Språkhistorie Norge fra 1900-tallet

Du skal vise hvordan språkdebatten i hele perioden etter 1900 har vært avgjørende for språknormeringen.

1907 - de «harde» konsonantene i språket p, t, k ble innført i stedet for de «bløte» b, d, g. Kan trolig ha tett sammenheng med unionsoppløsningen.

1917 - rettskrivningreform: ll og nn i stedet for ld og nd, æ i stedet for e, å i stedet for aa, artikkelen a- i hunkjønn under bøyning.

1938 - ny reform, men veldig omstridt: tillate former ble delt i to klasser - hovedformer og sideformer.

1959 - læreboksnormalen, rettskrivningsnormal.

1981 - siste reformen. Endelsen -en ble tillatt i alle hunkjønnsord i rettskrivningen, mens en del «særnorske» ord og ord som hadde slått igjennom med -a, fortsatt skulle ha -a i læreboknormalen: boka el. boken, kua [kuen] osv.

Du skal gjøre rede for debatten rundt samnorsk. André Bjerke var kjent som veldig engasjert i nettopp denne språkstriden som var på 50' og 60' tallet. "I 1949 hadde dessuten en gruppe foreldre fra Oslo og Bærum startet en protestaksjon mot "samnorskformene" i skolebøkene til sine barn og krevde bøker med moderate former. Aksjonen spredte seg raskt til de fleste norske byer og ble kalt Foreldrebevegelsen i språksaken. Selv om den ikke hadde noen legal status, ble den slått stort opp i den konservative pressen. Da så departementets tilråding ble forelagt Stortinget i 1951 og "samnorsken" dermed kom til å virke som en reell fare på riksmålsfolk, ble det dannet en landskomite for Foreldreaksjonen mot samnorsk. Protestene braket løs i pressen, det ble organisert demonstrasjoner og underskriftskampanjer som samlet 300 000 underskrifter. Dette kunne dog ikke forhindre at nemnda ble opprettet." Kilde: file:///C:/Users/odac2504/Downloads/NORskrift093_tekst.pdf

Normeringsprosjektet etter 2.verdenskrig, hvor det ble besluttet at målformene skulle normeres og dyrkes hver for seg.

1942-1990 : normering av stedsnavn. Økende fokus på privat og lokal eiendomsrett til stedsnavna. Mye offentlig diskusjon rundt dette.

Holdningen til presset fra engelsk på slutten av 1900-tallet.

Globalisering er et sentralt tema. "Prosentdelen studentar som skriv hovudfags- og masteroppgåver på engelsk, er mangedobla frå rundt 1990 til 2010."

Forklare hvordan det moderne samfunnet har påvirket norsk språk, og hva norske myndigheter gjør for å møte utviklingen. 1966 "prestigeprinsippet": I Velferds-Norge er det blitt noe av en skam å ha dannelse; det vidner om manglende demokratisk og sosialt sinnelag; man er livredd for å få på seg merkelappen snobb. Selv innen riksmålsbevegelsen har begrepet 'dannet tale' vært en tabuforestilling. [ ... ] (Bjerke 1966:10) Kilde: file:///C:/Users/odac2504/Downloads/NORskrift093_tekst.pdf

Vel det er jo blitt et overfladisk faktum at det norske språk i dag blir påvirket av sosiale medier, samfunnsendringer som mer innvandringer skaper mangfold i landet vårt generelt og det påvirker vår talespråk samtidig, slik som mer "ghetto" språk, snakk om globalisering.

Created By
Oda Brækkan
Appreciate

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.