Familiens hus er en norsk familiesenter modell der ulike tjenester som skal støtte barn, unge og deres familier er samlokalisert. Tjenestene skal arbeide tverrfaglig for å tilby gode helhetlige tjenester. Modellen legger vekt på at målet for arbeidet i Familiens hus er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstsvilkår.

Målet med studien var å utforske hvordan husene fungerer, hva som definerer praksisen, hvordan de ulike aktørene samhandler og hvordan de opplever det å være en del av denne samhandlingen.

Det skjer noe når barn og voksne samles rundt et kjøkkenbord. Forskjellene viskes ut når leverpostei smøres utover bordplaten av små fingre, og glass med juice velter utover så alle må løfte på fat og matbokser. I familiesenter rundt omkring i landet møtes barn og voksne med ulik bakgrunn, rundt kjøkkenbordet og i leiken, og sammen skaper de nettverk som kan ha stor betydning for barns oppvekstvilkår.

Jeg har utforsket tre norske familiesenter, med fokus på hvordan sentrene legger til rette for integrerte og tilgjengelige familiestøttetjenester. Familiesentrene bygger på en samhandlingsmodell der tjenester som støtter barn, unge og deres familier er samlokalisert. Et av målene med å samle tjenestene i familiesenter er å sikre helhetlige tjenester gjennom en bedre samordning av innsatsen. Jeg har gjennomført et feltarbeid i tre familiesenter lokalisert på ulike steder i landet. Gjennom blant annet deltagende observasjon og intervju har jeg utforsket samhandlingen i sentrene. Jeg har deltatt i arbeidet og aktivitetene deres, og snakket med ledere, ansatte og familier om hva de tenker om familiestøttende arbeid. I studien har jeg hatt spesielt fokus på hva som er viktig for at tjenestene skal bli integrerte og være tilgjengelige for familiene.

Familiesentrene jeg har besøkt har lav terskel for deltakelse. Tjenestene som tilbys er gratis og det er foreldrene selv som velger hvilke av tilbudene de deltar på. Kombinasjonen av åpne møteplasser, grupper og individuell veiledning gjør at familiene får støtte på ulike måter ut ifra hvilke behov de har. Tilbudene fokuserer på å gi kunnskap og mestringsfølelse i foreldrerollen. Det er ingen søknadsprosess eller henvisning. Dermed trenger de heller ikke å beskrive et konkret problem de trenger hjelp med, det er nok at de ønsker å delta. Støtten som gis i sentrene er skapt i møte mellom profesjonelle og familiene. Når de besøker sentrene får familiene tilgang til både profesjonell veiledning og likemannsstøtte.

Denne studien bidrar med kunnskap som er nyttig i etablering og utvikling av familiesentre og andre former for familiestøttende tjenester. I tillegg belyser den viktige aspekter ved tverrfaglig samhandling, tilgjengelighet i tjenester og integreringsprosesser som har verdi for kunnskapsutviklingen i forhold til tjenester for andre målgrupper.

Something happens when children and adults are gathered around a kitchen table. Personal differences are erased when food is smeared all over the tabletop by small fingers and spilled juice means everyone has to lift up their plates and lunch boxes. In Family centres around the country children and adults from diverse backgrounds meet around kitchen tables or through playing on the floor and together they create networks that strengthen the environment for all children.

This research explores three Norwegian family centres, focusing on how the centres facilitate accessible and integrated family support services. The family centres are inspired by a model aiming to provide coordinated co-located family support services for children and their families. Drawing on participant observation and interviews I documented the interaction taking place within the centres. I participated in work and activities and talked to leaders, staff and families about their understandings of family support work. I sought to understand what is important about integrated services available for families.

The family centres I visited had a low threshold for participation; there was no requirement for families to apply or be referred. The services offered were free and the parents chose the activities they participated in. The combination of an open meeting place and the availability of group activities and individual consultations made it possible for family centres to provide support that was adapted to the needs of individual families. The activities provided were intended to help the parents see themselves as capable and not premised on a specific problem. In the centres the families accessed both professional advice and peer support. The co-creation by the professionals and the families is the distinctive characteristic of what is offered in the family centres.

