Loading

Ånstadblåheia Vindpark Fortum, Nordkraft, Bulldozer Maskinlag, Sortland Entreprenør

Alt du trenger å vite om Ånstadblåheia Vindpark

Hva er det som har blitt bygget på Ånstadblåheia?

Ånstadblåheia Vindpark består av 14 vindmøller av typen Vestas 3,6 megawatt (MW). Diameteren på turbinene er 126 meter, og vindmøllebladene er 61,7 meter lange. Disse 14 vindmøllene resulterer i en samlet installert effekt på 50,4 MW. Det anslås at den årlige produksjonen fra vindparken vil være på rundt 140-150 gigawattimer (GWh). Det tilsvarer behovet til om lag 7.500 norske husstander. På Sortland er det ifølge Statistisk sentralbyrå 10.473 innbyggere fordelt på 3.726 eneboliger og 485 leiligheter. Det interne veinettet i vindkraftverket har en samlet lengde på om lag 11,2 kilometer.

Hva er egentlig vindkraft?

Vindkraft er fornybar energi som skapes når vindens bevegelsesenergi driver en vindturbin, som videre driver en generator. Via generatoren føres energien videre til forbrukerne via kabler og nett. For å finne ultimate områder for vindkraftverk, må det gjøres grundige vindmålinger før man starter byggingen. Det er også viktig å ta hensyn til lokale forhold, så de nødvendige inngrepene for å bygge vindparken blir minst mulig.

Hvem står bak Ånstadblåheia Vindpark?

Ånstadblåheia Vindpark ble initiert av Nordkraft allerede tidlig på 2000-tallet, og sammen med sin samarbeidspartner Vesterålskraft gjorde de alle de nødvendige undersøkelsene, planla prosjektet og søkte konsesjon. I 2012 meddelte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til Ånstadblåheia Vindpark, og etter at konsesjonen ble innvilget, jobbet Nordkraft videre med detaljplanlegging, prosjektering og finansiering av prosjektet.

I denne fasen kjøpte Nordkraft gradvis Vesterålskrafts eierposter i prosjektet, og 5. januar 2017 solgte Nordkraft hele sin vindkraft-portefølje, inkludert Ånstadblåheia Vindpark, til det internasjonale energiselskapet Fortum. Da hadde ennå ikke byggingen av vindparken startet. I mars 2017 godkjente NVE detaljplanen, samt miljø-, transport-, og anleggsplanen for vindparken, og man var klar for å starte byggingen. 28. mars 2017 markerte man byggestarten av vindparken med en avduking av anleggsskiltet i Holmstaddalen.

Nordkraft har siden salget av parken hatt ansvaret for å utvikle prosjektet ferdig, på vegne av Fortum. Det er dermed Nordkraft som har styrt det daglige arbeidet under byggingen av vindparken, og som har vært prosjektleder. Fortum har selv ledet arbeidet med å kjøpe inn vindturbiner. Nordkraft vil ha en sentral rolle i driften av vindkraftverket. De første årene, mens vindturbinene ennå er i garantiperioden, vil de drifte parken i samarbeid med turbin-leverandøren Vestas.

Når garantiperioden er over er det planlagt at Nordkraft skal ta over driften i sin helhet, og drifte parken på vegne av Fortum. Foto: Torgeir Sørensen
Hvem har bygget Ånstadblåheia Vindpark?

Det er Sortland Entreprenør og Bulldozer Maskinlag som har stått for byggearbeidet av servicebygget, trafoen, kablene fra vindmøllene til trafoen og veiene til og på vindparken. Vindturbinene er montert av det danske selskapet Vestas.

Hvem er egentlig eieren Fortum?

Fortum er et internasjonalt energiselskap, som har sitt hovedkontor i Finland. De jobber for en overgang til et mer effektivt energisystem, basert på en sirkulær økonomi. Viktige deler av dette er å bygge nye fornybare kraftkilder, som vind- og solkraft, og slagordet deres er "Join the change for a cleaner world”. Fortum eier også Nygårdsfjellet Vindpark i Narvik, og de er i gang med å bygge Sørfjord Vindpark i Tysfjord. På begge disse vindparkene samarbeider de med Nordkraft. Med Fortum Charge & Drive har selskapet Norges største nettverk av ladestasjoner for elbil, med over 1800 ladepunkter i Norge. Fortum Oslo Varme har Norges største fjernvarmenettverk, og landets største energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud utenfor Oslo.

Dessuten er Fortum en av to pilotprosjekter i Norge for karbonfangst og -lagring, et prosjekt som har potensial til å fjerne 400 000 tonn CO2-utslipp i året, og de er Norges største strømleverandør gjennom Fortum Markets og Hafslund Marked, som eier Hafslund Strøm, NorgesEnergi og Hallingkraft. Fortum har til sammen 2,5 millioner strømkunder i de nordiske landene. Totalt har Fortum over 600 ansatte i Norge, og teller over 8000 ansatte på global basis.

Hva er Ånstadblåheia?

Ånstadblåheia er et fjell på Langøya i Sortland kommune, med en høyde på 503 meter over havet. På sørsiden av fjellet ligger Ånstadblåheia skitrekk, som eies og drives av Sortland Alpinklubb. Der har man de siste årene arrangert motbakkeløpet «Ånstadblåheia OPP». Ånstadblåheia er et yndet turmål, og er del av «Ti på topp» Sortland.

Hvorfor passer Sortland som vindkraft-kommune?

Sortland har svært gode vindressurser, og en topografi godt egnet for vindkraftproduksjon. I tillegg har Sortland vært et såkalt underskuddsområde, noe som vil si at det produseres lite kraft i forhold til hva som brukes. Ny kraftproduksjon vil derfor være bra for energibalansen og forsyningssikkerheten i Vesterålen.

.

Foto: Torgeir Sørensen/ Fortum

– Trenger mer lokalt produsert strøm

Vesterålen produserer i dag bare 10-15 prosent strøm i forhold til behovet. Med Ånstadblåheia vindpark vil regionen bli mer selvforsynt.

