Grønland er et sted i stor utvikling, men også et sted med tydelige sosiale utfordringer. Bydelen, med sin store kulturelle variasjon, ligger sentralt for Oslos innvandrerbefolkning, men har også spilt en viktig rolle i Norges byhistorie. I takt med samfunnets utvikling, som eksempel nabostrøket Tøyen med Tøyenløftet, finner vi en økende økonomisk interesse hos eiendomsbransjen og inntog av sterke kommersielle krefter. Samtidig er bydel Grønland et sted med økende fattigdom blant barn, symptomatisk med stigende ungdomskriminalitet. Gjennom en rekke forskjellige saker i media de siste årene har bydelen fått tildelt et dårlig rykte og skapt debatt rundt tema som tildeling av ressurser, gjengkriminalitet og innvandring
- uten å helt finne de mest bærekraftige løsningene for bydel Grønland.
“Bøndene kom til byen med kveg som skulle selges. Plankeselgere tilbød borgerskapet materiale til husbygging. Da de hadde solgt unna, var de stinne av penger og oppsøkte alle skjenkestedene og bordellene. Historiene om bønder som våknet opp med bondeanger og tomme lommebøker er mange.”
- Erik Holle (“Grønland. Bydelen ingen ville ha”, Aftenposten 2011)
“Etter andre verdenskrig skjedde det store forandringer på Grønland. I 1966 kom T-banen og på 80-tallet ble byfornyelsen gjennomført. Til tross for kraftige protester ble gamle bygninger revet, andre ble rehabilitert og nye boligbygg reist. Tidlig på 70-tallet kom de første arbeidsinnvandrerne, særlig fra Pakistan.”
- Erik Holle (“Grønland. Bydelen ingen ville ha”, Aftenposten 2011)
“1654: Vaterlands bro blir bygget. 1859: Grønland blir innlemmet i Christiania. 1860: Grønlands torg ble etablert som kvegtorg. 1869: Grønland kirke, politi- og brannstasjon og skole blir bygget. 1966: T-banen åpner.1984: Første moské blir etablert. 1980/90: Byfornyelsen starter.”
- Erik Holle (“Grønland. Bydelen ingen ville ha”, Aftenposten 2011)
“Men i dette området regjerer også et miljø av ungdommer og unge voksne gutter som både ruser seg og selger narkotika. Det består av anslagsvis mellom 70 og 80 personer, gutter og menn fra tenårene til 40-årsalderen.”
- Thomas Olsen (“Politi og Uteseksjonen bekymret for sentrumsmiljø i Oslo: – Mer vold blant yngre narkoselgere”, Aftenposten 2017)
“I rapporten beskriver Uteseksjonen at mange av problemene til disse unge mennene starter i ung alder. Mange kommer fra barnerike, trangbodde og fattige familier, med foreldre som ofte står utenfor arbeidslivet. Mange mangler tilknytning til skole, jobb eller annen dagaktivitet.”
- Thomas Olsen (“Politi og Uteseksjonen bekymret for sentrumsmiljø i Oslo: – Mer vold blant yngre narkoselgere”, Aftenposten 2017)
“Utenfor fellesskapet, i frykt for politi og myndigheter, gjelder det å ta på seg en tøff maske og ikke vise svakhet. Men flere av de barske narkoselgerne sliter psykisk og kommer fra oppløste familier, forteller den unge mannen som har brutt med miljøet. – Mange problemer kommer hjemmefra, alle har sin bagasje, sier han.”
- Thomas Olsen (“Politi og Uteseksjonen bekymret for sentrumsmiljø i Oslo: – Mer vold blant yngre narkoselgere”, Aftenposten 2017)
“– De unge mennene er ikke først og fremst kriminelle, men de lever på utsiden av det ordinære samfunnet og livnærer seg ved illegalt salg av cannabis. De ønsker seg ut av miljøet. Setter vi inn koordinert og tilpasset innsats på et tidlig tidspunkt, kan vi bekjempe utenforskap og bedre livet til unge, utsatte mennesker, sier Pål Grav, som har ledet kartleggingsarbeidet i Uteseksjonen for Velferdsetaten i Oslo.”
