Språkhistorie av caMilla clausen

Språkdebatten har vært avgjørende for språknormeringen

"Språknormering er en bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling når det gjelder nyord, struktur eller bruk" (Wikipedia 2014). Med denne forklaringen betyr det at man skal bevare på språket og også å utvikle språket. 1885 ble jamstillingsvedtaket vedtatt av Stortinget. Vedtaket gikk ut på at det dansk-norske skriftspråket og landsmålet til Ivar Aasen skulle bli likestilt. Dette var starten på språkdebatten.

I 1906 ble Noreg Mållag dannet og året etter ble Riksmålsforbundet dannet. Dette var to språkorganisasjoner som skulle brukes på skolen. Så vedtaket var at norske elever måtte lære seg å skrive både landsmål og det dansk/norske skriftspråket på skolen.

1907 ble fødeåret for det norske riksmål. det ble en normering i språket som var at det var en innføring ab hard konsonant i mange ord. E-endingen i ubestemt flertall i substantiv skulle bort, og det skulle bort med endingen- ede i preteritum av svake verb.

Samnorsk

Samnorsk var en tenkt og fremtidig norsk skriftnorm der man skulle sette sammen nynorsk og bokmål til ett språk. Det var professor Moltke Moe som hadde dette ønske. I 1909 skrev han en artikkel i avisen Samtiden der han argumenterer for at man kan danne ett nytt skriftspråk uten at et annet blir valgt bort. Enkelte distrikter likte ikke dette siden de var preget av dialekter som var påvirket av dansk, og det var derfor rart for dem å snakke og skrive landsmål som skriftspråk. Det var særlig riksmålet som nærmet seg landsmålet.

Professor Moltke Moe

Det var i 1917 som var det året som satte det første skrittet samnorsken i debatt. Noe av det som skapte debatt var at de valgfrie formene. De som var tilhengere av riksmål likte ikke at det skulle være a-endeleser.

I 1938 kom den tredje reformen som utløste en språkstrid som kom på 1950-tallet. Reformen møtte sterk motstand hos riksmålsfolk fordi reformen gikk ut på at den skulle bygge på folkemålet. Men det kom også noe godt ut av reformen som var at nynorsken fikk en sterkere posisjon i skolen. Nedenfor ser vi noen av de valgfrie endringene i riksmål.

De valgfrie endringene i riksmål i 1917.

Normeringen etter 2. Verdenskrig

Den 2. verdenskrig var et vendepunkt i forholdet mellom de to målformene. Som tidligere nevnt hadde det vært framgang i nynorsken fordi de fikk en sterk posisjon i skolen før krigen. I 1944 var det 34,1 % av alle norske elever som hadde nynorsk som hovedmål, dette var bra for nynorsken. Men i 1964 hadde prosenten falt til 20,5% og i dag ligger den på 13%.

En av grunnene til at nynorsken falt etter 2. verdenskrig var på grunn av urbanisering. Det var fordi flere flyttet til byene og nynorsk har aldri klart å slå seg gjennom som et skriftlig hovedmål i byene. Men normeringen etter krigen var også preget at det var en fornorskning som er at de innførte nye former i bokmålet.

I 1952 oppdrettet Stortinget Norsk språknemd, dette var viktige for å normere norsk skriftspråk. De lagde noe som blir kalt Læreboknormalen som var en ny reform av rettskrivningen i skolens lærebøker.

Norsk språkråd ble oppdrettet i 1972. "Norsk språkråd hadde til oppgave å verne om den kulturarv som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremme tiltak som kan øke kunnskapen om norsk språk, fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter, og verne om det enkelte menneskets rettigheter når det gjelder bruken av språket" (Wikipedia 2016). De hadde en enrom betydning for normeringen av bokmål og nynorsk.

Presset fra engelsk språket

I 1986 var det mange norske studenter som tok mastergrad på engelsk. Etter årene økte det med personer som tok mastergrad på engelsk. Fra 1986 til 2006 hadde det økt fra 10%- 33% av norske studenter som tok mastergrad på engelsk.

I videoen over ser vi 2 jenter som har laget et skoleprosjekt om hvordan engelsk har "truer" det norske språket, og at det blir mer og mer engelsk inn i språket vårt.

Modernisering av norsk

Det norske språket blir stadig mer påvirket av det moderne samfunnet. En ting som påvirker mye er slang. De befinner seg overalt der vi er. Media har en stor påvrikning på oss, noe som skaper at vi får høre og se slang ord ofte i hverdagen. I vår generasjon er det enormt mye mobil-bruk noe som gjøre at vi tekster mer for eksempel. For å spare tid kan man skrive forkortelser til den man tekster med, noe som går ut på språket vårt.

Credits:

Created with images by Marcus Hansson - "Geiranger, Norway"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.