Loading

Geir Moe, styreleder LYN SKI

Det ble en veldig brå avslutning på skisesongen 2019/2020, men vi har likevel grunn til å være ganske fornøyd med situasjonen. Den yngre garde kom nesten i mål med de planlagte fellestreningene og skirennene. For junior og senior ble det dessverre litt mer amputert. Spesielt var det tungt å få beskjed om at Junior NM på Beitostølen ble avlyst – sesongens store mål for jentene og guttene i vår flotte junior avdeling. For oss som er med å lede LYN SKI er det en lettelse å konstatere at nesten ingen store arrangementer med tilhørende inntekter så langt har blitt rammet. Nå håper vi at Nordmarka Skogsmaraton kan arrangeres som planlagt 6 juni, eventuelt at det blir «fullt hus» selv om vi må flytte det til reservedatoen 22 august! Likeså at vi får avviklet den flotte Sommerskiskolen vår, både i siste del av juni og i uken før skolestart i august.

I den litt tunge tiden vi er inne i synes jeg det er på sin plass å fokusere på noe positivt. LYN SKI er den største langrenns klubben i Norge. Vi har hundrevis av barn og ungdom som er med på treninger, skirenn og arrangementer. Veldig mange skryter av tilbudet vårt og måten klubben blir drevet på. Det betyr mye å få slike tilbakemeldinger og det motiverer til ytterligere innsats – fortsett med det!

LYN som klubb og herunder LYN SKI er sannsynligvis den mest samlende faktoren for hele bydelen vi bor i. Slik representerer den noe unikt – og betyr mye for vår identitet. I tiden etter OL medaljene til Simen og Hans Christer var det en bekjent som kommenterte at det var veldig mye LYN jakker og luer å se i marka. Et tegn på at mange føler seg stolte av å være en del av LYN SKI - både som forelder og utøver. Oppfordrer alle som er med, har vært med, eller har unger som er med eller har vært med i LYN SKI; til å gå med LYN SKI bekledning. Rop gjerne «heia LYN» når dere treffer noen i samme drakt eller lue, da blir det ekstra hyggelig å gå i marka!

Ungene mine har blitt såpass gamle at de har valgt å prioritere andre ting enn å gå aktivt langrenn. Det er veldig vemodig – ikke at de går videre i livet, men at den hyggelige tiden med venner og foreldre på trening og skirenn er forbi. Det må ha vært de beste årene. Heia LYN SKI.

Geir Moe, styreleder LYN SKI

METERTRENING i Koronatider

Det er spesielle tider, men ingen grunn til ikke å være aktiv. Bare hold avstand fra andre enn husstandsmedlemmer, følg myndighetenes retningslinjer, vis hensyn. Bry dere om hverandre!

Vi har samlet et knippe knips fra små og store som er uten på tokt – høyt og lavt. Se bildegalleri: https://lynski.no/bildegalleri/meterokter/

NM 2020

Tekst: Tinus Dahl. Foto: Line Møller

Jeg står ytterst i sprintløypa på Konnerud med to par staver. Kjell-Erik Kristiansen roper opp lagene over høyttaleranlegget, forventningene til LYN SKI ligger øverst. Jeg får frysninger, alt annet enn seier er nedtur.

Kvelden før er alle på plass i smørebua som ledes av Eirik Lund Røer. Skismøringshåndverkeren Jan Muren er på plass, Hemingkara Jon Wiig Nordby og Olav Stadaas stiller, Jo Alexander er stand-by over eteren og Jostein ankommer tidlig dagen etter.

HC er på tlf, han er en vinner, dette er viktig for han – og oss. Ekstra respekt og ydmykhet ligger i luften med HC og Simen på. De er rutinerte vinnerskaller som ikke går barneskirenn. Tjelle stuper også inn for å smøre ski, ingenting skal være tilfeldig.

Så kommer dagen. Vi starter testning kl. 07:00, starten er kl. 12:00. Vi glir, vi teser. Timene går og vi drar gjennom 36 par ski med ulike glider, pulver, struktur, topping og metodikk for å legge produktene. Tjelle tester ski med Magne på jakt etter gullski.

Snart 12:00, tid for NM stafett på Konnerud. HC og Simen ankommer stadion, de er rolige, kanskje de to minst stressa på hele stadion.

Starten går, vi vet hva som gjelder, mye faller på Johan på disse løpene, presterer Johan, står dørene åpne for landslagsgutta. Da jeg kom inn på senioravdelinga sammen Jostein Moe som den gang var hovedtrener, var HC og Simen veletablerte på landslaget, Johan Tjelle derimot var fortsatt i Lyn. Denne karen har jeg lært mye av, han har lært meg mye om hvordan toppidrett ser ut. Dette er en kar som sier ifra når noe ikke er godt nok. For meg er denne karen premieeksemplet på at hardt arbeid betaler seg, de øktene han kjører på gamleveien i Nittedal, i skiløypa på Rotnes, de er ikke mye glamorøse, de er seige, vi kaller de like greit for innseige, det er ikke fiffige 45/15 varianter, pyramideintervaller eller moderne hurtighetsøkter med 18 impulsdrag, det er seig jobbing over tid på høy puls. Han er også opptatt av detaljer, om svinger fra formel 1, om disponering, om skyva til gamle russiske helter fra 80 tallet. Og han er en vinner. Jeg vet at på veggen hjemme i Nittedal henger stafettgullet fra Lygna, og NM sølvet fra femmila på Gålå samme år, mest sannsynlig sammen med et kart over Nordmarka. Stafettsølvet fra Gåsbu ligger nok stua bort i en sekk. Han er typen som er fornøyd med det som man virkelig har kjempa for og hvor ting ikke er lagt til tilfeldighetene.

Det er spennende, løypa på Konnerud har bakker i starten, men totalt er det veldig lite stigning, det er skart føre og det skal være mulig å henge. Jeg får dårlige Gåsbuvibber inn i hodet, men denne gangen vet jeg at vi har gjort alt i vår makt for at dette ikke skal avgjøres av tilfeldigheter, det er gutta på skia som avgjør kampen. Kjelsås rykker ifra mot veksling, en av de største konkurrentene Åsen er med, Røa faller bakover. Johan leverer ekstremt, 10 sekunder bak Kjelsås og Brandsdal som rykket sammen med Jan Thomas Jensen. HC er sterk, han går seg opp, og han sprenger igjen feltet. Loddet fra ryggen faller av, gutta flyr, Simen alene ut, og i det han passerer juniortrener Jon med en runde er ledelsen stor og han kan gjøre som før og hilse på publikum på vei inn til mål. GULL.

Mer testing av ski, damene skal snart ut. LYN SKI er mange, vi er topp, vi er bredde. På kvinnene startstrek stiller ei 17 år gammel LYN SKI jente med null respekt for feltet. Hun veksler som nr. 8, kun 14. sek bak Konneruds egen landslagsløper Knudsen. Seniorløperne Martine og Gina følger opp Tuva med kanonetapper, vi tar en sterk 12. plass. Det er nest beste resultat for våre damer i nyere tid.

Lyn Ski på stafett er mer enn HC, Simen og Tjelle. LYN SKI på stafett er mor, oppmann, lynkvinne og supermosjonist Inger Hegstad Krüger som for første gang på mange år ikke har blitt satt inn på et av lagene, som har hendene fulle med å organisere sine to sønner til start. Det er arbeidsjerna Syver Øistuen og Njål Haug med full kontroll på utøverskia til resten av lynseniorene. Det er Geir Moe som støtter juniorer og gir en siste peptalk til HC i det han overleverer startnummeret og sender han ut på sin etappe. Det er garantert Knut Nævestad klistret til TVen. Det er Aage, Torodd, Henrik, Jan, Ansgar, Harald, Jørn og Laffen som står på kvelden før og prepper juniorski. Når Lyn Ski er på stafett er Line Møller i løypa og foreviger øyeblikkene til evig tid.

Det er GULL!

