«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith. Sentimentalitet og nostalgi er ord som beskriver denne oppvekstromanen. Det er noe med kampen for å overleve, og å leve under tøffe kår i Brooklyn. Jeg liker forfatterens måte å beskrive på, skarpt blikk og ironisk til tider. Dette er en bok jeg alltid vil bære med meg. Det er vanskelig å velge en bok, men denne skiller seg ut.

Jeg leser alltid flere bøker samtidig. Nå leser jeg «Berge» av Jan Kjærstad. Den leser vi i lesesirkelen denne måneden. Jeg leser også «Fra vinterarkivene» av Merete Lindstrøm, «Sommeren 80» av Marguerite Duras, «Nord» av Merete Lindstrøm og «Allmen teori av glemsel» av Jose Eduardo Agualusa.

I sommer skal jeg lese « Om muser og menn» av Marta Breen, «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein og «Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født» av Mona Høvring.

En bok jeg likte godt er "Taita og den 7. gåte" av Wilbur Smith. Denne handler om ekteparet Duraid og Royan, som oppdager graven til en egyptisk dronning. I veggene til graven finner de skriftruller som dronningens slave og vismann, Taita, har lagt der. I den ene skriftrullen er det lagt inn gåter og rebuser som pirrer forskerne. Finnes det en ukjent farao gravlagt et sted i Etiopia? Er det noen som ønsker å holde graven skjult? Etter de første oppdagelsene myrdes Duraid. Royan fortsetter jakten for å finne graven. Denne boken er rik på spenning og drama, anbefales.

Nå leser jeg "Bunnfall" av Jørn Lier Horst. Denne handler om politiførstebetjent William Wisting, som det også er laget serie av som går på tv i disse dager.

I sommer har jeg tenkt til å lese Jo Nesbøs nyeste bok om Harry Hole, "Kniv". Den kommer ut i juni.

Å lese «Pan» av Knut Hamsun i sene sommernetter hjemme på Lyngedal (Vestvågøy) er en av mine mest minnerike leseopplevelser. Hamsuns naturbeskrivelser fra nordlandsk sommer er uovertrufne. I tillegg er han en mester på personskildringer, særlig av de som ikke oppfører seg sånn som normen skulle tilsi.

Den siste boka jeg leste var «Drapet på kommandanten - bok 1». Boka er i typisk Murakami-stil, noe realisme og noe overnaturlig. Den var veldig spennende og merkelig, og jeg gleder meg til å lese bok 2. Vil også slå et slag for tegneserieromanen «En frivillig død» av Steffen Kverneland. Biografisk om faren til forfatteren som tok sitt eget liv.

Jeg skal lese «Full sirkel – raphistorier fra ghettoen til bygda – og tilbake» av Jørgen Nordeng (aka Joddski og Jørg-1 fra Tungtvann). Hiphophistorie skrevet av en meget kunnskapsfull Jørgen Nordeng.

Det er vanskelig å komme med bare én anbefalning – men jeg vil gjerne trekke frem en forfatter fra Nord-Gudbrandsdalen. Ragnhild Kolden sin «Det gode vi ikkje gjer» likte jeg veldig godt. Den spennende historien fanger leseren fra starten, og slipper ikke taket før siste side.

Akkurat nå leser jeg en bok jeg fikk anbefalt, «Født til å løpe» av Cristopher McDougall. Romanen er basert på reelle hendelser og personer, og er en veldig god historie. Forfatterens søken etter skadefri løpeteknikk er veldig underholdende og godt skrevet.

Det er mange bøker jeg kunne tenke meg å lese, men en som står høyt på lista er Brit Bildøen med «Tre vegar til havet», som ble gitt ut i fjor.

Jeg lander på «Antikrist: Peter den store og Alexei» skrevet av Dmitrij Meresjkowskij. Meresjkowskij, født i St.Petersburg i 1866 og død i eksil i Paris i 1941, er forfatter av historisk/filosofiske romaner. Ni ganger foreslått til Nobelprisen i litteratur uten å motta den. Han var også en religiøs tenker og litteraturkritiker. I 1904 ga han ut en trilogi om Kristus og Antikrist, og i 1905 kom den tredje av disse bøkene som en egen utgivelse under navnet «Antikrist, Peter den store og Alexei». Faren, tsar Peter den store legemliggjør Antikristskikkelsen som står i motsetning til sønnen, den sympatiske og rene Kristus-figuren tsarevitsj Alexei. Boken er en bredt anlagt historisk roman som forteller om relasjonen mellom den geniale, ømme, hensynsløse og grusomme tsar Peter og hans unge sønn, som elsker og frykter sin far. Peters halvsøster, forvist til et kloster, intrigerer i bakgrunnen. Vi møter motsetninger jeg synes er typisk i russisk litteratur der rå, brutal grusomhet går hånd i hånd med øm og kjærlig sentimentalitet.

