Norsk språkpolitikk fra 1900-tallet til i dag Av Ema Babic

1800-tallet Begynnelsen på Norges nasjonalfølelse

På 1800-tallet ble Norge en del av en tidspeoke, der det var svært viktig å være stolte av landet sitt og ha en sterk nasjonalfølelse. Nasjonalismen var en virking av den franske revolusjonen, som spredde seg som en bølge over hele Europa, og etterhvert også da til Norge. For å kunne utvikle en slik nasjonalfølelse, ble språk en viktig faktor. På denne tiden var det, det danske skriftspråket som dominerte, selvom det sto i grunnloven at alle lover om norske saker skulle skrives i det norske språk. På slutten av 1800-tallet, var det altså to offisielle skriftspråk i landet; Det ene var dansk, og det andre var Ivar Aasens landsmåle (nynorsk). Etter mange år i union med Danmark, ble det på 1814- tallet en politisk sak om en språkdebatt, som handlet om nordmenn skulle fortsette å skrive på dansk eller utvikle sitt egen skriftspråk.

1905: Riksmålet

To år etter at Norge gikk ut av union med Sverige i 1905, ble det slutt på det gamle skriftspråksfelleskap mellom Danmark og Norge. I 1907 ble det en språreform som førte til at det oppsto et nytt skandianvisk skritspråk. Nemlig riksmål (bokmål).

Disse var de tre hovedstandpunktene da det kom til hvordan man skulle forme det norske skriftspråket på 1900-tallet

1900-1960: Fornorskning og modernisering

Fra 1900-tallet til 1960-tallet var hovedmålet at Riksmål (Bokmål) skulle fornorskes, imens landsmål (Nynorsk) skulle moderniseres. Disse to målformene for et norsk skriftmål ble kalt for samnorsk. Dette fikk konsekvenser for skriftspråket som fikk sitt største gjennombrudd i 1917. På denne tiden ble deler av de to norske skriftspråkene endret samtidig, både skrivemåte, ordformer og bøyninger. På slutten av 1920-30-årene var landsmål det språket som dominerte blant flest.

Den andre verdenskrigen: Språkpolitisk vendepunkt

Før krigen hadde det stadig vært framgang for nynorsken, og i 1944 hadde 34,1% av alle norske folkeskoleelver nynorsk som hovedspråk. Tjue år senere, i 1964 falt prosenten til 20,5. Grunnene til dette var urbanisering, der nynorsk aldri hadde klart å feste seg som hovedspråket.

Tiden etter 1960- tallet

I år 1972 startet det et komitearbeid som opprettet det som fikk navnet " Norsk språkråd" Det norske språkrådets formål var å forebygge spårkstrider og diskusjoner, og også å følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk. Dermed var samnorskpolitikken offisielt avviklet.

2000-tallet og frem til i dag

I 2005 ble Norsk språkråd nedlagt, og erstattet med Språkrådet. Språkrådet har vi i Norge fortsatt den dag i dag, og deres hovedoppgave er i dag å sikre norsk språk, både bokmål og nynorsk.

I etterkrigstiden fikk de aller fleste språksamfunn i verden sterk påvirkning fra engelsk. Dette betyr at engelske ord fikk innpass det nasjonale språket. I dag blir det norske språket påvirket fra andre land enn engelsk. Ofte er det dette blitt til slang, som er mest populær blant ungdommen. For eksempel har vi i Oslo noe som blir kalt for kebabnorsk, som kan bli sett på under på videoen.

Credits:

Created with images by L.C.Nøttaasen - "Candles for Norway"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.