Lynbilen pakkes til taket hjem, NM Konnerud var en fest, festen er over. Vi gjorde det vi skulle, vi vant. Noen timers søvn brytes av adrenalin, botemiddel, dette, rable, skrive, oppgulp i lykkerus. Et hjerte som banker for Lyn. Og hverdagen venter, vi bygger videre. Kanskje langt inn i noen skoger på Budor, Nes, Gåsbu eller Lygna, for det er det som skal til, det er grunnleggende, det er enkelt, vi skal jobbe hardt, hardest, det skal være seigt, vi skal samarbeide, vi skal også ha det gøy, vi skal mestre, vi skal tro og ville og vi skal utvikle, for det er det som er bautaen i Lyn.

Samlinger på Hafjell

Tekst: Vegard Vinje

De siste par årene har vi langløpere fått låne hytte på Moseteråsen på Hafjell som utgangspunkt for samlinger. Snøen kom tidlig på fjellet i år, og vi rakk to turer opp på Moseteråsen før jul. Skiterrenget på Hafjell kan by på både lange flate staketurer samt bratte tøffe stigninger opp til Pellestova fra skistadion, og er dermed ideelt for samling.

Mange av oss har fleksible jobber som gjør at det er mulig å ta seg fri en fredag for så å jobbe inn dette en annen dag. Reiser man til fjells torsdag kveld, kan man få mye ut av en mini-samling over helgen. Typisk vil vi da kjøre to økter fredag og lørdag, både skøyting og klassisk/staking, og en skikkelig langtur på opp til 5 timer på søndagen med kun staking.

Under den første av to samlinger i høst ble det kun rolige turer i fin natur for å få inn skifølelsen. Selv i staking er rulleski ganske annerledes fra snø, der stavene faller mer gjennom og terrenget ofte har flere bakker og brattere kneiker. På den andre samlingen legger vi en intervaller i sone 3, det vil si rimelig kontrollert, og en fart vi kan klare å holde i flere timer under et langløp. Her får man godt teknisk utbytte samt kapasitetstrening.

Vi takker Moseteråsen for godt samarbeid de siste årene. Vi setter veldig pris på området rundt Hafjell, kjent som verdens beste skiterreng. Nå ser vi frem mot neste sesong, og forhåpentligvis flere samlinger i dette området.

Langløperne

BILDE: Petter Kaarby på vei nordover fra Mosetertoppen skistadion, her finnes mange flate løyper, ideelle for å stake en rolig langtur.

LANGTUR I MARKA

Og mens store deler av byens befolkning stormet Maridalen og markas nærområder, tok noen den lange veien. Lørdagen inviterte til en uoffisiell konkurranse om lange løp i marka. Strava dommen gav Tjelle og HC beste plassering med 204km. Trym Hagen trådde 150km, mens Birk Møller Gundersen leverte 130km. Sterke mil dette!

For å veie opp på den kvinnelige siden dro juniorløperne Tirill Møller Gundersen og Fredrikke Hagen ut på tur søndag. Når mørket falt på hadde de gått over 104 km gjennom marka! Det mangler ikke på pågang, mot og treningsiver!

NRK har også notert seg lørdagens rekord, men de fikk ikke med Trym og Birk i oversikten sin!

https://www.nrk.no/sport/holund-gikk-over-200-kilometer-pa-ski-pa-11-timer-1.14955830

LYN SKI Moseteråsen 2019/20

Tekst: Vegard Vinje

Som for de aller fleste har ikke årets sesong blitt helt slik vi langløpere hadde håpet. Langturer fra lokalområdet har vært begrenset, og sesongen ble avsluttet før tre store høydepunkter: Birkebeinerrennet, Nordenskioldslöppet og Ylläs - Levi. I tillegg har sykdom og andre problemer preget sesongen for noen av våre løpere.

Når det er sagt så har sesongen også brakt med seg gode resultater og trivelige reiser. Vi har fått med oss to andre langløpsklassikere, Marcialonga og Vasaloppet. Marcialongaturen har blitt en tradisjon for oss, og vi har bodd på samme hotell de siste 5 årene, hotel Alpino Varena (anbefales) og fått et godt forhold til eierne, Paolo m. familie. Alpene er nydelig, og å kunne gå skirenn gjennom de tette småbyene med entusiastiske italienere rundt omkring er virkelig en opplevelse. Resultatmessig ble Marcialonga helt greit for vår del med Petter Kaarby på 53. plass, Sondre Grønvold på 58. plass og Barbro Sætha på 31. plass.

Vasaloppet ble (som vanlig) et tøft løp i mye nysnø. Rennet ble gjennomført like før tiltak mot korona ble igangsatt, og det er ikke tvil om at Vasaloppet ville blitt rammet, med 15000 deltakere trøkket sammen på startsletta, og nesten like mange som skal innom garderobeanlegget etter målgang. På lik linje med Marcialonga har vi nå begynt å få inn våre rutiner med tanke på det praktiske rundt dette løpet. Et par foreldre i støtteapparatet kjører oss til start og sørger for at vi får nye flasker til drikkebeltene våre underveis. Av sportslige resultater kan vi nevne at Petter Kaarby leverte igjen et godt løp og ble nummer 66.

Vi lader batteriene i en forholdsvis lang off-season, og satser på å komme sterkere tilbake neste år!

Våre løpere i Marcialonga. F.v Sondre Grønvold, Joakim Olsen, Joar Thele (også Team Ragde), Barbro Sætha, Morten Nævestad, Petter Kaarby og Vegard Vinje. Ola og Herman Bjerke var også med.

En bratt sesong med uventet slutt

Tekst og foto: Annik Bjørndal

Elghufs og stivehekser med og uten rulleski

Høsten gikk fint som ellers, med alle sine ymse aktiviteter. Lyn løpet dro det i gang – og siden gikk det slag i slag. Helt frem til snøfall og den alltid magiske treningen da vi plutselig kunne trene på og med ski!

Karakterbyggende økter på løpende bånd

Vi kaller det det, når regnet pisker, vinden tar tak, snøen smelter og stavtakene blir ekstra seige. Det krever betydelig med godt humør, ekstra gode trenere, ekstra giv fra utøvere, ekstra kjøring fra foresatte og litt til. Men, vi holdt alle ut – det ble mange sterkere hoder på haugevis av utøvere denne sesongen.

Skirenn i motvind og regn

Og så var det skirenn. Vi har smurt klister herfra til evigheten. Ikke noe galt med klister, men fint med variasjon. Utøvere med godt humør har brukt joggesko til oppvarming og tatt ymse forhold med stoisk ro og evig sterkt konkurranseinstinkt. TEO vant heiekonkurransen med musikk og muntre tilrop under KM på Skullerud. Absolutt INGEN kan konkurrere med han der! Sterk motivasjon for alle!

Lite snø – mye godt humør

Så ble det da en slik vinter, med lite snø. Det krever ekstra fra alle: utøvere, trenere, foreldre og ikke minst de som fixer Snøparken. Her har det virkelig vært bratte bakker. Knut og Per Kristian har stått på, lagt til rette og fulgt opp. Vi har hatt en solid dugnadsgjeng som har tilbragt nettene i bua for å passe på. OG, vi har Tore. Evig gode Tore Løypekjører som alltid ordner, alltid er på pletten, alltid før alle andre. Uten Tore ville vi ha kjørt elghufs rett inn i koronastans.

Kornoaslutt

Den kom litt brått på, alle. Plutselig var det over. Plutselig skulle vi ikke gjøre alt det vi liker og er gode på; være sammen, trene sammen, se hverandre, skirenn, lage arrangement, små klemmer, bamseklemmer, klapp på skulderen.

Vi sitter selvsagt ikke stille, verken i båt eller på land. Men, vi gjør som vi blir bedt om. Meterøktene strømmer på, vi trener med avstand. Så ber vi alle holde motet oppe, ta vare på hverandre – det kommer lysere tider!