– Vesterålen har frem til nå hatt underdekning, og vi har måttet importere strøm til vårt forsyningsområde. Vi har frem til vindkraftverket på Ånstadblåheia ble bygget produsert 10-15 prosent av det vi omsetter, resten har blitt importert, sier prosjektingeniør Thomas Stigen i Vesterålskraft. Fra før av er det kun kraftproduksjon fra småkraftverk i Vesterålen.

– Andøy har ett, og vi i Vesterålskraft har fire. Trollfjord Kraft har fire småkraftverk. Til sammen blir det veldig smått i den store sammenhengen, og behovet for kraft i Vesterålen er betydelig større, sier Stigen. Kraftproduksjonen i den lokale vindparken vil halvere behovet for importert strøm til Vesterålskrafts forsyningsområde.

Forsyningssikkerhet

Det er flere gode grunner til å produsere strøm lokalt eller regionalt. – Først og fremst er det viktig med hensyn til forsyningssikkerhet. Hvis noen linjer detter ut, er det større sjans til å opprettholde strømmen i distriktet vår, det gjelder for hele Vesterålen og Lofoten, sier Stigen. Jo mer strøm som produseres lokalt, jo «mer» strøm blir igjen i nettet.

– Det er litt tap i nettet, så med lokal produksjon får man mindre overføringskostnader. Lokal produksjon reduserer tap i overføringsnettet, og bør medføre reduserte overføringskostnader, sier Stigen.

Thomas Stigen, Vesterålskraft

Foto: Vol Marked

Grønn energi

Sortland kommune peker også på tilgangen på grønn energi som viktig.

– Utbygging av vindkraft gir god energi, og sikrer tilgang til grønn energi i hele regionen vår. Det kan også bety en framtidig næringsutvikling. Norges billige og grønne energi er etterspurt, blant annet innenfor datalagring, sier næringssjef Marius Remen-Hansen i Sortland kommune. Han understreker at på et generelt plan krever vindkraftetablering en avveining mellom fordeler og ulemper.

– Det gir store fysiske inngrep i naturen, noe som også påvirker andre næringer. Samtidig ser vi det som positivt å etablere en vindpark nært en by, slik som her på Sortland. Ånstadblåheia vindpark står ikke i noe jomfruelig natur, her ser du samtidig byen. Sånn sett er det mindre problematisk, sier Remen-Hansen. Han er opptatt av at vi også må se det større bildet når det gjelder vindparketableringer. – Det er ingen som ønsker en vindmølle i hagen, men vi har et energibehov både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må alle ta ansvar for å skape grønn energi, sier næringssjefen.

Marius Remen-Hansen
Lokale leverandører

Sortland kommune som vertskommune synes også det er svært gledelig at vindparkutbyggerne har brukt lokale leverandører.

– Det har generert en omsetning og styrket lokale arbeidsplasser. Det bygger også erfaring og gir kompetanse til å ta slike oppdrag, også utenfor vår region. De lokale leverandørene har fått brynt seg på oppgaven, og slik jeg har forstått har det gått veldig bra. De har levert på det nivået en slik utbygging krever, sier næringssjef Marius Remen-Hansen i Sortland kommune.

Ånstadblåheia vindpark er også en positiv referanse for de lokale entreprenørene og leverandørene å ta med seg videre. – Nå har de en referanse når de skal regne på anbud, både når det gjelder pris og kompetanse. Prosjekter som dette krever litt og det gjør at hele organisasjonen hever seg. Det fører til at de kan yte bedre kvalitet også på de ordinære prosjektene sine. Vi har sett at dette også smitter over på underleverandører. Hele næringen som helhet har styrket seg, sier næringssjefen.

Foto: Torgeir Sørensen/ Fortum

De har valgt rette fjellet å ha vindturbiner på

De lokale arbeidsfolka som har bygget Ånstadblåheia vindpark i Sortland sier de kommer til å savne å jobbe med prosjektet nå som anleggsperioden er over og vindmøllene er i drift.

F.V: Sven Schøpke, Hallvard Hansen og Stein Kyrre Aronsen. Foto: Vol Marked

Da store deler av Norge tok sommerferie i 2018, satt det en konkurranseinnstilt gjeng på Ånstadblåheia og sa «det er oss mot tiden». De visste det var et tøft prosjekt de tok fatt på.

- Det har imidlertid ikke vært noe klaging som helst fra de som har vært på prosjektet. Alle sammen utsatte sommerferien til dagen prosjektet var ferdig og overlevert, sier Sven Schøpke, fagarbeider i Sortland Entreprenør.

Et nøye utvalgt mannskap

Vi tok en prat med noen av arbeiderne fra Sortland Entreprenør som har bygget de 14 fundamentene som vindmøllene på Ånstadblåheia står på. Til sammen gikk det med 6000 kubikkmeter betong og 730 tonn armering i prosjektet. Selv om de overleverte på prosjektets sluttdato, har det ikke vært et prosjekt uten utfordringer. Byggeplassen har vært 11 kilometer lang. Det er ikke akkurat hverdagskost for Sortland Entreprenør, men de tok utfordringen på strak arm. På det meste har de vært 20 mann på prosjektet, og det var et nøye utvalgt mannskap.

- Uten den gjengen vi var hadde vi ikke klart å gjennomføre, så all ære til dem, sier Stein Kyrre Aronsen, formann i Sortland Entreprenør. Selv om det ble en del overtid på arbeiderne under prosjektets gang er ikke det noe de ser tilbake på som problematisk, tvert imot:

- Fy fader det hadde vært artig om det skulle dukke opp et lignende prosjekt. Det var vemodig å bli ferdig, sier Aronsen. Med arbeidssted 503 høydemeter over havet har prosjektet bydd på flere fine stunder de tar med seg videre.

Hallvard Hansen

- Vi hadde dager hvor vi kunne gå i bar overkropp å nyte sola. Det var vel kanskje to slike dager, forklarer Schøpke mens hele gjengen ler. Det er som regel både vær og vind på heia, og nå står det 14 vindturbiner der som gjør om naturkreftene til strøm:

- De har valgt rette fjellet å ha vindmøllene på, det blåser der oppe hele tida, sier Schøpke.

