Språkdebatten etter 1900-tallet Ella Malone

1900 - Drømmen om et samnorsk språk
  • Norge ønsket et skriftspråk
  • Språkdebatten: hvordan man kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre
1907 - Riksmålet
  • Erstatte danske former med norske
  • Landsmål til Riksmål
1929 - Nynorsk og Bokmål

Stortinget bestemte at Landmål skulle bli kaldt Nynorsk, og Riskmål bli kaldt Bokmål

1938 - Samnorsk

I 1938, blei samnorsk vedtatt, men møtte imidlertid sterk motstand, særlig fra riksmålforkjemperne.

1951 - tall

Samnorsk (muntlig) - Stortinget bestemnte for at syv og tyve blir erstattet med sju og tjue

1959 - Læreboknormalen

Stortinget bestemte at alle skolene skulle ha en, standarisert språk.

1981 - Rettskrivningen

Hovedformene:

  • frem (fram)
  • bro (bru)
  • sen (sein)
  • mel (mjøl)
  • vann (vatn)
  • ravn (ramn)
  • syd (sør)
  • bunn (botn)

Stortinget konvertete mest have norges språk til riksmål (bokmål)

2000 - idag

Det ble nesten ingen forandringer i målformene. Norge hadde endelig etablert en målform som hele norge kunne bruke: bokmål

Credits:

Created with images by Øklands trykksaker - "Illustrert notetrykk, Vugget på Vaagen"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.