Treningsfellesskap i damemodus

Tekst. Kari Spjeldnæs

En helg i november var det treningssamling for Lyn Ski Master Damer, eller Lyn-damene som vi gjerne kaller oss. Fredag ettermiddag fylte vi biler og takbokser med folk og ski og satte kursen mot Hemsedal og det som skulle vise seg å være en perfekt utleiehytte for akkurat oss. Med alle på plass fredag kveld ble første økt en glimrende opptakt: Samling rundt langbordet og lyden av samtaler mellom to, med mange eller alle om alt som oppleves relevant når ti oppgående damer som kjenner hverandre fra torsdagstreningene får tid til samvær også uten joggesko eller skistøvler.

Lørdag startet med yoga før frokost. Etter frokost var det raskt på med Lyn-jakker, pannebånd, klargjøring av ski med eller uten feller før avreise til Gravset skistadion. Med lokalekspertisen godt forankret i arrangementskomiteen kunne resten av oss bare hengi oss til planen. Fremdeles var det så tidlig i sesongen at snø og spor ikke var selvsagt, men på Gravset var det perfekt oppkjørte løyper. Noen gikk sammen, noen gikk alene og mange slet litt med føret. Om det ble glipping med lilla voks, kom kladdene straks vi la på noe rødt, men vi var på ski! Arrangementskomiteen (Eva Graff Bjerke og Gerd Kirkebøen Støren) sørget for drag uten staver, mild teknikkterping og så mange runder som vi rakk før lunsj på den andre siden av dalen. Lørdag ettermiddag bar det opp på høyfjellet, vi fulgte det ene sporet som var kjørt opp så langt vi kom – og akkurat der kapret vi en fotograf for å forevige øyeblikket av felles treningslykke i fjellet tidlig i sesongen!

Lørdag kveld var det ny samling og god stemning rundt langbordet, inkludert quiz. Søndag var det yoga, frokost og matpakkesmøring, rydding, stapping i bagger og klargjøring av skiløpere og -utstyr for langtur fra langrennsstadion. Turstart i løypa fra dagen før, men ganske raskt bar det lenger ut, høyere opp og inn i fjellterreng av den typen vi drømmer om ellers i året. Etter tur var det bare å hive på seg en tørr trøye, kjøpe kaffe og kanelbolle i kafeen på Gravset og kjøre direkte tilbake til byen.

Lyn-damene er utvilsomt i bedre form enn vi ville ha vært uten Evas intervalltrening hver torsdag. (Spørmålet er vel om vi i det hele tatt hadde kommet oss ut de mørke, våte kveldene i november og desember om vi ikke hadde hatt vårt faste tidspunkt ved bommen kl. 19.) Men treningsfellesskapet har verdi langt utover rekken av torsdagenes slitsomme 2-, 3- og 4-minuttere. Betydningen av fellesskap, delte opplevelser og godt lag trer tydelig fram på en helgetur med trening ute og hyggelig sosialt samvær inne. Vi deler gjerne torsdagstreningene med enda flere Lyn-damer!

Foto: Kari Spjeldnæs, Eva Bjerke. Lyn-damene ved Vibeke Larsen, Eva Graff Bjerke, Line Telje Høydal, Karianne Westheim Saue, Hanne Lotte Moen, Gerd Kirkebøen Støren, Astrid Rygnestad, Kari J. Spjeldnæs, Anne Danielsen, Mari Trommald.

Junioravdelingen

Tekst og foto: Line Møller

Her har vi neppe vært tidligere i klubben, flere juniorjenter enn gutter. For sesongen med en brå slutt har vi hatt 24. jenter og 19 gutter. En solid avdeling som har levert solide resultater. Summert ble LYN SKI nest beste klubb i Norge (slått av venner på Kjelsås).

Oppmenn summerer sesongen som under med veldig mange solid resultater tross en skrinn sesong.

Denne sesongen er den første det er flere jenter enn gutter i gruppen. Jenter 03 og 02 er to veldig sterke grupper, som dominerer på Norgescup. Eivind Warlo er hovedtrener på junior, han har deltatt på alle treninger det har vært mulig, samt vært på alle NC-renn. Jon, Christian og Simen har sørget for at vi denne sesongen har hatt fire dyktige trenere med tett oppfølging på utøverne. Miljøet i gruppen er godt med mye bra treningsarbeid og mye moro. Vi har i år fått flere sterke plasseringer i Norgescupen. På jentesiden har Tuva Anine Brusveen Jensen markert seg sterkt. Hun har to NC-seire fra Holmenkollen. 5 km klassisk og 7,5 km skate, deltakelse i Nordisk juniorlandskamp, hvor hun ble nummer 2 på 5 km. klassisk.

Sammenlagt i Norgescupen ble hun nummer 2. Men det er mange juniorjenter som har markert seg denne vinteren. Sammenlagt fikk Nora Sødal Raastad nr. 20, Ingvild Brennhovd nummer 21, Tirill MM Gundersen nr. 34, Fredrikke Hagen nr. 36 og Gjendine Eidslott nr. 47. 03 jentene ble snakket om i vinter, og under sprintkonkurransene var de fem-seks som gikk videre fra prolog under begge NC sprintene. 02 jentene markerte seg også på sammenlagtlista: Pernille Antonsen Karlsen nr. 13, Theresa Fürstenberg nr. 18, Hanna Eckhardt Andersen nr. 30 og Astrid Arnesen n.r 33.

02 guttene Petter Bakken, Armann Saastad Haugan og Trym Danielsen imponerte under flere renn i Norgescupen. Sammenlagt ble Petter nr 22, Armann nr 34 og Trym 41.

KM SKAGEN Oslo Sprint

Tekst og foto: Annik Bjørndal

En lørdag arrangerte LYN SKI vår egen KM SKAGEN Oslo Sprint. Et hei dundranes skirenn som tok sin egen vri i år. Uten særlig med snø, liten kuling og vannrett regn ble det en ny vri på et skirenn. Teltet blåste bort, buen blåste bort, info tavlen blåste ned, av paller hadde vi laget «bro» som skulle lede fra et slags oppvarmingsfelt for løping/isskli og over til SNØ der skirennet pågikk – det ble til flytebrygger underveis, strømmen gikk – men Henrik kom og reddet oss, kaffen blåste ut av koppene, isen var fin å skli på mellom slagene av heat, det regnet vannrett da vi pakket rennet sammen, vi hadde 830 løpere påmeldt! Det ga 255 heat som i praksis er 255 skirenn. Tiden klarte vi å ta mellom vindslagene takket være et ihugga startmannskap og minst like ihugga målmannskap. Og i det hele – LØYPENE var FINE! Tro det heller ei. Og ALLE som kom – var BLIDE – det var smil på smil å se. Det ble tross alt et godt skirenn!

Hovedlandsrennet 2020

Tekst: Annik Bjørndal. Foto: Jørgen Hyvang / Annik Bjørndal

Årets største

Hovedlandsrenn er kun for 15-16 åringer. Dette er et renn, for alle 15-16 åringer i hele Norge. Og vi snakker nok de beste langrenns 15-16 åringene i verden, som den skinasjonen vi er. Årets arrangør var Nybygda, og de leverte med glans.

LYN SKI alltid store

Også til årets HL var vi mange, 32 løpere med ditto støtteapparat og trenere ble en solid delegasjon. Vi er, som alltid, stolt av nettopp det, bredden vi er på et slikt arrangement.

Stor takk til smørere

PÅ et HL organiserer vi oss opp, et solid samarbeid, og ikke minst med smørehjelp til alle. Målet er like gode ski til samtlige utøvere. Det testes og smøres fra tidlig til sent. Smøreteltet fylles med ivrige voksne som alle skal mene sitt om det meste, særlig skismøring. Vår gjeng hadde Jørn i spissen, som sørget for nok og riktig utstyr, veiledning og et resultat hvor alle våre hadde gode ski på alle distanser. Evig takk.

Skirenn

Det gås flere renn under en HL helg. Individuell distanse, klassisk i år. Sprint (skate), noen få videre og resten til en morsom skicross. Og til sist, den store stafetten. Noen utøvere til seedede kretslag, resten på klubblag i rød/hvit regi. Mange gikk over evne gjennom helgen, andre fikk litt stang ut – slik det alltid er og vil være på skirenn. Spesielt gratulerer til Anna og Anders for hhv 2. og 12. plass i fredagens individuelle øvelse. Det er store klasser det konkurreres i!