Lærlinger ble fast ansatt

Det har vært mellom 15 og 20 engasjerte og faglig sterke menn på prosjektet til enhver tid. Man skulle tro at arbeidet i seg selv var nok å fokusere på, men i tillegg til dette hadde arbeiderne med seg tre lærlinger som fulgte hele prosjektet fra start til slutt.

Sven Schøpke

- Vi har hatt praktikanter, skoleelever og lærlinger med på prosjektet fra dag en, forklarer Aronsen. Sortland Entreprenør jobber aktivt med å rekruttere morgendagens helter til byggebransjen, og ønsker velkommen en rekke flinke lærlinger, trainee'er og utplasseringelever hvert år. To av lærlingene som var med å arbeide på vindparken er siden blitt fast ansatt i bedriften.

Tror marka kommer til å bli brukt mer

Det er ikke til å stikke under stol at den nye vindparken har gjort endringer i naturen på Ånstadblåheia. Dette er det delte meninger om, og spesielt i sosiale medier har det pågått debatt og meningsutveksling. Arbeiderne er av den oppfatning at utbyggingen kan ha en positiv innvirkning for regionen. Det er blitt bygd mange nye veier som kan brukes til blant annet sykling:

- Det var stor trafikk fra både terrengsyklister og turgåere, selv mens arbeidet pågikk. Det er lov å ha egne meninger om parken, men jeg er sikker på at den marka der vil bli brukt vesentlig mer enn den har vært til dags dato, avslutter Aronsen.

Stein Kyrre Aronsen
Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Fordeler og ulemper med vindkraft

Hvilke fordeler og hvilke ulemper er det knyttet til vindkraftanlegget på Sortland? Veier fordelene opp for ulempene? Administrerende direktør Øyvind Isachsen i Vindkraftforeningen NORWEA forklarer hva konsekvensene for Vindparken på Sortland er:

- Nordmenn generelt tror vi er flinke når det kommer til fornybar energi, men en gjennomsnittlig nordmann har et dobbelt så stort CO2-avtrykk som en svenske, forklarer Isachsen. Likevel er det flere som er negative til den nye Vindparken på Ånstadblåheia, og meningene er delte. Hvilke ulemper er det egentlig ved å ha en vindpark i Sortland Kommune?

Ulempe: - De synes!

- Vi kan starte med dette: de synes. Isachsen peker ikke på dette som en ulempe fra eget ståsted, men:

- Om man ikke liker de, så liker man de ikke. Punkt en er at de synes.

Han mener selv at hadde de fått til det samme i marka over Oslo, ville det vært kjempestilig! For å få bygge et kraftanlegg av denne type stilles det strenge krav:

- Når det søkes om å sette opp et vindkraftanlegg, så vil NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) se på hvordan påvirkning det vil ha på dyrelivet i det aktuelle området. All energiproduksjon har en påvirkning på samfunnet. En kan for eksempel ikke sette opp en vindpark rundt fugletrekk. Han forteller videre at om en vindpark skal realiseres, må fordelene være flere og veie tyngre, enn ulempene et slikt anlegg vil medføre.

Foto: innsendt

Penger i kassa for kommunen

Vindparken står støtt på Ånstadblåheia i Sortland kommune. Dette betyr at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nøye har vurdert det store prosjektet, og at de har kommet frem til at det finnes flere fordeler enn ulemper ved å ha anlegget der for å produsere strøm. Isachsen mener dette var en riktig avgjørelse:

- Så lenge samfunnet går over til å bli elektrifisert, det vil si at en går bort fra olje og gass, så betyr det at vi må produsere mer strøm. Alt skal med tiden bli elektrisk, og at det har kommet en vindpark til Sortland er et av tegnene på at det er næring i byen. Utviklinga av Norge skjer ikke bare i Oslo, det skal også skje ute i distriktene.

Videre forklarer Isachsen at det ikke hersker tvil om at kommunen vil oppleve direkte vekst i midler som en følge av at Vindparken ble realisert. Sortland kommune har en eiendomsskatt på 0,7 promille, og denne gjelder også for Vindparken på Ånstadblåheia.

I tillegg til inntektene til kommunen som en følge av eiendomsskatt, er det flere positive ringvirkninger, som for eksempel arbeidskraft og økt tilflytting.

- Det må tas service på turbinene og veiene opp dit må brøytes. Hvem skal gjøre dette? Sansynligvis vil det i fremtiden komme familier til Sortland for å jobbe med vindparken, som videre vil generere inntekter til kommunen og gi flere unger i skolene.

Fordel: mer aktivitet i marka

Det har vært mange innlegg i lokale Facebook-grupper om den nye Vindparken på Sortland. Det er flere påstander som går igjen: «Naturen lider på grunn av dette og marka ødelegges», «dette ødelegger for de som ønsker å bruke marka» og så videre. Isachsen ser ikke på disse påstandene et absolutt faktum, tvert imot:

- Jeg vet ikke hvor mye den marka har blitt brukt tidligere, men jeg er nesten sikker på at den nå kan utnyttes mer. Det er laget veier, som vil si at man kan gå opp der med barnevogn og man kan sykle. Dette har det ikke vært tilrettelagt for tidligere.

Sist, men ikke minst: mer lokalprodusert strøm

Strøm er en forbruksvare, akkurat slik som varer du kan kjøpe i butikken. For at du skal kunne kjøpe varen, må den produseres:

- Om vi ikke skal produsere mer strøm er budskapet enkelt; ikke bruk strøm! Jo mer strøm som lages, jo bedre er det for strømprisene, forklarer Isachsen.

Norge ventet en stund med vindkraft, og det har ført med seg flere fordeler, også for anlegget på Ånstadblåheia.

- Dette har ført til at vi bygger slike anlegg billigere enn andre land har gjort før oss. Vi bygger moderne og mindre turbiner, billigere i strømproduksjon og vi trenger ikke subsidier. Det er den mest kostnadseffektive måten å lage strøm på og den slår både vannkraft og solcellepanel.

Isachsen avslutter med å peke på at Sortland har vært litt ute av kraftsystemet i Norge, men at det nå er sikret kraftproduksjon for fremtiden. Dette er svært positivt for regionen.

- Jeg var en gang nede ved kaia på Sortland. Jeg merket meg noe som var skrevet på veggen: «Vinden blåser søte ord».

