Språket etter 1900 Norge

I 1885 ble jamstillingsvedtaket vedtatt og førte til at det dansk-norske skriftspråket og landsmålet til Ivar Aasen blei sidestilte skriftspråk. Begge skriftspråka skulle brukes i statsadministrasjonen. Derfor ble det i 1907 vedtatt at norske elever skulle lære å lese og skrive begge målformer.

I første halvdel av 1900-tallet handlet språkpolitikken i Norge om hvordan en kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre.

I 1907 kom den reformen som gjorde slutt på det gamle skriftspråkfellesskapet mellom Danmark og Norge. I denne reformen ble ord som bide,gape og kage til bite, gape og kake, altså harde konsonanter i stedet for myke.

Den såkalte samnorskpolitikken gikk ut på at en ville smelte de to norske målformene til ett mål, samnorsk. Denne politikken ble først og fremst satt ut i livet gjennom to store språkreformer i 1917 og 1938. I 1917 lot man de nye såkalte tilnærmingformene i stor grad være valgfrie. I 1938 innførte man et system med gradert valgfrihet: Noen former var hovedformer, som kunne brukes overalt, også i lærebøker i skolen, mens andre former bare var tillatt for elevene, såkalte sideformer eller klammeformer.

Da 1938-reformen skulle settes ut i livet i årene etter krigen, ble det så sterk motstand mot den offisielle språkpolitikken at myndighetene etterhvert bestemte seg for å avvikle hele samnorskpolitikken. Nå det ble besluttet at målformene skulle normeres og dyrkes hver for seg.

Den språksaken som var mest aktuell på slutten av 1900-tallet, var å ta vare på begge de norske målformene, som man følte var truet på grunn av utenlandsk påvirkning, først og fremst fra engelsk.

Det norske språket har endret seg drastisk de siste ti årene, spesielt hos norske ungdommer. De unge menneskene i et samfunn er de mest påvirkelige, de fleste er åpne for nesten alt og tar imot det meste fra andre kulturer. De liker å utforske ting, og derfor har ungdomsspråket fått tilsatt spesielt slang. Dette er ord som egentlig ikke er nødvendige i en setning, men som brukes uansett for å uttrykke meningen og følelsene mye klarere. Slang har også alltid vært mer eller mindre en del av språket vårt.

Ifølge Språkrådet representerer ikke lån av engelske ord og uttrykk noen fare for det norske språket. Det at norsk taper bruksområder til engelsk innen næringsliv, teknologi, underholdning, forskning, utdanning er imidlertid en trussel.

Credits:

Created with images by Trondheim byarkiv - "Platebutikken Playtime i Brattørgata (1981)"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.