Høsbjør

Det ble nybrottsarbeid på overnattingsfronten. Vi inntok Høsbjør, som ble vårt nye klubbhus. Et herlig hotell, med overraskende godt bevart stil anno 1930. Vi formidler herved våre anbefalinger.

HL 2021

Neste år er det 2005 og 2006 som tar HL ansvar for klubben. Rennhelgen er plassert i Holmenkollen og vi er inne som medarrangør. Det gleder vi oss til!

Vi har, pga situasjonen, sett oss nødt til å planlegge for reservedatoer for Nordmarka Skogsmaraton 2020. Om ikke 6. juni blir mulig vil vi flytte arrangementet til lørdag 22. august. Skulle det også bli umulig har vi valgt oss lørdag 3. oktober. Vi vil selvsagt til enhver tid følge de bestemmelser myndighetene gir. Vi ber dere huske dette – og ikke minst, alle som er påmeldt dugnad, noter det ned. Nordmarka Skogsmaraton er veldig viktig for klubben, ikke minst økonomisk.

Tanker i krisetider

Tekst: Ivar Bjørndal, historiker og forfatter 92 år!

1940 og 2020 – likheter og forskjeller

Folk blir gamle i Norge. Ganske mange av oss som lever nå, er født før 1930 og er dermed over 90 år. Det betyr at vi var 10 år eller mer da den andre verdenskrigen brøt ut og Norge ble okkupert. Vi både så og opplevde og var gamle nok til å kunne gjøre oss egne tanker om det som skjedde rundt oss.

Med den nye Korona- epidemien opplever vi nå en ny nasjonal krise. Vi må tilbake til våren og sommeren 1940 for å finne noe tilsvarende. Da blir det interessant å spørre om likheter og forskjeller mellom da og nå.

Jeg har gjort med noen enkle tanker om dette temaet.

Likheter

Både okkupasjonen i 1940 og epidemien i 2020 kom brått og uventet, selv om det som skjedde i Polen i september 1939 og i Kina i desember 2019 var alvorlige varsler. Og selv om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) høsten 2018 hadde sendt en brosjyre til alle norske hjem og bedt oss ha 3 dagers kriseberedskap (mat, vann og medisiner) for tre døgn.

Begge kriser var nasjonale. De rammet hele landet og hele befolkningen, gammel og ung, fattig og rik. Men igjen er det grunn til å tro at eldre, personer som bærer på en sykdom og ressurssvake mennesker, blir hardest rammet.

Verden rundt oss ble uvirkelig i 1940. Usikkerhet og frykt for framtida satte sterkt preg på oss alle. Som den gjør nå.

Vi fikk en følelse av å leve i fengsel. Vår bevegelsesfrihet ble sterkt begrenset. I 1940 kunne vi hvor som helst bli stanset av politi eller tyske soldater med gevær og bajonett som avkrevde oss for legitimasjon og kroppsvisiterte oss. Vi som bodde nær riksgrensen, måtte ha et eget grenseboerbevis.

Våren 2020 er grensene igjen stengt utad; innenlands er bare helt nødvendige reiser tillatt.

Landet vårt var lette å ramme i 1940. Igjen viser en stor krise hvor sårbart det er. På tross av enorme teknologiske fremskritt siden 1940, er det moderne samfunnet skremmende sårbart.

Det vokste fram et behov for å holde sammen mot en felles fiende, en sterkere samhørighet. Fra London leste Nordahl Grieg diktet «17. mai 1940»: «Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn». Kjenner vi på en anelse av det samme når vi får høre at en landsmann til, gammel eller ung, har bukket under for viruset?

Forskjeller

I 1940 var hovedfienden synlig for alle – grønnkledde tyske soldater over alt i by og bygd. Nazistene og andre som sviktet, fikk vi øye på eller vite om etter hvert.

I 2020 er fienden usynlig, et virus.

I 1940 visste vi ingen ting om hva som ventet oss. Vi ante at det som skjedde, ville få katastrofale følger, for landet vårt, for verden. Vi håpet de frie og allierte nasjoner ville vinne, men det var lite som tydet på det i 1940. Vi ante ikke hvor lenge marerittet ville vare.

I 2020 vet vi at krisa vil bli overvunnet. Helsemyndighetene ser ut til å ha oversikt og kontroll. Norge har sterk nok økonomi til å klare de enorme utgiftene krisa fører med seg. Framtidsfrykten er moderat sammenlignet med 1940.

I 1940 var landets ledelse splittet. Vi hadde lovlig valgte myndigheter, vi hadde tyske okkupasjonsmyndigheter, og vi hadde Quisling-regjeringen. Det var total forvirring.

Denne gangen har vi en tydelig og sammensveiset politisk ledelse. Vi har tillit til våre myndigheter på alle nivåer og til våre helsemyndigheter. Vi vet hvem vi skal forholde oss til.

I 1940 var det ingen myndighet som tenkte på at de svakeste i samfunnet trengte ekstra hjelp, eller at de sterkeste ikke burde få sko seg på krisa. Skruppelløse entreprenører tok straks på seg store byggearbeider for okkupasjonsmakten og tjente formuer på rekordtid, for eksempel «brakkebaronene».

Jeg har godt håp om at våre myndigheter i dag er oppmerksom på disse utfordringene og gjør det som trengs. Det er nødvendig om vi skal ha et sterkt nasjonalt samhold.

I mars 2020 er landet faktisk mer avstengt og stengt enn i 1940. De fleste av oss er mer isolert i våre hjem enn den gangen. All unødvendig reising er forbudt. Du har ikke lov til å dra på hytta. Alt arbeid som kan utføres i hjemmene, blir overført dit. Skoler, høyskoler og universiteter er stengt.

Også språket preges av begivenhetene. De mest brukte ordene i dag, er virus, smittevern, avlyst, og heldigvis – samhold!

Men vi har i dag noen store fordeler i tillegg til dem jeg alt har nevnt. Alle har telefon. Praktisk talt alle har internett. Vidunderlige hjelpemidler i disse dager! Vi har rikelig anledning til å kommunisere med hverandre, med våre arbeidsplasser hvis vi arbeider hjemme, med våre familier, med våre venner, til å vise omsorg.. Dette er en enorm forskjell. Det fjerner mye av den frykten vi ellers ville ha følt.

Fordi så mye er stengt, konserter, kino, teater, gudstjenester, idrett – får de fleste mer tid til å samtale med sine nærmeste og til å lese, til å tenke. Det er en verdi i seg selv. Det som skjer lokalt og globalt kan få oss til å reflektere mer over hva som er viktig i våre liv, hva vi burde prioritere når hverdagen igjen blir normal.

Kanskje vi blir gladere i landet vårt, i våre nærmeste, blir vennligere mot naboer og kolleger, kjenner på at det behovet for samhold vi har opplevd, har gjort oss godt. Kanskje lærer vi ganske enkelt å bli gladere i livet? Da har denne krisa sannelig ikke vært bortkastet!

Lynhytta, 6-7 mars, jenter 2010

Tekst og foto: Thomas og Siri

Fredag med 28 jenter og godteri for en uke

Lynhytta, jenter 2010

Fredag 7 mars, rett før Koronaen traff oss med full kraft, var Jenter 2010 på Lynhytta. En god stund hadde vi forberedt oss på å gå på bena innover, siden den skikkelige vinteren hadde uteblitt. Værgudene ville det heldigvis annerledes og noen dager før avreise, falt det litt ekstra hvitt gull fra himmelen og vi kunne gå på ski innover. Og for en hyggelig tur det ble!

28 blide jenter med egne sekker, og pappaer og mammaer med matforsyninger som ville gjort overvintring på hytta mulig, trasket innover mot hytta fra vestsiden av Sognsvann.

Oppe på hytta innledet de voksne raskt kveldens tacomaraton. Jentene fant tonen og stemningen var upåklagelig. Hedda hadde bursdag, og under middagen ble det både bursdagssang og utdeling av gave. Jubilanten virket å være veldig fornøyd med bursdag sammen med Lynjentene.