Foto: innsendt

Slik søker du om vindkraftmidlene fra Ånstadblåheia

Fortums VinnVind-midler er øremerket sport-, kultur-, miljø-, og ungdomsaktiviteter i Sortland. Alle i kommunen er velkommen til å søke fra potten på 500 000 kroner.

I 2018 ble Sortland Alpinklubb tildelt en million kroner gjennom Fortums VinnVind-midler. Beløpet gikk til å reparere skiheisen som gikk i stykker tidligere samme år. Ettersom behovet for økonomisk støtte til alpinklubben var akutt for å redde neste skisesongen 2019, så valgte Fortum å doble det første bidraget fra VinnVind-midlene.

– Fortums bidrag på en million kroner sikrer klubben videre drift, og det gode tilbudet til regionen kan videreføres. Et alpinsenter gjør at Sortland og Vesterålen fremstår som attraktivt for innbyggerne, og det er med på å skape sunne interesser for barn, ungdom og familier. Vi er ubeskrivelig glade og takknemlig for denne støtten fra Fortum som vil sikre et åpent anlegg når vinteren kommer, sa Marita Svartsund i Sortland Alpinklubb den gang.

– Fortums VinnVind-midler er vår måte å bidra til lokalsamfunnet i Sortland. Vi er stolte over den flotte jobben lokale selskap har gjort med å bygge Ånstadblåheia Vindpark, og den gode mottagelsen vindparken har fått i Sortland. Vi gleder oss til den årlige utdelingen av VinnVind-midlene fremover, sier kommunikasjonssjef Stian Mathisen i Fortum.

Fortums VinnVind-midler skal deles ut hvert år, til sport-, kultur-, miljø- og ungdsomaktiviteter i Sortland.

Søknadene behandles av Kulturfabrikken Sortland som i samarbeid med Fortum velger ut hvem som skal motta midlene. Midlene kan deles mellom flere tiltak eller de kan i sin helhet gå til en enkelt sak.

For å søke om Fortums VinnVind-midler send e-post til: postmottak@kulturfabrikkensortland.no

Foto: Fortum

7 myter om vindkraft – stemmer de?

1: «Vindkraftverket ødelegger for turområder»

Å bygge vindkraftverk i naturen vil alltid innebære et naturinngrep, men det vil ikke nødvendigvis bety at man mister turområder. Vindkraft og friluftsliv kan fungere godt sammen, og ved utbygging legges det vekt på å ivareta hensyn til friluftsliv, biologisk mangfold og natur. Faktisk viser erfaring at nye veier øker mulighetene for aktiviteter som sykling og turer. Adkomst til vindkraftparkene er som regel alltid tilgjengelig for ferdsel til fots og på sykkel. Men om man synes vindturbinene er fine eller ikke, kommer selvsagt an på øyet som ser!

2: «Vindkraftverk bråker»

Alle vindkraftutbyggere er pålagt en omfattende støyutredning lenge før det gis lov til å bygge. Utbygger og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må forholde seg til retningslinjer for behandling av støy fastsatt av Klima- og miljødepartementet. De siste års utvikling av teknologien har redusert støyen betraktelig, og nye vindturbiner kan ikke sammenliknes med eldre turbiner når det gjelder støy. Lyden som høres er hovedsakelig fra bladene, lyden fra generator og girkasse er knapt hørbar hvis du ikke står tett inntil.

3: «Energiregnskapet er ikke positivt – det kreves mer energi å produsere, transportere og installere en vindmølle, enn den kan fremstille i løpet av hele sin levetid»

Det stemmer ikke. En doktoravhandling fra NTNU har samlet og kartlagt resultatene fra en rekke studier. Resultatene varierer, men selv de mest pessimistiske resultatene viser lave utslipp og godt energiregnskap sammenliknet med alle fossile alternativer. Resultatene viser at rundt 20g CO2 slippes ut per leverte kilowattime (kWh) med strøm, og omtrent 6 prosent av energien som blir produsert over vindkraftverkets levetid går med til å produsere, transportere, installere, drifte og demontere en vindturbin. Gass- og kullkraft slipper ut henholdsvis 440g og 960g CO2 per kWh. Sammenliknet med vannkraft kommer vindkraft noe dårligere ut, men disse to er klare vinnere både på CO2-utslipp og tilbakebetaling av energi.

4: «Det samler seg is på turbinene, som kan utgjøre en fare for turgåere»

Dette er ikke en myte, men en realitet. Det vil komme is på turbinene på Ånstadblåheia, og det meste av denne isen vil falle ned. Ved spesielle forhold kan isen også kastes utover på grunn av bevegelse på rotoren, men dette forekommer sjelden. Is som blir kastet fra en vindturbin oppfører seg ikke annerledes enn andre ting som blir kastet i luften. Det vil si at det blir bremset av luftmotstand, blåst sideveis av vinden, og faller ned på grunn av tyngdekraft. Det betyr at det må bli naturlig å vurdere været, vindretning, og avstand til vindturbiner når man går på Ånstadblåheia på vinterstid. Det er installert utstyr som varsler om isdannelse på vindturbinene som ligger nærmest alpinbakken på Ånstadblåheia, men skibakken ligger utenfor rekkevidden av iskast.

5: «Norge har allerede nok fornybar energi – vi trenger ikke vindkraft»

Det er riktig at norsk kraftproduksjon er stor nok til å dekke dagens forbruk i Norge, men strømforbruket vil øke i fremtiden som følge av at vi elektrifiserer samfunnet for å redusere klimautslipp. Statnett har melder at det er behov for 30 til 50 terrawattimer mer strømproduksjon i Norge for å gjøre landet hel-elektrisk og dermed halvere norske klimagassutslipp.

Dessuten kan kraftproduksjon skape verdier for Norge som kan eksporteres til andre land. Det kan gjøres gjennom direkte eksport via kraftlinjer, indirekte eksport via kraftkrevende industri, eller som kombinasjon av de to slik vi har gjort med vannkraft. Norge har naturgitte fortrinn med store naturresurser som vi på en bærekraftig måte kan benytte til å skape verdier for det norske samfunnet.

