Loading

Vi følger pukkellaksen gytebestand av pukkellaks i 2019 førte til stor smoltproduksjon våren 2020

Tekst og foto: Naturtjenester i Nord / Rune Muladal

Mengden gytende pukkellaks i elvene i Troms og Finnmark var rekordstor høsten 2019. Til tross for iherdig fiske og ekstraordinære uttak var gytebestanden i elvene 40 % større enn 2017 sesongen.

Naturtjenester i Nord gjennomførte med fisketellinger 31 elver høsten 2019. De samme elvene ble også undersøkt i 2017. Resultatet viser en økning på 40 % pukkellaks på gyteplassene i 2019. Dette til tross for at det var iverksatt gode tiltak med fiskefeller, garn og stangfiske for å holde nede gytebestanden. Under registreringene var i gjennomsnitt 6 av 10 fisker som ble observert en pukkellaks.

Oppgang på 30000 pukkellaks

Gjennom fisketellinger er det beregnet en oppgang på 30 000 pukkellaks i elvene i Troms og Finnmark i 2019. Totalt var det et samlet uttak (sportsfiske+ekstraordinært uttak) på 17 000 pukkellaks. Til sammenligning var det rapporterte uttaket i 2017 på 4000 individer. Det ble altså tatt ut 4 ganger mer pukkellaks i 2019 sammenlignet med 2017.

Gytebestand på 13000 pukkellaks

Til tross for et økt fokus fra forvaltningen og en formidabel frivillig innsats for å ta bort pukkellaks fra elvene var det om lag 13 000 pukkellaks som gjennomførte gyting høsten 2019. Grovt regnet utgjør dette 20 tonn (snittvekt 1,6 kg) hvorav rundt 8 tonn av dette var hunnfisk. Totalbeskatning er beregnet til 57 %. Det vil si rundt 6 av 10 pukkellaks som kom opp i elvene ble fanget.

Det var i mange vassdrag flere ganger mer pukkellaks enn stedegne arter. Særlig var dette gjeldene i elvene i Varanger. Videre er det en klar tendens til at andelen og antallet pukkellaks avtar fra Varanger og sørover og vestover. Også enkelte elver i Troms hadde vesentlig innslag av pukkellaks som Reisa, Målselv og Salangselva og det ser ut som i elver med lav fallgradient kan pukkellaksen vandre langt opp. Det ble eksempelvis gjort registreringer i Tana over 250 km fra elvemunningen.

Til sammenligning var sportsfiskefangsten av atlantisk laks på 30000, sjøørret 15000 og 4000 sjørøye. Hvis dette anslaget stemmer var hver tredje gytefisk i Troms og Finnmark en pukkellaks og gytebestanden av pukkellaks var om lag fire av ganger så stor som fangstene av sjørøye i fylket.

Til tross for uttak av 17 000 pukkellaks var det omlag 13 000 som gjennomførte gyting i 2019

Erfaringer så langt er at arten er svært tilpasningsdyktig, har potensiale for stor utbredelse og kan nå et høyt antall i elvene. Når miljøforholdene er gode så har den en kjempestort potensiale for overlevelse og for nyetableringer i vassdragene og kan fort bli den mest tallrike anadrome laksearten i Barentsregionen - om den ikke er det allerede.

Stor andel smolt våren 2020

Vi har studert 7 elver der det var gyting av pukkellaks høsten 2019. I de aller fleste områdene ser det ut som stor del av rogna som er lagt i grusen har overlevd og utviklet seg til pukkellaksyngel og det har sansynligvis vært vellykket smoltutgang fra de fleste elver med pukkellaksgyting fra 2019 sesongen.

Store mengder pukkellaks ble registrert i 7 undersøkte elver i Finnmark og Troms våren 2020.
Hva med pukkellaks i 2020 og 2021 ?

De siste 10 årene har vi observert stadig økende mengde pukkellaks også i partallsårene. I 2018 var det et begrenset innslag i elvene i Nord-Norge estimert til noen hundre individer. I russiske elver var det mange tusen. Det vil si at det var en gytebestand av ”parrtallsfisk” i Barentsregionen. Forhold i elv og sjø har vært gunstige og vi har derfor en stor forventning om at 2020 vil det fanges en god del pukkellaks i elvene, men ikke på samme nivåer som i 2017 og 2019.

Vi er nå i gang med kartlegging av klekkesuksess, smoltutvandring og forhold i sjøfasen som kan si noe om disse forholdene for 2019-årsklassen. På den måten har vi nå mulighet å forutse og lage prognoser med tiltak for innsiget i 2021.

Vi forventer det vil fanges en god del pukkellaks i elvene i 2020, men ikke på samme nivåer som 2017 og 2019

Tekst og foto: Rune Muladal / Naturtjenester i Nord

Credits:

(C) Naturtjenester i Nord / R.Muladal