Loading

Kjære publikum!

Hvor kommer han fra, hovedpersonen i Sult, der han vandrer rundt i den store byen Kristiania, «som ingen forlater før han hatt fått merker av den»? Det får vi ikke vite. Men ett eller annet sted i Norge er det - i det landet der vi på Riksteatret har vårt virke. Hva vi til gjengjeld nå vet, er hvor han skulle. Han skulle inn i fremtiden, der Hamsuns navnløse skikkelse er blitt stående for en hel verden som selve ikonet på det moderne menneskets sjelenød og fremmedfølelse.

Han kjemper tappert med krefter han ikke forstår. Han er utrettelig i sitt strev med å få skrevet ned og satt ord på det han ser og tenker. Han blir besatt av skjønnheten og sanseligheten hos et annet menneske - kvinnen som han for seg selv gir det manende navnet Ylajali. Og hele tiden prøver han fortvilet å holde på verdigheten og selvrespekten, mens han sulten og febersyk haster gjennom byens gater.

Det har vært laget flere filmer av dette hovedverket i verdenslitteraturen, og mange har trodd romanens stemningssterke skildring av denne mannens indre liv egnet seg best som billedfortelling. Men i dag hører en slik skikkelse kanskje bedre hjemme i teatret? Han er på samme tid både klovn og helt, like komisk som han er viljesterk, og hans underlige innfall og fakter og atferd kan kanskje gis et friere og mer fantasirikt utløp på en scene?

Med denne forestillingen har vi satt oss fore å vise dét.

Og dessuten: vise at han hører hjemme i norsk teater – at han er en skikkelse vi har særlige forutsetninger for å utforske og forstå. Ikke som en skikkelse vi alle nødvendigvis kan gjenfinne oss selv i, i ett og alt, selvsagt ikke. Men som én vi i vår kultur er sammen om.

Velkommen i teatret!

Tom Remlov, Teatersjef

SULTS VEI TIL TEATERSCENEN

Skrevet av Trine Andersen

-Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ...

Få bøker har en mer kjent åpningssetning enn Knut Hamsuns gjennombruddsroman Sult. Boka om den unge, fattige og sultne forfatteren i Kristiania fascinerer stadig nye lesere, 130 år etter at den kom ut.

Når Sult nå blir teater, skjer det i regi av Anders T. Andersen, som allerede har dramatisert en rekke kjente bøker. Han beskriver prosessen fra bok til teater eller film som en "orkestrering av tekst".

For å få ordene til å leve på scenen bruker han også musikk, bildekunst og video.

-Du må være nådeløs når du skal knekke teksten inn i en annen form, og kaste ut det som ikke funker på film eller scenen, sier Andersen. -Vi skal ikke sette opp noe som er en blåkopi av boka. Vi må lage noe annet av den, samtidig som det er det samme.

I Sult bruker han forskjellige personer til å framstille hovedpersonens tanker.

Sammen med et sterkt skuespillerlag står musikeren Tuva Syvertsen fra Valkyrien på scenen. -Musikk og video er tenkt som en forsterkning av psyken til hovedpersonen, sier Andersen.

Regissøren mener at Sult er noe av det beste som er skrevet og en milepæl i litteraturhistorien. Av den grunn er det viktig å sette den opp, Hvis vi ikke formidler klassikerne, er det en risiko for at de forsvinner i mylderet av underholdning.

Hamsun skildrer både den fysiske sulten og den psykiske pinen hos sin navnløse hovedperson på en måte som gjør at leseren vanskelig glemmer ham.

- Første gang jeg leste Sult gikk jeg på videregående og ble trukket rett inn i bokens hovedkarakter. Det var som å få feber å lese den. Virkelig en rystende opplevelse som, utrolig nok, gjenoppleves hver gang jeg har lest boken siden, sier Andersen. -For meg handler Sult om utenforskap, om å ikke ha plass i flokken. Hvem har ikke kjent på følelsen av å strebe og strebe, og ikke komme inn. Det er også interessant å tenke på hvordan vi er vår verste fiende. Akkurat slik hovedpersonen i Sult holder på.

Knut Hamsun (1859- 1952)

debuterte i 1877 med fortellingen Den Gaadefulde, men det var først i 1890 med romanen Sult at han fikk sitt gjennombrudd som forfatter. Sult er en av de første modernistiske romanene i verdenslitteraturen, og har også typiske modernistiske trekk. Det er en jeg- roman og den navnløse hovedpersonen i boken er også fortelleren. Som lesere kommer vi på innsiden av mennesket og den menneskelige psyke. Hamsun proklamerte for en ny type romankunst der han ville bryte med realismens krav om kronologiske fortellinger og handlingsutvikling. Han ville ha en litteratur som kom på innsiden av enkeltmennesket, og som fortalte om «sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken, Benpibernes Bøn, hele det ubevidste Sjæleliv». (Fra Det ubevisste sjeleliv, 1890)

Dette bruddet med realismen er også noe som blir kjennetegnende for den modernistiske litteraturen. Den gjenspeiler det moderne menneskes følelse av fremmedgjøring, angst og ensomhet stilt ovenfor de store samfunnsendringene rundt århundreskiftet.

Dette bruddet med realismen er også noe som blir kjennetegnende for den modernistiske litteraturen. Den gjenspeiler det moderne menneskes følelse av fremmedgjøring, angst og ensomhet stilt ovenfor de store samfunnsendringene rundt århundreskiftet.