6: «Vi kan heller oppgradere gamle vannkraftverk, enn å bygge nye vindkraftverk»

Potensialet i å oppgradere eksisterende vannkraftverk er ikke så stort. Det viser seg at de som bygde vannkraftverk for 100 år siden oppnådde en virkningsgrad på over 90 prosent, og da er det ikke så mye mer energi å hente - selv med det aller beste av dagens teknologi. Det som derimot kan gjøres i noen tilfeller er å øke kapasiteten til eksisterende vannkraft, for eksempel ved å utvide størrelsen på vannmagasinene. Det betyr at kraftverket produserer like mange kWh per år, men de kan produseres på kortere tid. Dette øker muligheten til å produsere mest når behov og prisene er høyest og stoppe kraftverket når prisen er lav. Slike oppgraderinger gjør det mulig å få plass til enda mer vindkraft i det norske kraftsystemet.

7: «Vindkraft skaper ingen verdier lokalt»

NVEs rapport «Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging» viser at over halvparten av den nasjonale verdiskapningen som skjer i forbindelse med drift av vindkraftverk, kommer lokalsamfunnet til gode. Det skjer i form av vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell-, restaurant-, transport- og byggevirksomhet samt økt sysselsetting. NVE anslår at vindparken på Ånstadblåheia vil generere til sammen 50 årsverk i løpet av anleggsfasen. Dette er betydelige bidrag til næringsvirksomheter i små lokalsamfunn.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Fra kuling til kraft – slik fungerer en vindmølle

I vinter har alle vindmøllene på Ånstadblåheia blitt satt i drift, og det produseres nå store mengder strøm fra fornybar vindkraft i Sortland. La oss ta en titt på hvordan det egentlig går til når vind blir til kraft.

Først av alt: vind er bevegelsesenergi, og en vindturbin produserer elektrisitet ved å omdanne vindens bevegelsesenergi til elektrisk energi.

Vinden beveger vingene på vindmøllene, som via en rotor driver en generator inne i et maskinhus.Fra generatoren overføres den elektriske kraften via en transformator ut på strømnettet hvor folk kan bruke strøm fra fornybar vindkraft.

Begynner produksjon på 3 meter per sekund

En vindturbin består av et tårn festet til et fundament, et maskinhus med generator som er plassert på toppen av tårnet, og en rotor med tre vinger som er festet til maskinhuset.

Vingene på turbinen har likheter med vingene på et fly. Når vinden treffer vingene, gir dette et løft, som skaper rotasjon. Akkurat på samme måte skjærer en flyvinge i bevegelse igjennom luften, og gir et «løft» til flyet.

Vingebladene på vindturbinene tilpasses automatisk til vindretningen- og styrke, for best mulig utnyttelse av vindressursen. Produksjon av kraft kan starte når vindhastigheten er minimum 3 meter per sekund. Da dreier maskinhuset rotorvingene slik at de står mot vinden. Ved 25 meter per sekund slår turbinen seg av for å hindre skade på vindmøllen.

Liker ikke å stå stille

En vindturbin liker ikke å stå stille for lenge av gangen, da enkelte deler inne i turbinen kan ta skade. Det kan sammenliknes med å lagre sommerdekkene innerst i garasjen på stående høykant, istedenfor hengende, eller liggende flatt oppå hverandre. Da vil vekten av bildekket presse sammen gummien, slik at de ikke er runde lengre. I vindturbinen er utstyret så tungt at selv metalldeler kan endre form dersom de blir stående i ro for lenge.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Tre vesterålinger om den nye vindparken på Ånstadblåheia

Arne Ivar Mikalsen

Too much? Norge kan bli det første landet i verden som fullelektrifisertes, det vil si at både bil, båt, tungtransport og fly drives av elektrisitet fremfor fossile drivstoff. Det er viktig. Men da trengs det mer strøm enn vi produserer nå. Fullelektrifisering kommer, nærmest uansett. Men vi trenger mer strøm. Når det er sagt. Så må vi også ta hensyn til klassisk naturvern. Det kan ikke bli vindmøller på alle fjelltopper. Det blir åpenbart for mye, for alle. Derfor tror jeg at vindmøller til sjøs må prioriteres.

Nikoline Spjelkavik

Jeg heier på ny teknologi som tar miljø og bærekraft på alvor. Jeg tror vindmøller er et skritt i riktig retning mot en mer miljøvennlig produksjon av energi. Likevel vet jeg at materialene fra de digre vindmøllene (slik de produseres i dag) ikke nødvendigvis er bærekraftig fremstilt, og at de til slutt ender opp som søppel som ikke kan gjenvinnes. Jeg synes vindmøller er et fint symbol på innovasjon og grønne skifter, men de er ikke løsningen på problemet. En vindmøllepark kan være til inspirasjon, men må ikke bli en hvilepute som stopper oss som enkeltmennesker eller region fra å gjøre noe med klimakrisen.

Tove Mette Bjørkmo

Vindmølleparken i Ånstadblåheia har unike vindforhold og er perfekt for produksjon av strøm fra fornybar energi. Jeg mener det er et viktig grep for at vi bedre skal benytte våre fornybare energiressurser. Det er også et viktig grep for at vi skal kunne møte både de globale og de lokale klima- og miljøutfordringene.

Jeg har samtidig forståelse for at noen er i mot vindmølleparken i Ånstadblåheia, og ser at det kan gi ulemper for noen. Men håper at den årlige kompensasjonen som Fortum gir vil bidra i lokalsamfunnet på en god måte.

Foto: Fortum

70 betongbiler måtte til for å fylle fundamentet til én vindmølle

De to lokale bedriftene Sortland Entreprenør og Bulldozer Maskinlag Entreprenør ble hyret inn for å bygge Ånstadblåheia vindmøllepark.

– Det var artig å være med på noe så stort og så annerledes enn det vi vanligvis gjør, sier daglig leder Andreas Einejord i Sortland Entreprenør.

Det var ikke gitt at det var de lokale selskapene som skulle få byggeoppdraget med Ånstadblåheia vindmøllepark. Da det første gang i 2013 var ute på anbud ble det vunnet av en nasjonal storentreprenør, men prosjektet ble lagt bort av de daværende eierne. Da det finske kraftselskapet Fortum kom på banen gikk det ut et nytt anbud.