- Andreas Slettholm (“Også vi beboere må innrømme hvor belastet Grønland er.”, Aftenposten 2016)
“Vi blir neppe kvitt narkotikatrafikken helt – til det er narkotika for populært blant Oslos innbyggere.”
- Andreas Slettholm (“Også vi beboere må innrømme hvor belastet Grønland er.”, Aftenposten 2016)
“Lanseringen av rapporten markerer starten på et områdeløft for Grønland, etter modell av Groruddalssatsingen, opplyser byutviklingsråd Hanna Marcussen (MDG). Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sier at det fra 2018 vil bli brukt flere midler på områdesatsingen. “
- NRK (“Rapport: 60 prosent av barna på Grønland lever i fattigdom”, 2017)
“Dahl er glad for at det skal satses på Grønland, men mener at det også her fokuseres på de negative sidene ved området. — Jeg liker ikke retorikken som blir brukt fra politisk hold når det kommer til områdeløftet her. Det fokuseres på relativt få ungdommer som skaper uro, og når politiet må nyansere statsråders uttalelser om området er det oppsiktsvekkende, sier Dahl.”
- Live Drønen (“— Vi må slutte å prate så negativt om Grønland”, Vårt Oslo 2017)
“Mange innbyggere sier også at mye var annerledes før. — En dame sa til meg at det nå ikke lenger er de tre P-ene som bor her; pensjonister, pakistanere og punkere. Nå er det bare hipstere overalt. Det er også mange som ikke ønsker seg store nye fancy ting, men kanskje heller vil at vi skal vedlikeholde det vi har fra før, sier forskningsassistent Hanna Eline Ander.”
- Espen H. Rusdal (“Grønland skal løftes: Vil ikke gå i Tøyen-fella”, Dagsavisen 2017)
“Særlig ille er det at delbydelen skiller seg ut med en svært høy andel barn som vokser opp i fattigdom. Om lag seks av ti barn kommer fra familier som er fattige over tid. Andelen har dessuten økt i perioden 2010 til 2015. I det store flertallet av disse familiene er foreldrene ikke i jobb.”
- Thomas Olsen (“Fersk rapport om Grønland: Her lever 60 prosent av barna i fattigdom”, Aftenposten 2017)
“— Foreldre får ikke jobb selv om AKS er gratis for barna. Men kanskje det kan legge til rette for neste generasjon. Timene på AKS og i barnehagen gir barna ekstra sosial trening og faglige utfordringer og erfaringer. I følge evalueringen av Groruddalssatsingen ser det ut til at dette gir elevene bedre skoleresultater og det er en nedgang i frafallet i videregående skole. Andre tiltak som har vært positive i Groruddalen er folkehelseprosjekter som har gitt flere løft til ordinære helsetilbud i bydelene.”
- Siri Gåsemyr Sørensen (“Å bedre forholdene på Tøyen koster mere enn Tøyen-løftet”, Dagsavisen Nye meninger 2017)
“— Så er det spenningen mellom den pågående gentrifiseringen med en del kule barer som kommer og sånn. Det er ikke mange av beboerne vi har møtt som ønsker det, sier Andersen.”
- Espen H. Rusdal (“Grønland skal løftes: Vil ikke gå i Tøyen-fella”, Dagsavisen 2017)
“Selv om han er opptatt av å trekke fram de positive historiene, er presten altså langt fra blind for problemene og de sosiale utfordringene Grønland står ovenfor. — Mitt poeng er at et område kan løftes på andre måter enn økonomisk, og vi må begynne å løfte på måten området omtales. Grønland har sine utfordringer, men det er også et område full av gode fortellinger og engasjement. — Både mediene og folk som bor her har et ansvar for å endre måten vi omtaler Grønland på. Og så må vi kanskje gjeninnføre dugnadsånden og den frivillige innsatsen litt, slik at også de med lite penger kan inkluderes. Vi kan ikke kjøpe oss ut av alt.”
- Live Drønen (“— Vi må slutte å prate så negativt om Grønland”, Vårt Land 2017)
Credits:
Nima Taheri @nimawashere