Selvfølgelig måtte vi ha en konkurranse. Vi delte opp i lag og konkurrerte i bl.a «90-gradern», «nonstop-betting» og «tegneleken». Mesternes Mester er en slager, og det er ingen ting å utsette på konkurranseinstinktet til jentene – de liker å vinne. Iben satt i «90-gradern» i hele 12 minutter før vi kunne kåre en vinner! Prøv selv - 12 minutter er imponerende lenge!

Etter mye vurderinger frem og tilbake, ble før avreise kjøpt inn 5 kg smågodt. Mengden var anbefalt på en «fremmed» handleliste, og viste seg å være MYE for mye. Uansett, alle jentene fikk lørdagsgodt og det ble omsider stille på hytta rundt kl. 23. Vi voksne som var med, var helt enige i at disse jentene er snille, greie og helt uproblematiske å ha med seg på tur. Litt skravling etter at lyset er slått av, og et par strenge «nå holder det, det er natta nå, dere vekker de andre», må en nesten regne med😊

Lørdag og autografjakt

Vi startet lørdagen med deilig lang frokost, og hadde Ullevålseter og kanelboller som neste post på programmet. Mens vi stod i bollekø (ja, før Koronaens inngripen var dette lov) kom Pål Anders Ullevålseter forbi jentene. Alle skulle selvfølgelig ha både en og to autografer og forrige sesongs vinner av Mesterens Mester tok seg god tid til å skrive på både Lynjakker og skisko. Etter pausen på Ullevålseter, tok vi lysløypa nedover tilbake til Sognsvann.

Lyn skis jenter anno 2010 begynner å bli en stor og sammensveiset gjeng nå. Vi voksne som var med på turen, takker så mye for at vi fikk låne jentene og bli bedre kjent med de. Vi gleder oss til fortsettelsen, og håper sommerskiskole, rulleskitrening og annet gøy i LYN SKI snart er tilbake i normal drift.

OBOS barneskirenn

Tekst og foto: Annik Bjørndal

Det gjelder å også prøve noe nytt, eller gjøre gamle ting på bedre og nye måter. Så også et skirenn kan stille i en slik kategori. Vi ristet på den gamle karusellen, fant en ny sponsor, kledde arena i nye farger og vipps sikret et bedre bidrag til en aktiv klubb.

OBOS barneskirenn, gratis og lavterskel for alle 4-12 åringer. Med over 800 til start ble det en superglad dag i Snøparken. Ikke nok med det, værgudene var i et skikkelig godt humør. Ved målgang ventet ekte sjokolademedaljer som det bare var å spise opp. Godt gull sponset av Arne på Rema 1000 Kjelsås.

Vi samarbeidet fremdeles med Koll om dette, hvor vi har hvert vårt renn, men felles påmelding og invitasjon. Litt ulike navn, men dobbelt med premier for utøverne. Vinn vinn for alle.

Neste år gjør vi det samme igjen!

KLUBBMESTERSKAPET 2020

Tekst og foto: Annik Bjørndal

I grevens tid!

Også i år fikk vi det til, klubbmesterskapet. Og, vi snakker i verdensklassen. Det er få som kan skilte med åttehundre løpere til start, fra egen klubb! Vi rakk det så vidt, før korona med tilhørende meterøkter tok over hverdagen.

Tradisjonene bærer seg

Også i år delte vi ut vår tradisjonelle klubbpokal, med ekstra store til de mange pallplassene i rangerte klasser. Dugnaden bærer seg og leverte sitt også denne dagen. Bortimot hundre funksjonærer sørget for god gli i alle ledd. Tore hadde tatt natten til hjelp og løypene var supre. Det da i mars etter en spesiell sesong. Heldige oss som kan få lov til å invitere til slike arrangement. Det gjør oss mektig stolt! Små som store 😊

Vi har knipset litt høyt og lavt og håper bildene kan tale for seg!

Flere bilder: https://photos.app.goo.gl/yPiAf4qinYrPR4GL7

Og her: https://lynski.no/bildegalleri/klubbmesterskapet-2020/

En annen dobbeldans

Tekst: Gjendine Eidslott. Foto: Line Møller.

Om å ta stavtaket fra ungdomsteamet opp til juniorgruppa.

Å gå fra ungdoms- til juniorteamet har vært en spennende opplevelse. I starten var jeg selvfølgelig veldig spent. Men så kom jeg på at jeg fortsatt var i samme trygge klubb – Lyn Ski.

Juniorsesongen startet med et brak:

Holmenkollstafetten i mai. Her fikk alle, junior og senior, lov til å være med. Dette gjorde at jeg med en gang følte meg velkommen inn i laget. Som yngste junior er man naturligvis spent på alle de nye arrangementene, men her var alle de eldre til stor hjelp. Jeg følte meg alltid godt tatt i mot og humøret var alltid på topp. Holmenkollstaffeten, hvor Lyn Ski hadde flere gode lag, ble startskuddet på en ny og innholdsrik sesong.

Evig godt humør

Resten av sommerhalvåret besto av entusiastiske ungdommer og trenere. Både på treninger og samlinger møtte jeg trenere med store smil som hadde lyst til å gjøre oss enda bedre.

Flere trenere sto alltid klare til å gi oss gode tips og råd før vi fortsatte på neste drag. Dette gjør at alle juniorer alltid kommer på trening med et smil – og med stor motivasjon for å trene og forbedre seg selv. Dette er kanskje en liten forskjell fra ungdomsteamet – at alle som er på trening er i godt humør og har lyst til å bli bedre.

Første skirenn med junior

I desember var vi klare for snø og skirenn – og med store forventninger dro juniorgruppa opp til Gålå. Her arrangeres det Norgescup for seniorer – og juniorene får lov til å være med. Jeg synes dette var utrolig kult å få være med på. Her fikk vi muligheten til å teste oss mot eldre juniorer i en sprint. I tillegg fikk vi gå en femkilometer i egen aldersklasse. Dette var det første rennet som junior for min del – og en perfekt start på skisesongen. Her forstod jeg nemlig hva som ventet i vår egen Norgescup for juniorer.

Første Norgescup

Med alle erfaringene fra et halvt år med juniortreninger og helgen på Gålå, følte jeg meg klar for Norgescup for juniorer på Lygna. Det første inntrykket jeg hadde var at alle så veldig proffe ut. Dette gjorde meg selvfølgelig litt nervøs – det er jo tross alt nå «det gjelder». Jeg hadde ikke vært med på et mer gjennomført arrangement før. Smørere, skitestere, trenere og foreldre som sto på for å kunne gi oss ungdommer en god skiopplevelse. For min del var dette veldig kult ¬– og jeg fikk enda mer energi og lyst til å gjøre det bra.

Mer Norgescup

Den andre Norgescupen vår gikk i Holmenkollen – hvor vi i Lyn Ski ofte trener og føler oss «hjemme». Her var jeg heldigvis litt mindre nervøs. Jeg følte jeg hadde lært veldig mye fra forrige norgescup og kommet inn i slags «rutine». Selvfølgelig var jeg jo også spent, men dette hører jo med. I denne Norgescupen følte jeg virkelig at jeg var kommet inn i juniorgjengen. Jeg følte at jeg endelig hadde kontroll på opplegget. Helt til vi skulle gå 10 km for første gang. Det ble en ny opplevelse – for å si det sånn.

Lokale renn

Selv om man har blitt junior og prioriterer Norgescupen, er det viktig å bli med på noen lokale renn også. Jeg valgte å bli med på blant annet Lygnasæterrennet, KM klassisk og KM fristil i Oslo, Rossignolrennet og Madshussprinten. Sammen med trenerne kommer man fram til hvilke renn man kan og bør gå – og så har man noen «frihelger» hvor det er fint å få gått noen langturer i Marka eller på hytta.

Så kom korona

NM for juniorer på Beito ble dessverre avlyst på grunn av koronakrisen. Det samme ble NM del 2 på Lillehammer – hvor mange juniorer har anledning til å delta. Dette var selvsagt leit, men gjør oss kanskje enda mer gira til neste sesong.