Samarbeid

Valget falt på de lokale entreprenørene Bulldozer Maskinlag og Sortland Entreprenør. Ifølge kontrakten står Sortland Entreprenør som hovedentreprenør, men i avtalen mellom dem er de likestilte partnere.

– Grovt sagt så har Sortland Entreprenør laget de 14 fundamentene som vindmøllene står på og de to tekniske husene, mens vi har opparbeidet veier, fundamentgroper, grøfter og alt grunnarbeid til fundamentene, sier prosjektleder Knut Are Ellingsen i Bulldozer Maskinlag.

43 tonn betong per fundament

Det kan være vanskelig å se for seg størrelsen på fundamentene, men hvert fundament består av 43 tonn armering og 400 kubikk betong.

– Det betød 70 betongbiler per fundament, og hver bil tok 15 tonn betong. Selve støypen ble gjort unna på én dag, så det ble lange dager. Vi jobbet fra 7 om morgenen til 21-22 om kvelden. Dette var vi klar over, og laget var rigget til arbeidet, forteller Andreas Einejord.

11 kilometer lang vei

Den drøye 11 kilometer lange veien opp til fjellet er det Bulldozer Maskinlag som har bygget. Den skulle tåle både tunge maskiner, tunge vindmøller og betongbiler som kjørte i skytteltrafikk på støypedagene.

– Vi var selvfølgelig på tå hev på støypedagene, men vi opplevde heldigvis aldri noen komplikasjoner. Det ble verken stopp på blandeverket og veien holdt. Vi hadde planlagt godt og hadde både plan A og plan B, sier Einejord. Han mener den gode planleggingen er årsaken til at prosjektet gikk så bra.

Einejord understreker at selv om selskapet aldri har bygd vindpark tidligere, så er prinsippene lik andre jobber.

– Det er jo enorme dimensjoner i forhold til det vi var vant til å gjøre, men selve teknikken er den samme. Men vi var nødt til å finne gode løsninger til å gjøre det effektivt og med god logistikk. Når vi hadde bygd et par fundament, hadde vi funnet ut hvordan vi best kunne gjøre det, og det gikk selvfølgelig mye raskere med de neste, sier Einejord.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Ellingsen i Bulldozer Maskinlag er enig i at selve arbeidsoppgavene på prosjektet ikke er så annerledes enn andre oppdrag, men at omfanget og tidshorisonten var spesiell. – Det var mye som skulle gjøres på kort tid. Alt måtte være ferdig til den dagen vindmøllene skulle festes. Vi holdt fristen og leverte, sier Ellingsen. Til sommeren skal selskapet opp på fjellet igjen – denne gang for å rydde opp og forskjønne området. Ellingsen anslår at det gjenstår et par måneders arbeide.

Viktig med lokal kunnskap

Han setter pris på at byggherren brukte lokale samarbeidspartnere og mener at alle oppfatter at det har en egen verdi.

– Det er artig at «små» entreprenører er like kapabel til å bygge slike prosjekter som landsdekkende aktører. Både vi og byggherren har nytt godt av at vi har gode lokalkunnskaper, for eksempel at vi vet hvor vi kan få tak i noe dersom det haster, sier Einejord.

Gitt nye oppdrag

For Sortland Entreprenør var Ånstadblåheia et av de største og viktigste prosjektene for selskapet i byggåret, og de hadde i snitt rundt 20 personer i sving.

– Prosjektet har vist at vi er dyktige på anleggsoppdrag og både vi og andre har lært og sett at vi leverer godt, både på tid og kvalitet. Det har gitt oss et til ben å stå på. Vi er også godt rustet hvis det dukker opp flere vindmølleprosjekter i nærområdet, sier Einejord.

Bulldozer Maskinlag er av samme oppfatning. I løpet av anleggsperioden hadde de i snitt 10-15 personer i arbeid, i tillegg til at de hyret inn flere andre lokale underleverandører.

– Vi har lært masse, for eksempel har vi konstruert et nytt kabelhåndteringssystem. Vi behandler store tromler med maskiner på en annen måte enn tidligere. Byggherren var i utgangspunktet skeptisk, men da vi var ferdig fikk vi bare skryt og godord. Vi lærer stadig noe nytt og utvikler bedriften. Generelt har kompetansen blant alle ansatte økt. Vi drar med oss lærdom fra dette prosjektet over i nye prosjekter, sier Ellingsen.

Han mener også at prosjektet har åpnet noen nye dører.

– Vi opplever at Nordkraft mener vi er en samarbeidspartner de ønsker å fortsette med. De har sett at vi kan løse spesielle utfordringer og være løsningsorienterte for å få ting til. Vi har flere prosjekter på gang med dem. Vi er også med på andre større prosjekter i regionen, sier Ellingsen.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Stolt over å være med

Begge selskapene er i dag stolt over å ha vært med på å bygge ut vindmølleparken i Sortland.

– Prosjektet var kjempeartig å være med på, og det er fint at lokale entreprenører samarbeidet. I tillegg til alt vi har lært om å bygge vindpark, så har vi også lært om hvordan beslutninger og prosesser går i store verdensomspennende bedrifter. Fortum monterer møller i hele verden – og så viser det seg at vi også er en god aktør! Både i forhold til systemer og måten vi jobber på, sier Ellingsen.

Både Andreas Einejord og Knut Are Ellingsen ønsker å skryte av alle de ansatte som har vært med på prosjektet.

– Arbeidsstokken har vært fenomenal. De har hatt lyst å lære og de har stilt opp 100 prosent. For å si det sånn: Det var ikke normale arbeidsdager under dette prosjektet. Vi opplevde ingen klager eller negative holdninger, men tvert imot en felles oppfatning om at dette skal vi få til, sier Ellingsen.

- Ja absolutt! Uten engasjerte og faglig sterke medarbeidere hadde vi ikke klart å gjennomføre, så all ære til dem, skyter Einejord inn.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Derfor er Sortland en perfekt vindkraft-kommune

Værforholdene langs kysten av Nord-Norge er ekstremt godt egnet for vindkraftproduksjon – faktisk blant de beste i verden.

