Svalbard utdrag fra en reisedagbok

Dag 1

Av kjentsfolk på stedet hadde vi allerede før avreise hørt mye om det magiske lyset på Svalbard. Fotoutstyr ble behørlig pakket og forventningene til selsomme fargespill var høye.

Longyearbyen 24. februar 2016

Besøket vårt strakk seg kun over fem dager, fra 24. februar, og sollyset skulle ennå ikke treffe Longyearbyen direkte på ennå drøye 8 dager etter vår avreise. Men hvem trenger vel direkte sollys når himmel, fjell og snø likevel lyses opp i varme og myke paletter!?

Ut Adventsfjorden mot Hiortfjell

Jeg våger en relativt lite kontroversiell påstand: fotografer generelt og landskapsfotografer spesielt, foretrekker mange tider lyset like rundt soloppgang og solnedgang nettopp for dets myke kvaliteter. -Hva er vel da bedre enn et sted hvor sola knapt står over horisonten? Svalbard i februar tilbyr noe så eventyrlig som en 3-4 timer lang soloppgang og en like lang solnedgang!

Eiscat-antennen på gruve 7 fjellet ca 8 km øst for Longyearbyen
Med ryggen til Eiscat-antennen i forrige bildet er dette utsikten
I dette bildet ser vi taubanen som i sin tid fraktet kullet fra gruven til Longyearbyen

En stakker søring kunne kanskje bli tullete hvis alle timene kun var tegnet i vakre og myke pasteller, men heldigvis for sånne som oss fant vi igjen kjente fargenyanser også.

Sånn som her. Kunne vært lys og farger fra sør i Norge dette?
Blått. Og kaldt.

Vakkert?

Det synes vi. -Lyset var ikke alt som fasinerte, det gjorde også alle de harde fjellformasjonene. Fjellet er sterkt forvitret, men samtidig fullt av vakre skulpturer.

Flotte fjellformasjoner sterkt preget av forvitring omkranser Longyearbyen. I fjellsiden ses forlatte taubanetårn for tidligere tiders frakt av kull fra gruvene.

Dag 2

Nå forskutterer jeg et sitat som kom fra 8-åringen mot slutten av turen: "Pappa, kan vi reise tilbake hit en gang? Det var så gøy på biblioteket og museet!" Begeistringa kan knyttes til flere av opplevelsene vi hadde og i sentrum av dem alle: fellesskap. -Viktig å huske på både på ferie og i hverdagen?

Etter museumsbesøket vandret vi i Longyearbyen og dens umiddelbare nærhet.

Pipa det ryker fra tilhører Energiverket. Bak til venstre i bildet ser vi taubanesentralen (ikke lengre i bruk som taubanesentral, men nå blant annet som kulturscene for konserter o.l.).
Næssfjellet. Fem dager var ikke nok til å slukke fasinasjonen for de skarpe og særegne formasjonene
Nærbilde av Næssfjellet
Nok et bilde av Næssfjellet.
Adventtoppen og Revneset

Flere av gangene vi var innom Longyearbyens sentrum spilte lyset i et vidt fargespekter på de omkringliggende toppene, som regel i kalde og kjøligere farger. På andre siden av fjorden fristet sola med en anelse varmere toner, som i bildet over av Adventtoppen og Reveneset.

Om kvelden denne turens andre dag tok vi turen ut til gruve 4 for å fotografere Longyearbyen i mørke. Hiortfjell ligger majestetisk i bakgrunnen.

Longyearbyen om kvelden sett fra gruve 4 ved foten av Sarkofagen

Dag 3

Reisefølget vårt var to personer stort, far og datter (8), og vi besøkte sistnevntes farfar og farmor. Det var med andre ord en familiær setting med dertil rutiner; én rutine vi lærte oss ganske fort var å ta "stikkprøver" av lyset mot Hiortfjell -gjerne som dagens første gjøremål.

Hiortfjell kl 1030 den 26.02

Da termostaten viste behaglige syv kuldegrader denne morgenen og værmeldingen lovet opphold og tilnærmet skyfri himmel pakket vi raskt sekken med kakao, tursnacks og akebrett.

Farmor og barnebarn på vei opp akebakken med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i bakgrunnen.
Behørlig testing avslørte at det grønne akebrettet var raskere enn det røde, og dermed å foretrekke når hoppet skulle prøves.

Etter akingen dro vi ned til fjæresteinene for å nyte kakao og energirik turmat. Til tross for varme kropper etter aktiviteten bare minutter tidligere og det varme innholdet i koppene "tvang" et skarpt drag i lufta oss ganske raskt videre.

