1900 - Drømmen om et samnorsk språk
- Norge ønsket et skriftspråk
- Språkdebatten: hvordan man kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre
1907 - Riksmålet
- Erstatte danske former med norske
- Landsmål til Riksmål
1929 - Nynorsk og Bokmål
Stortinget bestemte at Landmål skulle bli kaldt Nynorsk, og Riskmål bli kaldt Bokmål
1938 - Samnorsk
I 1938, blei samnorsk vedtatt, men møtte imidlertid sterk motstand, særlig fra riksmålforkjemperne.
1951 - tall
Samnorsk (muntlig) - Stortinget bestemnte for at syv og tyve blir erstattet med sju og tjue
1959 - Læreboknormalen
Stortinget bestemte at alle skolene skulle ha en, standarisert språk.
1981 - Rettskrivningen
Hovedformene:
- frem (fram)
- bro (bru)
- sen (sein)
- mel (mjøl)
- vann (vatn)
- ravn (ramn)
- syd (sør)
- bunn (botn)
Stortinget konvertete mest have norges språk til riksmål (bokmål)
2000 - idag
Det ble nesten ingen forandringer i målformene. Norge hadde endelig etablert en målform som hele norge kunne bruke: bokmål
Credits:
Created with images by Øklands trykksaker - "Illustrert notetrykk, Vugget på Vaagen"