Nå leser jeg «Innsirkling 2» av Carl Frode Tiller. Biblioteket har for tiden en vegg med «25 utvalde klassikarar for framtida». Der fant jeg Tillers «Innsirkling 3». Tidligere hadde jeg lest «Innsirkling 1», og før jeg gikk løs på 3 måtte jeg lese boka mellom. Jag har fortsatt igjen 90 av 400 sider, men jeg slutter meg til det en leser skrev på nettet: «Dette er ingen lystlesing, men Tiller forteller så godt at det likevel er godt å lese i all sin gru»… Innsirkling 1 - 3 er opplagt et storverk i norsk litteratur. David, hovedpersonen, har mista hukommelsen og setter inn et avertissement med bilde for å be venner og bekjente ta kontakt via brev for å fortelle hvem han er. I den første boka er det band-vennen Jon og ungdomskjæresten Silje samt stefaren Arvid som skriver og forteller fra ungdomstida. Tillers litterære grep er å la brevene, som forteller i fortid om Davids ungdomstid, veksle med fortellingen om livet til brevskriverne i nåtid. Slik er også formen i den andre boken, men nå går vi lenger tilbake i Davids liv, fra skoletiden. Nå er det kameratene Ole og Tom Roger og venninnen til Davids mor, Paula, som skriver brev. Samtidig får vi fortellingen om hvordan disse personene lever livene sine i dag.

Jeg tenkte jeg skulle nevne boken lesesirkelen jeg tilhører, skal lese til neste møte. Den er skrevet av Marlo Morgan og heter «Det virkelige folket». Boken forteller om en middelaldrene hvit kvinne som følger en gruppe ørken-aboriginere som krysser det australske kontinentet.

En bok jeg virkelig kan anbefale for sene sommerkvelder en "Gullburet" av Camilla Läckberg. Hvis en tidligere har lest og likt bøkene av Läckberg vil denne positivt overraske! Med "Gullburet" møter vi en helt ny person fra Fjällbacka; Faye. Hun har flyttet til Stockholm og lever det gode liv med mann og datter, men så raser hele livet hennes sammen og boken tar oss med i den dramatiske beretningen fra svik til oppreisning og endelig hevn. En velskrevet og spennende thriller med en overraskende twist på slutten. Kan virkelig anbefales!!!

Det beste jeg vet er å sette meg godt til rette i godstolen med en god spenningskrim! Akkurat nå leser jeg "Fortielsen" av Jørgen Jæger – en spennende bok hvor en følger Jægers hovedfigurer Ola Vik og Cecile Hopen på tur i Drammens underverden hvor prostitusjon, menneskehandel og økonomisk vinning er stikkord. Så langt lover den godt!

Neste bok som står på «må-lese-listen» er "Vuggesang" av fransk-marokkanske Leila Slimanis. Dette er hennes andre bok, som hun vant Goncourt-prisen med i 2016. "Vuggesang" er en spennende thriller som finurlig avdekker dagens kultur- og raseskille mellom herskap og tjenere. Gleder meg masse til biblioteket får den inn!

En av bøkene som har gitt et varig inntrykk er "Ringenes herre" av J.R.R Tolkien. Jeg leste den første gang for 25 år siden. Historien er mektig og eventyrlig. Hovedpersonene er ikke "perfekte" helter, men har sine særegenheter (like "stutte" som meg) og omgis av enda "særere" skikkelser. Vanligvis liker jeg mer naturtro bøker, men "Ringenes Herre" var fengslende for meg.

Akkurat nå leser jeg "Homo deus" av Yuval Noah Harari. Boka forsøker å se inn i glasskula og beskrive våre framtidsutsikter. Jeg synes slikt er fascinerende. Mitt eksemplar er på engelsk. Jeg merker at jeg leser saktere når jeg også utfordrer språket.

Jeg vet ikke hvor mye jeg får lest i sommer, men jeg har veldig lyst til å lese historien om Torstein Lerhol - "Hemningsløs". Torstein er en skarp og sterk personlighet som inspirerer meg. Jeg har også fått med meg at boka får veldig gode tilbakemeldinger.