Hiortfjell ses atter en gang i bakgrunnen. Vakkert lysspill i vannet.
Utsikt over Isfjorden. Synet av sola som "varmet" fjellene på den andre siden av fjorden fulgte oss hele oppholdet.

Dag 4

Svalbard er mange ting, blant annet et sted som nærmest fordrer bruk av snøscooter om man vil komme seg litt rundt på øya. Denne lørdagen skulle vi ut med scootere og våknet opp til drømmevær, om enn kaldt drømmevær.

Sola ligger under horisonten i øst og vil ennå ikke treffe Longyearbyen på 11 dager

(Undertegnede glemte å ta med fotoapparatet på denne turen så de påfølgende bildene er tatt med en iPhone, som viser at det er hold i uttrykket det beste kameraet er det du har med deg.)

Vi fulgte den islagte Adventelva østover. Til høyre i bildet ser du taubanen fra gruve 6, og litt lengre bak i bildet aner du gruve 7 og Eiscat-antennene.

"Fortere, pappa! Det er gøy!" Vi hadde ikke mer enn kommet oss på scooterne før jeg fikk klar beskjed om å sette høyere tempo enn valgte marsjfart. Da var det jo bare å adlyde!

De første kilometerne tok vi jevnlig avsjekk på at både form og humør hang med, men etter 3-4 slike kontroller falt jeg i transe og tok for god fisk at åtteåringen ville si i fra dersom form eller humør begynte å lide. Knappe to mil ut fra Longyearbyen spør jeg på nytt og får som svar at ho er så ulidelig kald på hender og føtter. Den bitende kalde vinden fra øst har trengt gjennom vintertøyet fra sør og vi bestemmer holdt og iverksetter tiltak.

Her har vi gjort holdt like nedenfor Jansonhaugen og gjør tapre forsøk på å få tilbake varme i fingre og tær. -Det gikk ikke, så etter hastig inntak av rykende varm kakao gjorde vi vendereis.
Longyearbyen ligger mellom fjellene omtrent helt bakerst i bildet. Et annet scooterfølge kan skimtes som små prikker omtrent midt i. Gradestokken viste bare 11 kuldegrader, men med bris fra øst og 80km/t på scooter ble to pluss to mil nok.

De fleste av oss har antageligvis opplevd ubehaget ved å fryse, men så lenge det gjør vondt kan vi samtidig regne med at skaden ikke er for ille. For ikke å dvele lengre med denne episoden gjør vi en oppsummering med at det hele endte godt og at turen i ettertid bare var gøy!

Da dag begynte luske mot kveld (det vil si i tre-tida) bestemte mannfolka seg for en tur opp på Longyearbreen. (Og denne ganga ble fotoapparatet husket på.)

Foto fra Longyearpasset opp mot Teltberget. Klokken er ca fire og skumringen godt i gang.
Utsikten fra Longyearpasset nedover Fardalsbakken mot Bingtoppen
Scootere, det foretrukne framkomstmiddel på Svalbard, her på Longyearbreen
Utsikt fra Longyearpasset tilbake over Longyearbreen ned mot Adventfjorden og Longyearbyen. -Ser du Hiortfjell i bakgrunnen?
Lyset forandret seg veldig bare i løpet av de femten minuttene vi stod i Longyearpasset

Dag 5

Dagen før avreisedag og nok en flott turdag! Til nå hadde vi bevegd oss øst og syd for Longyearbyen så vest ble valg som dagens himmelretning. Vi pakket sekker og rifle med Bjørndalen som mål.

Utsikt vestover fra Vestpynten
Bjørnevakta leder an. Bjørndalen ligger "rundt neste sving". Vi andre holdt oss like bak børsebæreren
Pilarberget. Hytta ved fjordens bredd tilhører UNIS
Utløpet av Bjørndalselva var det nærmeste vi kom bjørn, med unntak av alle møtene med utstoppede isbjørner i Longyearbyen: i kirka, på matbutikken, museet, utenfor UNIS m.fl.
Ser du polarreven? Platåberget er navnet på fjellmassivet til venstre i bildet.
Jentene i turfølget

Takk for denne gang Svalbard! -Og ikke minst tusen takk til vertskapet for hyggelig samvær og fine opplevelser!

Tekst og foto: André Berg
Created By
Andre Berg
Appreciate

Credits:

All photographs: André Berg (http://andreberg.com)

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.