Ånstadblåheia vindpark på Sortland er nå i drift, og det er en kombinasjon av flere faktorer som gjør Sortland svært godt egnet som vindkraftkommune. Kommunen, som dekker et areal på nærmere 700 kvadratkilometer, har gode vindressurser og en topografi godt egnet for vindkraftproduksjon. I tillegg finnes det mye lokal kompetanse og god infrastruktur.

Nakne topper gir gode forhold

Den nye vindparken er lokalisert på høydragene av Ånstadblåheia, og vestover mot Lafjellet på Sortland – et område som kjennetegnes av gode vindforhold. Området er til dels ulendt, kupert, har lite vegetasjon og preges i stor grad av berg og ur. Det er positivt for vindkraftproduksjonen. Til sammenlikning har ikke Sverige like mange høye topper som Norge, og må derfor plassere vindmøller lengre ned i terrenget, der det ofte er mye skog. Ettersom Sortland har topper som er bare og uten skog, vil ikke trærne holde igjen for vinden. Kombinerer man dette med sterk og stabil vind fra havet, får man veldig gode forhold for å produsere vindkraft.

Mye og sterk vind

Vind er luft i bevegelse, og luftbevegelser oppstår i atmosfæren ved trykkforskjeller mellom to luftmasser. Det danner bevegelsesenergi.En vindturbin omformer denne bevegelsesenergien til elektrisk energi, og det er dette som kalles vindkraft. Effekten til vinden, som driver generatoren, og hvor lang tid den opprettholder effekten, påvirker hvor mye energi en vindturbin kan lage. På Ånstadblåheia er de gode vindforholdene godt dokumentert. Siden mars 2004 har det vært gjort vindmålinger som viser at vinden på toppen er opp mot 9 m/s, og at de lavere områdene Lafjellet og Litleheia har like over 7 m/s. Produksjonen av kraft starter når man har en vindstyrke på 3 m/s.

Produserer mindre kraft enn brukes

En utfordring i Norge er at energiforbruket antas å øke på grunn av økende elektrifisering for å gjøre kutt i norske klimautslipp. Derfor må det bygges ut ny produksjonskapasitet for å sikre forbrukerne stabil og trygg tilgang til elektrisitet til moderate priser. Sortland er i dag et såkalt underskuddsområde stort sett hele året. Det vil si at det produseres lite kraft i forhold til hva som brukes. Ny kraftproduksjon, som Ånstadblåheia vindpark representerer, vil derfor være bra for energibalansen og forsyningssikkerheten i Vesterålen.

– En betydelig mengde kraft

En del steder som ønsker å etablere vindkraftproduksjon opplever utfordringer med at strømnettet ikke er kraftig nok til å transportere strømmen til forbrukerne. Dette takler strømnettet på Sortland, og har ikke behov for noen oppgradering. Ånstadblåheia vindparks 14 vindmøller estimeres å produsere strøm til 7.000-8.000 husstander i løpet av et år.

– Det er en betydelig mengde kraft, understreker prosjektleder Torkjell Lund i Nordkraft.

Nordkraft var initiativtaker til vindparken som ble solgt til Fortum i 2017 og har en sentral rolle i driften av parken.

Minimale inngrep

Vindparken ligger midt i kommunen, ikke langt fra Sortland by. Ved at vindparken er plassert i et område med eksisterende infrastruktur, som strømnett, veier og kommunikasjonssystemer, har vindkraftverket hatt minimale inngrep i eksisterende strømnettstruktur, samt høy utnyttelse av eksisterende anlegg.

Sortland har også en havn med dypvannskai. Denne har kunnet ta imot komponentene til vindmøllene, som er levert med skip fra produksjonsstedet. Veinettene på Sortland er også gode nok til å frakte komponentene videre til vindparken med spesialkjøretøy.

Lokal verdiskaping

Og ikke minst: Ånstadblåheia vindpark har gode samfunnsøkonomiske virkninger for Sortland kommune.

NVEs rapport «Regionale og lokale ringvirkninger av vindkraftutbygging» viser at over halvparten av den nasjonale verdiskapningen som skjer i forbindelse med drift av vindkraftverk, kommer lokalsamfunnet til gode. Det skjer i form av vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell-, restaurant-, transport- og byggevirksomhet samt økt sysselsetting.

NVE anslår at vindparken vil generere til sammen 50 årsverk i løpet av anleggsfasen. Dette er betydelige bidrag til næringsvirksomheter i små lokalsamfunn.

Erfaringstall fra andre vindkraftverk viser også at Sortland kommune vil kunne få 2-3 millioner kroner årlig i eiendomsskatt. Ånstadblåheia har god politisk forankring både regionalt og lokalt. Både Nordland fylkesting og Sortland formannskap har i enstemmige vedtak stilt seg positive til utbyggingen av vindparken.

– De lokale myndighetene på Sortland har vært veldig handlekraftige. Det har bidratt sterkt til at nødvendige prosesser har gått smidig, slik at Ånstadblåheia har blitt en realitet, sier Lund.

Vindkraft produseres når det blåser

Vindkraft er såkalt «ikke-regulerbar kraft»; den produseres kun når det blåser. Vannkraft, som Norge har mye av, er derimot regulerbar kraft – vann samles opp i vannmagasin som slippes igjennom kraftverket når det er behov for å produsere energi. Norge er derfor godt egnet for vindkraft, fordi vi allerede har mye vannkraft. Disse to fungerer bra i kombinasjon og supplerer hverandre.

– Dette er en del av overgangen til fornybar energi, da sol- og vindenergi må kombineres med noe annet fordi det er ikke-regulerbar kraft, forteller kommunikasjonsansvarlig Stian Mathisen i Fortum.

På Ånstadblåheia fordeler vindressursene seg slik at energiproduksjonen vil være størst i vinterhalvåret, og tradisjonelt sett har også strømforbruket vært høyest på denne tiden av året. Sommermånedene vil ha den laveste produksjonen, og da får man et godt samspill mellom produksjon og forbruk. Dette vil gi en bedre balanse i kraftnettet, og reguleringsmuligheter for omkringliggende vannkraftproduksjon.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Slik ble Sortland en vindkommune

Ånstadblåheia utenfor Sortland sentrum pekte seg tidlig ut da Nordkraft og Vesterålskraft i 2005 var på utkikk etter områder for å produsere fornybar energi i Vesterålen.

