Språhistorie laget av samra

I løpet av 1900-tallet ble det utviklet flere rettskrivningsreformer i Norge. Utviklingen av de to skriftspråkene, landsmål og riksmål, hadde akkurat begynt og mange ønsket at disse etter hvert skulle bli så like som mulig. Særlig i skolen var det forvirrende med to skriftspråk. Likevel var det ikke dette som var viktigst; det viktigste var å fornorske disse to skriftspråkene slik at de rett og slett ble mindre "danske". Mot slutten av unionen med Danmark, som ble oppløst i 1905, stod nasjonalismen sentralt i Norge. Man ønsket en egen norsk identitet og mente at et eget skriftspråk ville være sunt. Så i løpet av 1900-tallet ble skriftspråkene våre stadig endret og nye reformer ble utarbeidet slik at de skulle skille seg mer og mer fra det Danske skriftspråket. Den største kilden og årsaken til disse reformene var talemålet; man ønsket at det norske skriftspråket skulle ligne mer talemålet i dette landet. Blant annet derfor ble det også utviklet to skriftspråk, siden dialektene var så ulike.

Det første vedtaket kom i 1901 og omhandlet landsmålet. Reformen gikk ut på at man blant annet skulle kutte ut stor bokstav i substantiv og flertallsending i verb. Dette hadde man i dansk.

De neste reformene kom i 1907 der man ønsket å bruke p, t og k i slutten av ord istedet for b, d og g som var vanlig i dansk. 1907 var et viktig år der mange nye reformer ble vedtatt, der også aa ble erstattet med å. I tillegg skulle man bruke dobbel konsonant i slutten av ord for å markere kort konsonant, som egg og ikke æg, man skulle ha flertall i substantiv slik at det for eksempel ble hester og ikke heste. Dette skilte riksmålet ytteligere fra det danske skriftspråket.

Til å begynne med kom nynorsk- og riksmål/ bokmålreformene hver for seg, men fra 1917 kom de felles.

1938-reformen: Dette året ble riksmål endret til bokmål, og landsmål ble hetende nynorsk.

I 1981, 1986 og 2005 fulgte de tre siste rettskrivnings reformene som alle omhandlet bokmålet.

Før rettskrivningreformen i 1917 hadde man ment at det norske skriftspråk skulle være norsk, det vil si at innblanding ifra det danske skriftspråk var forlengst forlatt. Men nå kom i større grad sosiale og demokratiske argumenter inn i språkdebatten. Det ble ett politisk diskusjonstema ettersom det ble knyttet til nasjonal selvstendighet, også kampen for sosiale og demokratiske reformer. De politiske partiene arbeidet aktivt i forskjellige retninger der Venstre viste sympati for nynorsken og samnorskpolitikken. Bondepartiet delte meninger angående samnorskpolitikken med Venstre. Høyre var derimot sterkt imot. Arbeiderpartiet som kom til makten i 1935 arbeidet for sosiale og økonomiske likheter og ønsket politisk ro. De ønsket også en språklig samling var en viktig faktor i samlingspolitikken. Men flertallet av de politiske partiene mente at det var både upraktisk og lite økonomisk å ha to norske skriftspråk.

Debatten om samnorsk;

Norske språket er i endring

Slang er ord og uttrykk som avviker fra normalspråket. Altså er hvert slangord et ord man velger som et alternativ til en mer nøytral og normal variant av ord med den samme betydningen. Slangord har gjerne opphav i andre språk, for eksempel er å slæfe`n hentet fra det tyske zu schlafen, å sove . Noen slangord blir etter hvert en del av dagligtalen, mens andre etter hvert blir glemt. Eksempler på slike slangord er henholdsvis røyk (sigarett). Slang er ikke noe nytt fenomen – for eksempel har ordet rype vært slangord for ordet jente i over hundre år. Flere av dagens norske slangord kommer til oss via medier som film, tv og internett, og det er ungdommen som er raskest til å ta i bruk slangordene, og dermed bidra til at slangen blir utbredt.

Kulturell språkkontakt: Det norske språket har blitt påvirket av andre språk i årrekker. Særlig latin, gresk, tysk, fransk og arabisk. I dagens Norge er det derimot engelsk som er det språket nordmenn lettest blir påvirket av. Gjennom tv-serier, filmer, musikk, internett og andre medier får man daglige ”input” fra det engelske språket, og det kan nærmest virke umulig å ikke la seg påvirke av dette. Internasjonalt er engelsk hovedspråket i både bøker, aviser, musikk, vitenskap, teknologi, sport og forretninger, og hele 375 millioner mennesker har engelsk som morsmål. Med bakgrunn i dette har det oppstått et fenomen som har fått navnet anglonorsk. Anglonorsk er norsk med tydelig påvirkning fra det engelske språket. Norsk henter nemlig svært mange lånord fra engelsk. Mellom 1975 og 2000 var hele 87% av moderne importord brukt i norske aviser, engelske. Noen ganger velger vi å bruke de engelske ordene som de er, lighter og design er to eksempler, andre ganger norvagiserer vi dem, for eksempel kul og beib, ellers finner man norske ord som avløserord for de engelske import ordene, altså fornorsker man ordene. Et eksempel på sistnevnte kan være engelske ord som airbag og brainstorming som blir fornorsket til de norske avløserordene kollisjonspute og idedugnad. Norsk Språkråd har ført kampanjer mot overdreven bruk av anglonorsk, og mener nordmenn flittigere bør bruke norske avløserord som disse.

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.