Norsk Språkutvikling fra slutten av 1800 til i dag

Slutten av 1800: Ivar Aasen VS Knud Knudsen

I den norske språkdebatten på slutten av 1800-tallet sto partiene Høyre og Venstre på hver sin side. Høyre støttet Knud Knudsen som ønsket et norskt skriftspråk basert på en gradvis fornoskning av dansk. Venstre Støttet derimot støttet Ivar Aasen som ønsket et skriftspråk som representerte flertallet av befolkningen og baserte seg på deres daglige talemål. Motivet til Ivar Asen var et skriftspråk som representerte det demokratiske flertallet, og som dermed utjevnet forskjellene mellom eliten i byene og det norske bondeflertallet. Knud Knudsen derimot ville også ha et fornorsket skriftspråk, men han syntes ideene til Ivar Aasen var litt for radikale. Han presenterte dermed ideen om et norskt skriftspråk basert på den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene. Knudsen fikk gjennomslag for disse ideene og det førte det danske skriftspråket gradvis nærmere den dannede dagligtalen. Knudsen regnes av den grunn som far til Bokmål slik vi kjenner det i dag.

Språkdebatten etter 1900

De fleste Nordmenn ville egentlig kun ha ett skriftspråk, og dermed handler språkutviklingen fra første halvdel av 1900-tallet mye om hvordan man kunne få de to målformene til å nærme seg. I 1885 vedtok Stortinget jamstillingsvedtaket som førte til at det dansk-norske skriftspråket og landsmålet til Ivar Asen ble sidestilte skriftspråk. Dette førte videre til at det ble vedtatt i 1907 at norske elever skulle lære å lese og skrive på begge målformene. i 1907 ble også mange danske former erstattet med norske i det som da blei kalt "riksmålet". I 1917 vedtok Stortinget en reform som gjaldt for begge målformene. Skrivenormene ble fastere og mer konsekvente. Men samtidig fikk mange ord valgfrie skrivemåter som var like på både riksmål og landsmål. Dette er et godt eksempel på hvordan myndighetene prøvde å samle begge språkene. I 1929 ble det vedtatt at landsmålet fra da av skulle kalles nynorsk, mens Riksmålet skulle kalles bokmål. På 30-tallet hadde Arbeiderpariet regjeringsmakta i Norge. De hadde et klart syn på språkdebatten og mente at gjennom språkreformer skulle bokmål og nynorsk smelte sammen til én felles målform – samnorsk.

Samnorsk debatten

Tidsrommet mellom 1910 og 1960 blir ofte kalt tilnærmingslinja. Da var hovedfokuset at de to skriftmålene skulle nærme seg hverandre, og at man skulle få et felles skriftspråk - samnorsk. i 1938 ble den samnorske språkreformen vedtatt, og møtte imidlertid sterk motstand, særlig blant riksmålsforkjemperne. Dette var fordi at reformen bygget på folkemålet, og ikke dannet daglig tale. Dette gjorde også foreldre (særlig i Oslo) veldig engasjerte i debatten, og de opprettet også en aksjon imot 1938 reformen. Det kom ikke mye godt ut av denne reformen, men den skal sies å ha forsterket nynorsken sin plass i skolen. Språkstriden viste at svært få var enige med tanken om et samnorskt skriftspråk, og dermed har bokmål og nynorsk forholdt seg relativt splittet siden. I 1972 ble språkrådet opprettet, og da kom også en reform som nedstemte tilnærmingen av de to skriftspråkene. Dette kom som en reaksjon på språkstriden, hvor man tydelig hadde sett at folket ikke ville ha et samlet norskt skriftspråk.

Engelsk påvirkning

Globaliseringen har ført til et samfunn hvor engelsk har større og større betydning, også i det norske språket. Engelske låneord har blitt mer og mer normale i den norske daglitalen, men særlig blant unge. Undersøkelser fra 1990-tallet viser at holdningene til engelsk innflytelse i eget språk varierer fra land til land. I Danmark var et stort flertall positive, og danskene har adoptert både skrivemåte og uttale av mange engelske ord direkte. Mens i Sverige derimot ønsket flertallet å holde svensk rent for engelsk. Norge viser seg noe midt imellom de to landene. De fleste av de spurte i Norge hadde ikke gjort seg opp en mening, men av dem som mente noe, var flertallet mot. Unge var likevel mer positive enn voksne, menn mer enn kvinner og oslofolk mer enn folk fra små byer. De eldre vil holde på det gamle norske, mens unge får mer og mer innflytelse fra det moderne globaliserte samfunnet.

Moderne norsk i endring

I dag er det mye kontakt mellom mennesker som bor i ulike deler av verden. Ungdommer i Singapore og Bergen følger med på de samme TV-seriene og hører på samme musikk. Globaliseringa fører til at grensene mellom ulike språk og kulturer delvis viskes ut, og at det oppstår nye språk- og kulturformer som tar opp i seg elementer fra flere folkegrupper. Engelsk er det dominerende språket i blant annet underholdnings- og dataindustri, og som en konsekvens blir mange språk anglifisert, altså at de henter frem mange engelske ord og uttrykk i språket. Som en konsekvens av engelske ord i det norske språk oppfordrer språkrådet å bruke norske ord istedenfor, også kalt avløserord. Disse ordene er norske versjoner av det engelske ordet, som kan erstatte bruken av engelsk i dagligtalen. Som for eksempel memorystick - minnepinne, eller junkfood - søppelmat. Linken under inneholder også en video som forklarer dette godt.

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.