Til ungdommen

Til alle som går i Ungdomsteamet kan jeg fortelle at langhelgene med Norgescup Junior kan sammenliknes med Hovedlandsrennet. Og hvis du – som jeg – synes Hovedlandsrennet var gøy, så har du veldig mye å se fram til som junior.

Et unikt miljø!

Å komme inn i juniorgruppa har rett og slett vært en fantastisk opplevelse – på grunn av veldig gode lagkamerater, veldig gode trenere, et godt treningsmiljø og et supert sosialt miljø. Det er bare å glede seg til å bli junior i Lyn Ski!

Gutter og jenter 2007

Tekst: Simen Amundsen, trener GJ2007

Det som gjør Lyn Ski til en unik klubb er at VI har plass til alle uansett ferdigheter, så også GJ07 med sine drøye 50 utøvere. Her bidrar alle til et unikt treningsmiljø. Store grupper gir stor variasjon, et stort sosialt utbytte og gode muligheter for «matching».

Gruppen består av ulike mennesker med ulike ferdigheter. Uavhengig av dette opplever vi at alle gir alt på trening og i konkurranse. På resultatlisten fra skirenn finner vi løpere over hele skalaen. Det gjør et trenerhjerte ekstremet stolt og det beviser at vi er en klubb for alle. Vi tror at bredde er med på å skape motiverte, sosiale, treningsglade barn i en individuell idrett som langrenn. Vi må huske at bak stjernene er det tusenvis av andre unger som har bidratt til et godt og trygt treningsmiljø.

For å skape en god gruppe med rom for alle er det helt sentralt å ha et tett samarbeid med oppmenn. Oppmennene er med på å skape det sosiale rundt gruppen. De har også en viktig funksjon mot oss trenere, når vi skal arrangere treninger andre steder enn i Snøparken. For å styrke det sosiale miljøet på tvers av løpere og foreldre har oppmannsteamet i samarbeid med trenere arrangert langturer med sporty foreldre. Sognsvann medsols med påfølgende grilling og etter skirenn har det blitt pizza.

Fokus på det sosiale toppes i forbindelse med Ungdommens Holmenkollrenn avsluttes med bankett etter søndagens konkurranse i samarbeide med 06 gruppa. I løpet av de 2 dagene i Kollen så stilte 07-gruppa med 25 utøvere til start som stilte i 2 konkurranser. Vi var klubben med fleste deltagere til start. Jentene på 06 og 07 var den klubben i landet som samlet fleste poeng i lagkonkurransen. En stor pokal på klubbhuset er synlig bevis!

Utøvere i gruppen beskriver GJ2007 på følgende måte:

  • Samarbeidsvillig
  • Man kan være seg selv
  • Inkluderende
  • Bra treningsmiljø
  • Fantastisk
  • Engasjert
  • Livlig
  • Treningsvillig
  • Sosialt
  • Treningsfull

Tre ting som 2007 utøverne husker fra 19/20 sesongen.

• Økt i mye regn, vi fikk mulighet til å bade i vanndammene

• Ungdommens Holmenkollrenn med påfølgende bankett

• Intervallene i vestsiden, det var tungt og brutalt men treningen ga fremgang i vinter.

Karakterbyggende økter!

Situasjonen vi er oppe i for tiden oppfattes for mange som vanskelig og også noe skummelt. Men, det er også en tid som byr på mange muligheter. Lyn ski er fylt til randen av treningsglade barn, ungdommer og voksne. Vi skal nå avdramatisere litt og gi noen tips til dere der ute for hvordan dere kan opprettholde form og ferdigheter gjennom den kommende tiden.

Det er nemlig slik at kravene til oss som langrennsløpere ikke har endret seg. Det er fortsatt en utholdenhetsidrett, det stilles fortsatt krav til teknikk, og man må fortsatt synes det er moro å holde på med. Eneste lille forskjell, som for enkelte er større enn for andre, er at man ikke lenger kan trene sammen i store treningsgrupper. Men, det betyr ikke at man må trene alene hele tiden. Dra med deg en mor eller far, søster eller bror, eventuelt en venninne. Så lenge man ikke er mange samlet på ett sted skal dette gå helt fint.

Noe som er ekstra viktig når man skal trene i dag er at man synes det er moro det man driver med. Det skal fortsatt være lystbetont og lekbasert å trene som barn, og selv som ungdom trenger man ikke være redd for at alt skal profesjonaliseres i for tidlig alder. Innimellom er det også viktig å trekke ting tilbake til roten av hvorfor man faktisk driver med idrett. Og for veldig mange er jeg sikker på at det er fordi man synes det er moro.

Se mulighetene, og ikke bare utfordringer

- Oppsøk der det er snø! Gå på ski med familien. Kanskje barna har noen nyttig teknikk tips å dele med foreldrene? Økt: Gå på ski 1t-3t, Legg alltid inn en del uten staver. Ha det gøy!

- Finn frem løpeskoene. Gjør beina for en lang løpe sesong. Tips begynne rolig med litt korte økter, øk lengden på øktene etter hvert. Legg også inn intervaller, forslag på intervall kan være: 4*4, Runde intervall, 8*2min

- Familiemesterskap! Nå som dere må tilbringe så mye tid sammen, så hvorfor ikke benytt mulighet til å ha et familiemesterskap! Hvem er sterkest, raskest eller mest utholdende i familien? Forslag på konkurranser: Hvem tar flest push-ups, situps++. hvem løper raskest, hvem hopper lengst i lengde? Hvem har den beste utholdenhet? Finn på ulike konkurranser, kunne fantasien som kan sette en stopper.

Nyttig tips for å bli en bedre skiløper!

Gå mye uten staver, da vil du utvikle teknikken. Du vil også utvikle beinstyrke som er direkte overførbart til langrenn. Dette er like viktig på rulleski som på ski.

Paraidrett

Tekst og foto: Annik Bjørndal

Livet er så mangt og klubben vår er stor. Med til mangfoldet hører også paraidrett barn og voksne. Den siste gruppen har åtte-ti utøvere som trener i all slags vær – hver uke. Fellesskapet i klubben betyr mye. TEO og Marius er trenere og det legges opp til mye god og hard trening. Vi er mektig stolt av at samtlige utøvere var ment å skulle gå Ridderrennet. Dessverre ble det som alt annet avlyst.

Mange av våre skileikere har møtt og snakket med flere fra paragruppen vår. Men, mange av dere andre har ikke møtt så mange. Noen så Christina og Ida knive i sporet under Klubbmesterskapet og mange heiet Espen til mål. Her har der en mulighet til å høre litt mer fra noen i vår Paragjeng.

Vi stilte følgende spørsmål:

- Bakgrunnen din?

- Hverdagsutfordringer knyttet til din funksjonshemming?

- Hva gir treningen i LYN SKI deg og din livskvalitet?

INGEBORG

Hei 😊 kan hende teksten ble litt lang. Var vanskelig å skrive bare to setninger. Jeg har en medfødt nevromuskulær sykdom som gjør at jeg bruker rullestol til avlastning. Jeg trener veldig mye styrketrening gjennom uken, men har alltid vært interessert i paraidrett og langrenn. Tidligere har jeg trent mye langrenn alene, det har ikke vært noe tilbud der jeg bor. Da jeg fikk vite om tilbudet til LYN SKI da jeg var på Ridderrennet skjønte jeg raskt at dette var noe for meg.

Å være en del av LYN SKI Para gjør at jeg får utfordret meg fysisk, har blitt en del av et sosialt treningsmiljø med nye venner og funnet et sted jeg kan trene med andre i samme situasjon. Jeg kan lære teknikk, og dele mine egne erfaringer. Etter at jeg ble med i LYN SKI har langrenn gått fra å være en aktivitet til å bli en stor interesse, der jeg hele tiden prøver å bli bedre. Jeg har fått en helt annen livskvalitet nå som jeg har blitt en del av en klubb 😊

IDA

Jeg har vært en del av LYN SKI sin paragruppe de siste sesongene. Jeg har sittet i rullestol i snart 14 år etter at jeg ble ryggmargsskadet i 2006. Som rullestolbruker kan det være utfordrende å være fysisk aktiv. Trening bli ofte på egenhånd, fordi organiserte tilbud ikke er tilrettelagt. På treningssentra må man finne seg i nysgjerrige blikk, det er ikke alltid like morsomt. I LYN SKI er vi en god gjeng som alltid har det veldig fint og gøy sammen. Treningen er et ukentlig høydepunkt, hvor alle kan være med uavhengig av funksjonsnivå. Og, hvor ingen synes det er ekstraordinært å møte en langrennskjelke i skisporet.

