Norsk språkhistorie på 1900-tallet En reise gjennom tid og språk

I 1814 var det felles skriftspråk mellom Norge og Danmark. Det tok en god stund før et eget norsk språk ble konstitusjonelt dannet. Tidlig på 1900-tallet var det to skriftspråk. Språkdebatten som var styrt av Venstre, og Arbeiderpertiet i etterkant, var et forsøk å smelte sammen de to skriftspråkene til ett, samnorsk, fordi det ble sett på som upraktisk. nynorsk tilhengerne dannet Noregs Mållag, i 1906, og som en reaksjon ble Riksmålsforbundet dannet i 1907.

1901: Ny norm for landsmålet. Reformen gikk ut på at man blandt annet skulle kutte ut den danske skrivemåten der man har stor bokstav i substantiv og flertallsendinger i verb.

1905: Norge løsriver seg fra Sverige.

1907: Språkreformen red på de nasjonaltisiske bølgene og møtte liten motstand. Språket mellom Norge og Danmark ble derfor formelt distinkte; de bløte konsonantene (b, d, g) ble gjort om til harde konsonanter (p, t, k), dobbel konsonanter, og ubestemt flertall og preteritum som sluttet på -e ble fornorsket. Pigen kastede Bogen -> piken kastet boken

1913: Riksmålsforbundet viser sterke interesser for å videreutvikle riksmålet.

1917: Denne reformen gjorde forandringer i begge målformer: aa ble byttet ut med å, og ord med æ ble til e. Ord som sluttet på -nd og -ld ble gjort om til -ll og -nn, preteritumsenselsen -a ble tillat noen steder. I landsmål ble -d gjort stum i noen ord og flertall i bestemt form ble forandret. Denne reformen ble kalt en samnorsk reform. Reformen gjorde riksmålet lik landsmål i kortet trekk, og dermed var hovedprinsippet bak reformen, tilnærmingslinja, fulgt opp. Folket viste ikke stor entusiasme innenfor språkdebatten. De obligatoriske reformene ble raskt godtatt, mens de frivillige viste lite bruk.

1929: Navnreform: Landsmål blir nynorsk og riksmål blir bokmål.

1935 - etter 1960: Arbeiderpartiet tar makta i Stortinget og etablerer seg selv som en tilhenger av samnorsk; "samnorsk-partiet".

1938: Dette var en reform som representerte sammensmeltinga av bokmål og nynorsk til det ideelle samnorsk. Den fulgte for det meste opp 1917-reformen, bare noe mer konsekvent. Den største forandringen var nok innføringen av hunkjønnsendelsen -a i mange tusen ord. Men 1938-reformen fikk liten oppslutning blant folk. Dikteren Arnulf Øverland var sterkt kritisk, og samnorsk ble herfra mer og mer sett på som en drøm og ikke virkelighet. En protest organisert av Riksmålsforbundet mot denne reformen var planlagt 9. april 1940, men ble avlyst da Norge ble invadert av Tyskland. Reaksjonene kom ikke for alvor før noen år etter krigen, da 1938-rettskrivningen begynte å gjøre seg gjeldende i skolebøkene. De fleste var kritiske, og fra begge språksider var nå samnorsken «fienden».

1944: Frem til dette året, var det kjent at nynorsk var "norskere" enn bokmål. Topppunktet i prosent andel for de som snakket nynorsk var i dette året 34,1%, det høyeste som noensinne har vært. Men 20 år senere har prosentandelen falt til 20,1%. I dag har nynorsken sunket siden og ligger nå på under 13% i grunnskolen. Denne fallende andelen kan forklares av flere årsaker, der urbanisering er nok den største drivskraften.

1951: Folk fikk en ny måte å telle på. Syv, tyve -> sju, tjue. Fire og tretti -> trettifire. Fra dette året til 1954 ble 400 tusen underskrifter samlet som en motstand for den offisielle språkpolitikken, altså samnnorsken.

1959: Den norske språknemd (1952) var aktøren som fremla forslag om læreboknormalen. Ny læreboknormal blir etablert, der de skiller mellom bokmål og nynorsk.

1964: Vogtkomiteen ble opprettet, ofte referert til som språkfredkommiteen. De ville få språkstriden ut av politikken.

1972: Som et resultat av Vogtkomiteen ble Norsk språkråd opprettet. Språkrådet skulle ikke ”fremme tilnærmingen” som den gamle Språknemnda. Derimot skulle rådet følge utviklingen i norsk språk, fremme samarbeidet og normeringen av de to målformene og støtte opp om tendenser i utviklingen som på lengre sikt kunne føre de nærmere sammen. Den store forskjellen var altså at samnorsken ikke lenger var like rundt hjørnet slik som optimistene trodde noen tiår før. I skolen så har skrivereglene blitt mer liberalisert i begge skriveformer.

1981: Forslag fra norsk språkråd som ble vedtatt i Stortinget, der flere ordformer ble tillatt på nytt (bru <-> bro, sein <-> sen osv.) -En endelse ble tillatt i alle hunkjønnsord. Som et resultat av reformen stilnet språkstriden.

1986: Rettskrivingen av 1986 er den gjeldene rettskriving i norsk riksmål. Rettskrivingen innebar en tilnærmelse til bokmål gjennom at former som "etter", "språk", og "nå" ble likestilt med "efter", "språg", og "nu".

1990-2000: Internasjonalisering, anglo-amrikanisering. Norsk språk får gjennom dette tidsløpet flere engelske ord, som blir brukt ennå i dag. Gjennom medier, grafitti og rap har norsk språk fått enda ett dimensjon, med uttrykk som "high-five" og noen engelske banneord. Amrikansk industri har også gikk norsk noen ord, som "coca-cola" og "hamburgere".

Det finnes ikke mye forsking på de nye mediene, men i august 2011 ble det etter intiniativ fra "Dans Sprognævn" oppretta et forskningsnettverk ved navnet "Nordisk Språg og Språgforståelse i de nye Kommunikasjonsformer". Dette er et nettverk for språgnemndene i norden som har som oppdrag å samle å gjøre tilgjengelig det som finnes av kunnskap på området og hjelpe nordiske forskere med å samle sine kunnskaper for å optimalisere forskningen rundt det nye og brede spekteret av språkutvikling.

Skrevet av Mikael, Hans Henrik, Nils Petter og Lasse

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.