Hva handler Sult om? I det ytre svært lite. Vi får vite at jeg-personen er forfatter og forsøker å livnære seg av å skrive artikler. Han lever fra hånd til munn, men på et eksistensminimum. Det er sulten som driver han til handling. Han drar leseren med på vandringer rundt omkring i Kristiania på leting etter mat, arbeid, husly og kjærlighet. Men det er i hans feberhete indre at handlingen virkelig utspiller seg. Han er følelsesmessig ustabil og kastes mellom håp og optimisme og dyp selvforakt og fortvilelse. Det som skjer er ofte bare inni hodet på jeg-personen, - en stadig strøm av tanker, følelser, irrasjonelle drømmer, selvransakelser og filosofiske betraktinger. Han er en fremmed som aldri finner hvile hverken hos seg selv eller hos menneskene. Sult er en roman om sult i konkret og overført betydning og det er ingen psykologisk utviklingsroman, men et dypdykk i psyken til et moderne menneske. Teksten er hentet fra skolemateriell av Anne Holtan.

Vi har spurt en rekke kjente personer om deres forhold til Sult. Her er noen av svarene vi fikk:

Jan Kjærstad, forfatter: Ingen nordmann har skrevet en bedre roman enn Sult. Da den kom ut, ble den betraktet som en litterær revolusjon, en ny måte å skildre mennesket på. Når jeg møter lesere i utlandet, er det alltid Sult de nevner først. Det er 130 år siden den ble skrevet, men ennå har ingen norsk roman vært i nærheten av den kvaliteten som vi finner i Sult.

Finn Skårderud, psykiater og forfatter: Hovedpersonen i Sult, har ikke noe navn, bare et prosjekt. Han sulter. Det finnes tross alt mat, men han sulter likevel. Det er et intenst psykodrama på tom mage.

Maria Kjos Fonn, forfatter: Sult er ikke et intellektuelt begrep, og det kan være provoserende å snakke om sultens fenomenologi. Men jeg leste Sult som 15-åring, og i meg vekket den en sult etter å lese og skrive om menneskelige ekstremtilstander: fysisk og psykisk.

Erika Fatland, forfatter: Sult er en av de beste bøkene som noensinne er skrevet, ikke bare i Norge, men i verden. Den er helt der oppe sammen med Forbrytelse og straff.

Peder Kjøs, psykolog og forfatter: Sult er vel den boken jeg har lest flest ganger, i ulike stadier av livet. Hovedpersonen er litt som Donald Duck, som jeg også identifiserer meg med. For meg er Sult en bok om å være det lille, forvirrede, subjektive vesenet man er, nederst i bunnen av en kvernende malstrøm av en verden. "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Andeby..."

Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister: Da jeg var ung og leste Sult, var det en helt ny type bok for meg. Den viser både mennesket som kortsynt og innovervendt. Så sier også boka mye om Oslo og om det å leve i en by. Det var en leseropplevelse som gjorde stort inntrykk på meg.

Tore Renberg, forfatter: Hamsuns Sult husker jeg som en av de intense romanene, hvor emosjonene i teksten har direkte smitte-effekt på leseren og avstanden mellom deg og boka avtar for hver setning, slik at du til slutt er der inne, i heten, i den feberen den unge Hamsun skapte.

Kristin Skogen Lund, konsernsjef: For meg er Sult en historie om de spenninger og balanser som finnes i menneskesinnet – mellom vilje og verdighet, fremmedgjøring og fellesskap. Fortelleren bærer alle disse i seg. Han sulter og spiller storkar – isolerer seg og søker kjærlighet. Han ofrer alt for litteraturen, men har en jobbmulighet i bakhånd. Derfor minnes jeg også Sult som en berg- og dalbane av følelser – spilt opp av alt fra lynskarp humor til et sløvende mørke.

Erik Fosnes Hansen, forfatter: Sult er den norske romankunstens alfa og omega. Alle senere romaner på norsk har tatt farge av den. Den er nesten farlig å nærme seg, særlig når man er i en skriveprosess, for også ens eget språk tar farge av den

Fredrik Høyer, forfatter og slam-poet: Sult er for meg først og fremst en empatisk beskrivelse av sinnets råe natur og hvordan kroppen er betinget av omgivelsene, men også et portrett av Oslos psykosfære som er like gjeldende i dag.

Martin Ernstsen, tegneserieskaper og illustratør, vant Bragepris for sin tegnede versjon av Sult: Da jeg først leste Sult ble jeg overrasket over hvor humoristisk den er. Jeg fikk inntrykk av at Hamsun harselerer med seg selv og sine egne opplevelser av sult og lengsel, samtidig som han klarer å holde en voldsom nerve. Jeg vil si at boken er tidløs i skildringen av det menneskelige psyket i sterk motgang og under store prøvelser, og således like relevant i dag som da den først kom ut.

Anita Krohn Traaseth, næringslivsleder og forfatter: Sult er jo en av litteraturens store og tidløse kortromaner om et menneske i fritt fall. Hamsun tviholder intenst i hovedpersonen, aldri lar han hovedpersonen evne å se seg selv i fallet. Og nettopp det danner kjernen i Sult, slik jeg leser Hamsun; 147 sider om hvordan det føles å sitte fast i et evigvarende inferno. "Jeg sank, sank på alle kanter hvor jeg vendte mig hen, sank til knæs, sank tillivs, dukket mig under i vanære og kom aldri op igjen, aldrig!"

...og forfatter Siri Hustvedt har tidligere sagt om boken: Sult er en bok som jeg kommer tilbake til, igjen og igjen. Denne ubøyelige, nådeløse, perverse, komiske og usammenhengende undersøkelsen av en enslig karakters tilstand er så radikal at den fremdeles tar pusten fra meg.

Meld deg på Riksteatrets nyhetsbrev og få en påminner når vi kommer til ditt kulturhus! Gå til https://www.riksteatret.no/nyhetsbrev/