må vi ha en masai til å følge oss mellom hyttene og restauranten. Hver av hyttene inneholder to rom som deler en veranda. Å sitte her etter mørket har senket seg og høre på lydene er bare magisk. Jeg gleder meg til kvelden!

Hyttene er enkelt møblert og satser på frisk luft via ”gjennomtrekk” i vinduene uten glass. Gode bad gjør det komfortabelt nok.

Men her har vi ikke noe tid å miste. Bagen blir plassert på en benk og jeg iler bort til safaribilen. Der er sjåføren klar, han har hevet biltaket, som nå utgjør en nødvendig beskyttelse mot sola, samtidig som vi har direkte kontakt med dyrene herfra når vi står i bilen, uten noen vinduer mellom oss og naturen.

Det første som møter oss er en impalaflokk. Etter utallige safarier siden 1996, er det fortsatt like fascinerende å komme så nært dyrene. Sjåføren slår av motoren og vi får studere impalaflokken. Her er det 40 – 50 damer og to menn. Vi aner at det brygger opp til kamp og det tar ikke lang tid før de to sterke bukkene braker sammen. Det knaser i bukkehorn og bakken dirrer av stampingen deres. Rart at de små, spede dyrene kan kjempe med en slik kraft. En intensiv kamp i over fem minutter resulterer i at en av bukkene legger den andre i bakken med at brak. Den vrir seg raskt unna, kommer på beina igjen og løper for livet. Seierherren løper etter i flere hundre meter før han småløper tilbake til haremet sitt. Når han når dem setter han ned farten, skrider verdig mot dem og går sakte rundt hele flokken. De samles tett og seansen avsluttes med at den seirende bukken begynner å gå fra veien, med hele dameflokken etter seg.

Et ”game drive” slik som dette byr alltid på overraskelser, og to-tre dagers safari kan gjerne bli en hel bok! Men nå nøyer jeg meg med å beskrive kveldsstemningen vi fikk med oss på vei til campen igjen. Ved et av vannene i parken får vi øye på en liten flokk med aper som leker i vannkanten. Så begynner en seanse som man skulle tro var vel regissert: Fra vår høyre side kommer en liten gnu-flokk. De labber uvørent ut i vannet og begynner å drikke. Fra venstre side av bilen kommer en stor sebraflokk. De enser oss ikke, men tar plass litt på avstand fra gnuene.

Når de store, tunge dyrene trekke seg tilbake, tar sebraene plass ved bredden. De står side om side, helt uanfektet av at både en giraff-flokk og en elefantfamilie har inntatt plassen i ”kø” til vannkilden.

I bilen vår er det ingen som sier noe, bare noen klikk fra kameraene våre og noen stille gisp kan høres fra oss. Vi er trollbundet av å sitte midt i dette systematiske drikkegildet til så mange dyrearter – vi teller syv forskjellige. Samtidig skaper sola den trolske kveldsstemningen som du bare finner på steppene i nasjonalparken.

Zanzibar

Prikken over i’en etter to ukers tur spekket av opplevelser, blir turen til krydderøya Zanzibar. Det begynner ganske kaotisk på kaien i Dar. Når sjåføren vår stopper der, omringes vi av ivrige bærere som formelig sloss om koffertene våre. Litt skremmende for den som ikke har opplevd dette showet før, men alle er blitt vel forberedt på hva som skal møte oss, så vi hilser, smiler og sier ”nei takk” litt bestemt.

Humor og latter avløser stresset og vi kan spasere kjapt gjennom kontroll av pass og bagasje på før vi tar plass i ventehallen.

Små ”baljer” med en liten skje av en padleåre bringer fiskeren trygt i havn

Båtturen på drøye et par timer gir oss innblikk i de forskjelligste farkoster som brukes til fiske og frakt på disse kanter. Det er helt utrolig hvordan små ”baljer” med en liten skje av en padleåre bringer fiskeren trygt i havn med den lille fangsten sin, som kanskje i dag bare er en liten kurv med dagaa – fisken de steker i olje og spiser sammen med ris. Næringsrikt og godt, sier de. Vel – jeg tror ikke det blir min favorittrett noen gang.