This study provides evidence that can inform the establishment and development of family centres and other forms of family support services. In addition, it illustrates how interdisciplinary collaboration, accessibility in services and integration processes can be relevant to other practices.

Har vi råd til å spare på det forebyggende og helsefremmende arbeidet som er rettet mot de aller yngste barna? ​​​​​​Det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og familier er under press. I Bodø kommune skal det spares inn 300 millioner, og rådmannen har lagt fram budsjettforslag som innebærer å avvikle familiesentermodellen. Situasjonen er ikke unik for Bodø, det forebyggende arbeidet er under press i flere kommuner der det skal gjøres nedskjæringer i budsjettarbeid. Men har vi råd til å spare på det forebyggende og helsefremmende arbeidet som er rettet mot de aller yngste barna?

Ansvaret for befolkningens helse er ikke lagt til helsetjenesten, men til kommunene, fordi helse ikke kan avgrenses av byråkratiske sektorer. Helse skapes og leves i hverdagslivet, og det inneholder langt mer enn de tjenestene som gis i helsesektoren. Dermed er ikke ansvaret for folkehelsearbeidet avgrenset til ett området av det kommunale tjenesteapparatet, det befinner seg i ett grenseland mellom kommunale tjenester og samfunnet for øvrig.

Hva mister vi når vi begrenser mangfoldet i klassene i grunnskolen? Hva gjør det med samfunnet vårt?

Abstract: Public policies encourage the service system to work in new ways to promote health and increase social equality. This paper presents four categories that show the character of the low‐threshold services in Norwegian family centres from the professionals' and parents' perspectives, focusing on accessibility and participation: easy access, low level of bureaucracy, collaborative competences and inclusive arena. This paper is based on an inductive study in three municipalities that have chosen to establish family centres as interdisciplinary co‐located services that aim to offer low‐threshold services for children and their families. Data were generated through a fieldwork, and participatory observation and interviews were the main source of data. The methodological framework for the analysis was grounded theory, in which the data generation and analysis interchanged throughout the study, and theoretical sampling set the focus for the fieldwork. Exploring the actor's perspective highlighted both strengths and challenges with the low‐threshold services in the family centres. The four elements presented emphasize that the value of these low‐threshold services are not found in one single hallmark; rather, the value depends on an interaction between different elements that must be addressed when establishing, evaluating and developing low‐threshold services in family centres.

Sammendrag: En hovedmålsetning med å etablere familiesenter/familiens hus er å tilby lett tilgjengelige tjenester i familienes lokalmiljø. Slike tjenester omtales ofte som lavterskeltjenester. Disse tjenestene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer og ressurser, og skapes i samspill mellom ansatte og de som bruker tjenestene. I dette kapitlet beskrives ulike elementer som har betydning for hvor høy terskelen er for deltagelse i lavterskeltjenestene, sett fra både de ansattes og familienes perspektiv. Fokuset er både på hva som hindrer deltakelse, og hva som gjør tjenestene mer tilgjengelige for familiene.

Sammendrag: Integrering er en uttalt målsetning i norsk innvandringspolitikk. Denne artikkelen ser på integrering på det relasjonelle nivået, og diskuterer hvordan Åpen barnehage kan fremmeointegreringsprosesser. De åpne barnehagene i denne studien er møteplasser for barn og deres omsorgspersoner. Artikkelen bygger på deltakende observasjon, i tillegg til intervju av både foreldre og ansatte i fem åpne barnehager. Tre kategorier presenteres for å synliggjøre hovedtrekk ved settingen som kan ha betydning for integrering: Mangfoldet i gruppa, fellesskap gjennom hverdagsaktivitet og dynamisk språkmiljø. Gjennom samhandling der både barn og voksne deltar dannes det et mulighetsrom for ulike integreringsprosesser. De utvikler språkkompetanse, blir kjent med ulike kulturer og tradisjoner, forhandler identitet og bygger nettverk. De åpne barnehagene framstår som møteplasser som oppleves som attraktive både for minoritets- og majoritetsbefolkningen.