– Det er nesten bare å se på fjellet. Det ligger vindutsatt til og det har gode vindressurser. I tillegg er det enkelt tilgjengelig for å bygge veier og det er kraftlinje i nærheten, sier prosjektsjef vind Torkjell Lund i Nordkraft. Historisk har Vesterålen vært et underskuddsområde når det gjelder kraftproduksjon. En vindmøllepark på Ånstadblåheia ville kunne produsere energi til over 6.000 husstander og øke Vesterålens egen produksjon og dermed forsyningssikkerheten vesentlig i hele regionen.

Ånstadblåheias naturgitte fortrinn var åpenbare, deretter startet dialogen med grunneiere og kommune.

– Vi fikk positive tilbakemeldinger fra grunneiere og lokale myndigheter som kunne tenke seg å være med, og da var dette et område vi kunne jobbe videre med, sier Lund.

Bred, politisk enighet

I kommunen var holdningen positiv, og da konsesjonssøknaden ble sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2011 var det med et enstemmig formannskap i ryggen.

– Det har hele tiden vært et bredt politisk ønske om vindparken, og Rødt var det eneste partiet som var uenig da vi senere behandlet dispensasjon fra kommunedelplanen, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune. Hun understreker at hun ikke selv satt i kommunestyret i perioden da saken ble behandlet, da var hun fylkesråd for samferdsel i Nordland fylkeskommune.

Hun viser til at innbyggere på diverse nivåer har hatt meninger for og imot, det samme har grendeutvalg og andre foreninger og organisasjoner. Samtidig ble det gjort både vedtak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå om å tenke alternative strømkilder.

– Det har vært en lang og møysommelig prosess, og der alle parter har fått sagt sitt. I juni 2012 kom det positive vedtaket på konsesjon fra NVE, foreller Bjørkmo.

Selvforsynt med strøm

Ordføreren er glad for at vindmøllene nå er på plass.

– Det er en energi som er klimavennlig og vår andel av selvproduksjon er nå gått fra å ligge på under 5 prosent til å være over 60 prosent. Det er både vesentlig og særdeles viktig, sier Bjørkmo. Hun er opptatt av at vindmølleparken leverer grønn energi.

– Vi bruker stadig mer strøm og i framtida vil det kreves enda mer. Bare tenk på elbiler, strøm til cruise- og hurtigbåter, samt elfly. Vi må innse at vi må produsere denne strømmen. All industriell produksjon av strøm setter spor etter seg, og da er det om å gjøre at avtrykkene blir minst mulig, sier Bjørkmo.

Foto: Vol Vesterålen Online

Stor betydning for næringslivet

Ordføreren er opptatt av at prosjektet har hatt som betydning for det lokale næringslivet som fikk oppdraget med å bygge vindparken.

– Det kan også være et fortrinn for oss i framtida med tanke på etablering av annen kraftkrevende produksjon. Vi kan hente ut veldig mye energi her i lokalmiljøet. Det er også en beredskap for oss å være selvforsynt med strøm, sier Bjørkmo.

Inntekter til kommunen

I tillegg til betydningen selve utbyggingen har hatt for det lokale næringslivet er også ordføreren opptatt av at Sortland kommune får eiendomsskatt fra vindparken.

– I dag utgjør dette to millioner kroner. Det er viktige inntekter for oss. I tillegg får vi 500.000 kroner i en samfunnspakke som kommer som kompensasjon for bruk av naturen vår. Disse pengene skal gå til aktiviteter, spesielt rettet mot barn og unge. Styret i Kulturfabrikken skal fordele disse pengene etter retningslinjer som Fortum har satt ned, sier Bjørkmo.

I fjor gikk 1 million kroner av Fortums Vinn Vind-midler uavkortet til alpinklubben etter at heisen ble ødelagt.

– Det har vært bekymringer for om vindmøllene kunne være farlig for skianlegget, men det har vært grunnløst. De som driver skianlegget har vært positive til vindmøllene hele tiden, sier Torkjell Lund i Nordkraft.

Vei opp til fjellet

Bjørkmo tror også at den nye veien opp til Ånstadblåheia vil gjøre fjellet mye mer tilgjengelig for folk enn det har vært tidligere, både for gående og syklende.

– Det er flott utsikt der oppe, og du kan se helt til Andøy, Bø og Øksnes.

Ønsker lokal forankring

For de lokale kraftselskapene Nordkraft og Vesterålskraft var det viktig å finne en investor som delte deres ønske om lokal forankring.

– Når prosjektet skal realiseres er det mer enn bare å finne en investor som er viktig. Fortum ble valgt, også for de har samme tilnærming som vi har i Nordkraft og Vesterålskraft. Utvikling og bygging ble gjort i samarbeid med oss, og vi har også en videre rolle i utviklingen framover. Det var en valgt strategi for oss, sier Torkjell Lund i Nordkraft.

Nå som Ånstadblåheia står ferdig mener Lund at vindmølleparken i Sortland er et prakteksempel på hvordan utvikle og bygge et vindkraftprosjekt.

– Det har vært god dialog, lite støy og prosjektet er realisert med så mye lokale ressurser som mulig. Prosjektledelse, grunnarbeid og fundament er kjøpt lokalt. Det er blitt akkurat som vi planlagte, og det har vært et artig prosjekt å være med på, sier Lund.

Han er sikker på at flere aksepterer vindmøller i dag enn tidligere.

– Det har vært mange kritiske røster, men vi merker at når omgivelsene får mer kunnskap, så er det flere som opplever at det ikke er så ille. Det er høyst relevant å stille spørsmål om det visuelle inngrepet i naturen, og alle negativer sider skal belyses – og så skal storsamfunnet ta stilling til om det er best eller ei å bygge ut, sier Lund.

Foto: Fortum/ Torgeir Sørensen

Credits:

Created with an image by Zac Ong - "Taking off"

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.