Det blir derimot middagen på Stone Towns tak. Her samles vi etter en byvandring, hvor det yrende folkelivet på fiske- og kjøttmarkedet avløses av nesten trykket stemning i grotten der slavene ble samlet før de ble brakt til markedet for å selges. Disse historiene er utrolige, hvor menneskeverd og respekt blir byttet ut med rå utnyttelse satt i et grusomt system, uten hensyn til alder og kjønn.

Kontrastene er store i våre opplevelser, så vel som den religiøse utfoldelsen i den gamle byen, hvor moskeer og kirker bokstavelig talt står side om side. Dette gjenspeiler også roen som hersker mellom de to religionene her, selv om 99 % er muslimer.

Øya er bosatt av et konglomerat av kulturer, fra arabisk, persisk og indisk til den genuine swahili kulturen

På vår vandring gjennom byen beundrer vi de eldgamle bygningene og får en kjapp versjon av noen av deres historier, før vi tar turen opp de mange trappetrinnene til takterrassen på Hurumzi Hotel. Vel oppe går det et gisp gjennom gruppen vår: Den milde tropevinden og det rosa lyset skaper stemningen når vi tar byen i øyesyn i ”fugleperspektiv”. Tusener av tak i alle regnbuens farger, minareter og kirkespir danner forgrunnen for det asurblå Indiske Hav litt lenger borte.

Vi tar plass på puter langs veggene på terrassen og iskalde drinker finner veien til de små bordene foran oss. Så avbrytes vindens sus av adskillig mer dominerende lyder: Først noe som minner oss om en flyalarm hjemme. Denne avløses av bønnerop og klokkeklang, som igjen suppleres av imamenes klare sang fra flere titalls moskeer.

Mens sola går ned i havet kommer de unge, kjortel-kledde kelnerne først med en orientering om mat- og festtradisjonene her, for deretter å sette fram seks-syv delikate retter fulle av eksotiske smaker. Geitekjøttet er saftig og mørt, grønnsakene og de spesielt tilberedede potetene er det perfekte tilbehør til et minneverdig måltid på Stone Towns tak.

Zanzibar – bare navnet har en eksotisk klag i manges ører. Utallige er de som drømmer om å kommer dit en gang, og mange er dem som elsker krydderøya og kommer igjen og igjen. Men det er også et faktum at øya nå har hoteller på rekke og rad rundt det meste av kysten og at Stone Town ofte er full av turister og like mange overivrige selgere, som klirrer med treskulpturer og vifter med kangaer i et rikt fargeutvalg i håp om å få tjent noen shilling.

Lange, fantastiske sandstender er det godt å supplere med et lekkert basseng, ettersom lavvann noen steder betyr flere hundre meter ut for å nyte sjøen. Mange hoteller vet å innrede med tradisjonelle møbler og tilbehør, noe som skaper den rette, flerkulturelle stemningen.

Mens vi er i Stone Town, tar vi en avstikker til en krydderfarm og en herlig restaurant "The Rock" på en klippe utenfor østkysten av øya. Her går du tørrskodd til restauranten ved lavvann, og når høyvann kommer må du vurdere å be om båtskyss....

Guiden som møter oss på krydderfarmen har solid kunnskap om alle vekstene her. Ettersom vi nordmenn kanskje har glemt noen av de engelske navnene på krydderene, supplerer han med norske navn.

Duften av sitrongress, vaniljestang, pepper og ingefær avløses en seansen med fruktsmaking. Dette minner oss klart om at den frukten vi kjøper i butikken hjemme har hatt et helt annet modningsmiljø enn appelsiner, mango og ananas her.

Fra en ti meter høy palme i nærheten hører vi ivrig sang: Jambo, jambo bwana…” Det er The Butterfly Man som er på vei opp for å hente kokosnøtter til oss; flere smaksopplevelser, supplert med et kostelig show, er i vente.

På krydderfarmen får du selvsagt også anledning til å kjøpe med deg både noen av disse krydderene, samt lokalt produsert parfyme.

Supplert med minnene både på netthinnen og kanskje i kameraet ditt, er vi fulle av inntrykk når vi pakker for å vende nesa hjemover mot velkjente kyster.

Dette er vårt Afrika - autentisk og fylt med opplevelser

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.