ESPEN

Halla 😊 kjipt med koronatider assa, men vi får gjøre det beste ut av det. Jeg heter Espen og har vært med i LYN SKI para siden oppstarten. I 1998 fikk jeg hjerneslag mens jeg sov. Kvelden i forveien hadde jeg pakket alt klart for å reise tidlig til Madla, militærtjeneste. Men, jeg våknet opp 3 uker senere ganske neddopet på Ullevål og var blitt svaksynt, lam i venstre side av kroppen og hadde fått store kognitive utfordringer både med tale og å lese. Jeg ble sittende i rullestol i litt over ett år før jeg begynte med rullator og senere krykker. Etter flere år med trening var det på tide igjen å prøve ut langrennn, som var ett av mine store mål å få til siden det var noe av det jeg likte aller best å trene før jeg ble lam. De første gangene i langrennsporet med en kropp som var halvt lam, gikk dårligere enn forventet. Skuffelsen var stor. Det gikk noen år før jeg prøvde igjen, og da med spesial-laget skinne til venstre fot. Jeg fikk tilbake gleden ved å være på ski!

Frem til LYN SKI startet opp var det ikke noe langrennstilbud for voksne i byen/omegn. Det var kun uken på Ridderrennet. Å trene langrenn gir meg mye glede og mestringsfølelse. Det er veldig hyggelig å møtes jevnlig og å være med i denne gruppen. I hverdagen har jeg mest omgang med funksjonsfriske mennesker så LYN SKI sine treninger er og har blitt min «pustepause» hvor jeg har det veldig gøy, utfordrende og får skikkelig god og målrettet trening.

MILLE

Jeg heter Mille, er 33 år og har Cerebral Parese. Jeg jobber 50% som sykepleier og trives godt med det. De andre 50% av tiden bruker jeg på trening for å opprettholde min funksjon og min styrke. Trening er også viktig for meg for å forebygge økt trettbarhet i hverdagen. Jeg har vært medlem av LYN SKI paraidrett noen år og det gir meg mye glede og positiv energi. Det er viktig å kunne trene sammen med andre som også har fysiske begrensninger. Vi er en fin gjeng som har det mye moro sammen.

ARNE

Jeg har en muskelsykdom som gjør at jeg har lettere bevegelseshemming, noe som igjen gjør at jeg må bruke rullestol som avlastning. Etter et opphold på Beitostølen i 2017 ble jeg hektet på ski- og rullestolpigging. Det gjør at jeg nå kan delta i idrettslivet. Siden det ikke finnes noen organisert tilbud i mitt nærområde fikk jeg tips om at LYN SKI hadde en slik gruppe, hvor jeg så ble med. Disse treningene gir meg mulighet til å komme meg ut blant mennesker med samme interesse som meg og det gir meg mulighet til trening, aktivitet og sosialt samvær. Treningene med LYN SKI gir meg også mulighet til bedre min fysiske form, noe som selvfølgelig er viktig og sunt. Det har nå blitt en viktig del av hverdagen min og det skal mye til for at jeg dropper en økt!

JENTER 2008 - for et år!

Tekst: Johan Hogrenningen, trener

Jeg tror og håper at når jeg snakker for J08 gruppa, at dette året har vært utrolig bra. Tross en utfordrende vinter som virkelig har testet oss trenernes tilpasningsevne, har jeg sjeldent møtt annet enn smil hos jente. Jeg er helt ærlig, stolt av å kunne være trener for dem og er svært privilegert.

Det som har vært nytt av året er disse såkalte ekstratreningene. En treners mulighet (les: meg) til å kunne utfordre disse jentene enda litt mer med tekniske arbeidsoppgaver. Det som stadig overrasket meg positivt var oppmøte, attituden og gleden vi sammen opplevde disse ekstra halvtimene vi har tilbrakte sammen. For, da jeg kom til boss Tor Eirik og foreslo at jeg ønsket å utvide treningstilbudet til J08 med en halv time etter den «vanlige» treninga hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at så mange kom til å benytte seg at det. Jeg tenkte at de 8-10 mest ivrige jentene kom til å bli med, men dette antallet doblet og også tredoblet seg tidvis. Jeg tror faktisk jeg og Marit var alene med hele 30 stykker en gang. Og gud hvor moro det har vært!

Det har vært mange høydepunkter i løpet av hva som ble en noe kortere sesong. Det jeg ønsker å trekke fram ekstra er den sosiale kvelden i februar der hele 30 av jentene dukket opp for å lage og spise pizza sammen med oss trenerne på klubbhuset. Lenge siden jeg har hørt så mye latter, sett så mange smil og hatt det så hyggelig. Jeg tror nok også at jentene ser tilbake på denne kvelden som et høydepunkt denne sesongen. Og det skal bli så mange flere av disse i fremtiden!

Det er utrolig moro å se at så mange i gruppa vår trives med det å være med på skirenn. Dette er noe jeg håper flere i gruppa får øynene opp for slik at J08 sin treningsgruppe stiller mannsterke også på fremtidige skirenn. Det å gå skirenn skal først og fremst være masse moro, og det tror jeg også det har vært for utrolig mange av våre løpere!

Nå er det bare for alle å holde seg friske, tilbringe kvalitetstid med familien og trene godt slik at ferdigheten dere har opparbeidet dere, opprettholdes. Sammen, men på avstand, skal vi komme oss gjennom dette. Før dere vet ordet av det er vi samlet igjen. Da er gutta også med, dette tror jeg blir utrolig bra!

Jenter 2008 – fra støtteapparatet!

Tekst: Kåre Halvorsen, oppmann J2008

Støtteapparatet er imponert! J08 gruppa har alltid vært stor og den er like stor også når denne vinteren nå er over.

Det ble en annerledes vinter. Til tross for barmarkstreninger i pøsregn og sludd, knapt skiføre i nærområdene og kun en smal stripe snø i skiparken, imponerende tilrettelagt av ildsjeler, har mellom 30 og 40 tøffe og spreke jenter født i 2008 møtt opp på HVER trening. Hvorfor det?

Dreamteam

Vi tror trenerteamet er en av de viktigste grunnene til jentenes økt-iver og fremgang. Inspirerende trenere, glade økter, dyrking av et sosialt fellesskap er kulturelle bærebjelker i klubben. Så også på J2008 og her har trenerne løftet alt enda noen hakk.

Årets team har til de grader innfridd. Johan Hogrenning har vært årets hovedtrener godt hjulpet av Marit Eriksen, Jonas Krag Viken og Harald Horn. Disse fire har utfylt hverandre og utgjort en forskjell. Marit (og Johan) kom årets kropp og mat diskusjonen i forkjøpet med eget J08 seminar på Trysil. Johan dro til med friville ekstralange økter, og gjett hva, alle stilte! Her har jentene hatt lek, teori og teknikktrening.

Også skirenn

Flere i støtteapparatet ble imponert da vi så jentene i årets første skirenn. Stor forbedring i teknikk fra sist år, og det uten at de hadde gått på ski. Jentene kan å gå på ski!! Gruppa gjorde seg godt synlig på mange skirenn.

Det bærende sosiale fundament

Kveldsmat på klubbhuset og felles tillaging av pizza ga stor stemning og er god lagbygging. Det var også planlagt en felles tur på kino, men den ble stoppet av Corona. Hele 27 av jentene hadde gledet seg til å stå på startstreken i Ungdomsbirken. Neppe mange klubber som kunne slått det! Det samme viruset stoppet dessverre dette. Trøsten er at det kommer nye muligheter og med Johan som trener også neste år satser vi på like mange glade, tøffe og spreke ski-jenter.

