Loading

Logretimer

Skolevegring, sosial angst, leseproblemer. Diagnoser fra a til å. Eller bare kosing og lek. De to firbeinte ansatte ved Haugjordet ungdomsskole i Nordre Follo stiller opp uansett.

Tekst: Ylva Törngren | yt@utdanningsnytt.no Foto: Erik M. Sundt

Reportasje fra Utdanning nummer 4, februar 2020

– Når Saga møter opp spesifikt for å hente meg, da ville det jo være litt dritt å ikke komme, da, sier Selma. Selv har hun en katt. – Han er ganske gammel og ikke så leken. Og redd for hunder!

Morgenfølge med Saga var noe Selma begynte med etter vinterferien i år.

– Jeg liker Saga veldig godt. Når jeg blir voksen, vil jeg ha enten hund, katt eller rotte, sier Selma.
Skolehundene har faste oppdrag, men de rykker også ut ved spontane elevbehov. Begge skolehundene er også godkjente ettersøkningshunder i Norske redningshunder, og har oppdrag der omtrent én gang per uke.

Mona Herjuaune, som er konsulent ved skolen, forteller om begynnelsen. I og med at hun også er dyreassistert terapeut, foreslo hun for ledelsen å bruke hund på skolen. Hun fikk fullt gehør, og begynte med en utagerende elev med Asperger. Etter første hundetur tok rådgiver og rektor imot dem med tårer i øynene.

– Det var første gang de hadde sett eleven smile de to årene han hadde gått her, sier Mona.

Det er elever med sosial angst, generell angst, selvskading, skolevegring, leseproblemer, elever med utagerende adferd, ulike diagnoser som gjør at de ikke fungerer over tid i klassen som får hjelp av hundene.

– Litt tid med en hund kan være alt som trengs for at en elev roer seg og kan fortsette dagen, sier Mona Herjuaune.

Sju–ti timer i uka jobber hun med skolehundene. Om det blir Saga (10) eller Tingeling (3), avhenger av elevens gemytt.

– Vi finner en «oppskrift» for hver enkelt elev, sier rådgiver Eva Parelius.

Under informasjonsrunder i barneskolene og på foreldremøter til nye 8. trinnelever og deres foresatte blir det informert om skolehundene.

– Energien fra hundene åpner opp når noe er vanskelig hos elevene. Og hundene viser kjærlighet uten motkrav, sier rådgiver Eva Parelius, og fortsetter: – Mona er også en ikke-faglig person, som ikke stiller krav, slik lærere gjerne gjør.

– Har dere hatt problemer med skolehundene?

– Ikke som vi kjenner til. Når hundeeier er utdannet til dette, og hundene er mentaltestet og godkjent til formålet slik som våre to, bør det ikke dukke opp problemer, sier Mona Herjuaune.

Men ifølge hundeterapeuten kan det skje uhell hvis en hund ikke er testet for formålet og plutselig opplever noe den ikke takler.

– Da kan det bli forbudt, sier Mona.

– Ett par elever har vært allergiske, men ikke verre enn at de kan sitte bakerst i klassen når vi er der. Vi mopper også over gulvet for å fjerne hundehår, hvis vi har vært i andre rom enn normalt. Før vi går inn i ett klasserom spør vi alltid om noen har allergi, sier hun.

Hun har inntrykk av at det er stas å bli sett med hundene: – Vi var spent på om det ble sett som kleint å være med skolehund. Men tvert imot. Elevene kan ha angst eller skolevegring, men med en hund i bånd ved siden av seg bryr de seg ikke om noen ser på dem. – Vi har til tider gutter som har tøffet seg mot Saga. Sånt snur hun seg bare vekk fra. Dermed ble de tvunget til å oppføre seg pent, hvis de ville ha kontakt.

– Å si at man mestrer en rottweiler, gir status, tilføyer rådgiver Eva

Hundene hjelper til alt fra et par ganger til regelmessig i alle tre skoleårene. Også de som er redd hunder kan få hjelp, forteller Mona.

– Til elever som har lyst til å prøve å «kurere» hunderedselen, bruker jeg Saga. Hun er veldig rolig og tar ikke kontakt om hun merker folk er redde, innleder hun.

I fjor vår hadde skolen en elev som var livredd hunder, men hun ville prøve å være i nærheten av hund.

– Første gang var hun cirka 50 meter unna Saga og meg. Det var mer enn nok, du så hun var helt stiv.

Neste gang hadde eleven med seg rådgiver Eva Parelius. Da gikk de litt mot hunden og Mona.

– Jeg fikk Saga til å konsentrere seg om meg hele tiden og ikke vise interesse for eleven. Vi holdt på i en knapp time, og til slutt turte hun å passere oss, dog på god avstand og med Eva mellom seg selv og hunden. Du så hun kjempet en hard kamp med seg selv, men det gikk, sier Mona.

Etter noen flere møter klarte jenta å passere ganske nær, for til slutt å stoppe ved siden av Saga og Mona. Fortsatt uten at Saga tok kontakt med henne, Saga bare satt og hadde kontakt med Mona.

– Neste gang stoppet de også ved oss. Da utfordret vi henne til å klappe Saga. Jeg holdt hodet til Saga slik at jenta bare klappet henne på ryggen/baken. Jenta skalv skikkelig, men hun gjennomførte. Etter flere slike møter turte hun til slutt å klappe Saga på hodet, sier Mona og konkluderer:

– Nettopp fordi Saga er så rolig, går dette helt fint. Det hadde ikke fungert med Tingeling som er mer aktiv og nysgjerrig.
Ulrik (t.h. i det øverste bildet) og Henrik ser frem til tid med skolehundene.
– Jeg trenger bare å se på hundene, så blir jeg glad, sier Henrik

– Tingeling er mest opptatt av ball, sier Ulrik (t.h.) i det øverste bildet.

I ett år har Ulrik (14) truffet hundene i fjerde skoletime hver onsdag. Rutinert plukker han med seg godbiter til hundene og småprater med Tingeling. Hun venter på å slippe ut fra buret der hundene tar seg «friminutt» i ny og ne.

– Tingeling er Roter’n, Saga er Rydder’n, forklarer Henrik (13) og tar et fast tak i Sagas halsbånd.

Henrik (t.h.) treffer skolehundene to ganger i uka, og begge skolehundene får masse kos.

– Vi hadde aldri fått til dette uten Mona og hundene hennes, sier rektor Linda Ganges Buer.
Tingeling har for tiden også en rolle i innspillingen av TV-serien «Fjols til fjells». Det har ført til noen uvaner, for i scenene skal hun sitte på bord.

Å lønne en dyreassistert terapeut og å kjøpe spesialtrente og testede hunder ville vært for dyrt, ifølge rektor. Det kan høres vrient ut for andre skoler å få til et skolehund-tilbud. Men Mona har råd: – En lærer med spesialpedagogisk kompetanse og interesse for hunder vil være et godt utgangspunkt, sier hun.