Intervju med supertrener Johan Hogrenningen – jenter 2008

Før du leser dette, bør du kanskje lese artikkelen fra oppmenn på J2008. Gruppen er en unik gjeng, og Johan har bidratt sterkt som leder av sitt trenerteam. Med bortimot 50 jenter er dette en sterk blomst som nå er på vei inn i ungdomsteam. Her følger et intervju gjort av et Emma og Maja på J2008.

Liker du å trene J08?

Ja, jeg trives utrolig godt med å være trener i J08. For en gjeng.

Hvordan lager du treningsopplegg?

Først og fremst har det vært viktig for meg å bli kjent med gruppa, slik at du vet hvorfor de enkelte ønsker å komme på trening, hva de liker og ikke, samt hvordan de lærer best. Når du vet dette må du finne en måte å sy dette sammen med trening hvor man utvikler egenskaper som er viktig i langrenn. Her er variasjon viktig da man har en stor gruppe med stor bredde i ambisjonsnivå, og hva de liker å gjøre på trening. Men essensen av treningsplanleggingen handler om å lage et program som får flest mulig til å møte på trening.

Hvor og hva studerer du?

Studerer trenerrollen og idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole.

Hva er drømmejobben din etter studiene?

Hehe, dette er vanskelig å sette en eksakt finger på. Men, har alltid hatt en drøm om å bygge opp noe eget, og jobbe for å utvikle interesse for langrenn i et område hvor interessen i utgangspunktet ikke er så høyt. Enten her i Norge eller i andre land.

Kommer du til å fortsette å trene oss eller flytter du tilbake til Trysil?

Planen for nå er at jeg skal følge gutter og jenter 08 minimum fram til jeg er ferdig med master på NIH (3 år til altså). Etter dette er planene usikre, men uansett har jeg lyst til å holde kontakten med gruppa. Dere blir nok ikke kvitt meg så lett!

Hva liker du med Lyn Ski?

Lyn ski har gitt meg unike muligheter til å prøve ut nye ting, eksperimentere litt og har hjulpet meg aktivt slik at jeg kan gjøre en så god som mulig jobb med J08. Jeg er utrolig heldig som har verdens største skiklubb i ryggen min.

Hva kan Lyn ski bli bedre på?

Vet du hva, jeg synes lyn ski gjør utrolig mye bra. Skulle det være en ting jeg savner så er det bedre plass på rulleskitrening. Men, klubben er allerede i gang med planlegging og autorisering av ny rulleskiløype i snøparken, så da har jeg egentlig ikke så mye å plukke. De gir oss unike muligheter i vårt arbeid.

Hva synes du om denne sesongen?

2 år ut i min trenerkarriere sier det kanskje ikke så mye at dette er min beste sesong som trener noen sinne, men allikevel gjør det det. I J08 har vi tross en halvdårlig vinter opprettholdt deltakerantall, hatt god kvalitet på treningen og masse moro sammen både i skisporet og utenom. Nå ser jeg fram til en minst like god neste sesong.

Hvordan tror du det blir å trene gutter og jenter 08?

Du, det gleder jeg meg masse til. Jeg kjenner en god del av gruppa fra før, og vet at det er en fantastisk fin gruppe å ha med seg. I tillegg tror jeg det er sunt at jentene og guttene nå skal trene sammen og ikke hver for seg.

Hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er nok en person som trenger å få lade de sosiale batteriene ved å være litt alene. Så liker veldig godt å ta det med ro med god mat og en god film eller serie. Kanskje litt spilling. Ellers blir det mye fotballtitting med folk fra klassen, det er obligatorisk hver gang Liverpool spiller. Etter operasjonen ønsker jeg også å begynne å fylle mer av tiden min med trening, dette ser jeg frem til.

Hva er favorittmaten din?

Min favorittrett må være taco i pitabrød.

Et siste spm: hva vil oppmuntre oss til å gjøre i disse coronatider?

Treningsmessig er det flere gode tips ellers i denne posten. Men, vil anbefale alle å ta i bruk muligheten dere har nå til å gjøre ting dere vanligvis ikke har tid til. Vet mange barn og ungdommer i Lyn vanligvis har fulle hverdager til vanlig. Så vær sammen med familien din, det er fortsatt mulig å gjøre morsomme ting selv om man nødvendigvis ikke har tilgang til sine aller beste venner.

SKILEIKEN

TEKST OG FOTO: Annik Bjørndal

Fremtidens sportropper

Igjen ønsker vi å takke våre evigunge skileikere for pågangsmot og iver gjennom en spesiell sesong. Det har vært få klager fra yngste garde som tidvis har blitt tatt av vind og regn gjennom øktene i Snøparken. Alltid like blide, alltid spent på hva Tore har tryllet frem siden sist. For det vet hele skileiken, fra Skitupper til MINI til Skileikere – TORE TRYLLER SNØ.

Økter i hopeteall med Skileikregler

Og mens vinteren har gått sin gang har Skileiken inntatt Snøparken mandag og onsdag siden høstens elghufs. Ved årsskifte hang så Skituppene seg på timen før – vi snakker 2015-2016 årgang! Tidlig krøkes den som lenge i sporet skal gå. Vi har gått på ski og vi har ropt våre regler: 1. HØRE PÅ TRENERN. 2. HA DET GØY!

Renn på renn

Det mangler ikke på renniver i klubben vår, ei heller hos de yngste. Alle muligheter gripes med omhu, alle premier settes i hyllen eller spises opp. OBOS barneskirenn og Klubbmesterskapet ble store høydepunkt.

Ekstra takk til en solid trenerbase

Uten trenere duger gjengen ikke. Her må vi løfte av alt vi har av luer og skjerf i strak hilsen og giv akt. En fantastisk gjeng! Skileiktrenere har en ekstra spesiell jobb – de leiker ski med en skokk småunger – riktig fine småunger – men de er SMÅ. Det krever sin lekne trener, det krever sin omsorg og det krever sin disiplin. Ikke minst når det regner vannrett og man kan lurer litt på hvorfor man faktisk har ski på beina.

Fra pallen til Snøparken

Og våre Skileikere er ekstra heldige med sine trenere – de hentes fra øverste hylle. Det er rift om jobbene! Mange av våre skileiktrenere har vært utøvere selv gjennom mange år i klubben. Noen kommer fra andre kanter av landet og bruker tiden på NIH. Andre igjen er fremdeles utøvere, ikke minst juniorløperne våre som kjører topp 20 på landsbasis. Våre yngste henter skiglede fra landets beste 17 åringer – det skriver vi gjerne hjem om!

Og for alle som ønsker seg en liten tidshvile i vintermodus - se vår SKILEIKFILM!

Sognsvann Sommerskiskole 2020

Gitt den spesielle situasjonen vi er i, vil vi opplyse om at det bare er å melde seg på til Sognsvann Sommerskiskole, hvis man vil delta. Det vil ikke være noen betaling FØR vi vet at vi faktisk kan arrangere. Vi har begrenset antall plasser, det står seg. Om du melder på nå sikrer du plass, men betaler ikke før situasjonen er avklart og tillatelse fra myndigheter er gitt.

Mer informasjon og påmelding finner du her: https://www.sommerskiskole.no/

TEO

Han som alltid er der. Heier frem små og store i sporet. Brøler som ingen andre kan. Bruker utestemmen og innhenter Skileikregler. Kommanderer bøttevis av voksne på opp- og nedrigg til å legge tingene nettopp der og slik. Han som klarer å finne veien inn til småunger som går seg vill i eget dårlige humør eller andre strabaser, og som får geleidet de fint ut igjen av låste soner. Han som trøster, i passelige mengder når man slår seg. Alle kjenner TEO - og nå går han nok snart på veggen av ikke å få være med alle sammen -

Til gjengjeld har han laget en spilleliste dere mer enn gjerne kan bruke - ! Da blir han glad!

Vårens beste spilleliste – ref. TEO – for gode økter!

https://open.spotify.com/playlist/6U1mL6tciuB0PqOBhmYyFA