Det blir en annerledes jul i år for mammaen som skal på julebesøk til sønnen sin. I fengselet der sønnen soner, er det ikke lov med verken pakker eller medbrakt julebakst for å feire jula.

- Det blir vel lov til å ha med et ukeblad eller en avis, også må vi ha med mynter for å kjøpe en brus på automaten i fengselet, sier mammaen. Hun skal tilbringe en time sammen med sønnen sin i jula.

Les også: Norges første hjemløshologram gjorde en «usynlig» synlig

Siden sønnen ble overført fra vanlig fengsel til høyrisikofengsel, grunnet en hendelse han ikke har villet utdype over telefon, er det ikke lov til å ha med gaver eller mat, så en demper på julestemningen garanteres. Den spreke pensjonisten vil gjerne snakke om hvordan det er å være mamma til en rusavhengig sønn, men vil ikke stå fram med navn og bilde, av hensyn til barnebarn og resten av familien.

Hjelper andre

Ved en av Kirkens Bymisjons virksomheter i Oslo holder hun hus, minst en gang i uka. Hit kommer hun for å snakke med folk, hjelpe til med praktiske ting eller lage litt julekaker. At hun er frivillig på et sted for mennesker som har slitt med rusavhengighet, er ikke helt tilfeldig,

- Sønnen min begynte å ruse seg da han var 12 år, sier hun.

Historien er lang og vond, med en barndom som mobbeoffer på skolen, eksperimentering med rus og vanking med de tøffe gutta. Sønnen fikk så et barn i ung alder, men forholdet gitt etter hvert over styr da han ikke klarte å holde seg unna rus.

- Det var da det virkelig gikk nedover med han, forteller mammaen.

Hun er en slik dame som er full av energi, smiler bredt, ler høyt og rått, en riktig humørspreder. Ikke så uventet å få høre at hun tidligere har jobbet i hjemmetjenesten, da hun elsker å snakke med folk, og viser en oppriktig interesse for alle hun møter.

I dag er sønnen rukket å bli over 40 år, og skal tilbringe jula i fengsel siden han ble tatt med fem glass rivotril. Det er ikke første gang han har blitt tatt av politiet for langing.

- Han har vært gjennom alt mulig av rusmidler, bare ikke LSD, sier hun om et langt og strevsomt liv som nærmeste og viktigste pårørende.

Støtt Kirkens Bymisjons juleaksjon Gled en som gruer seg til jul

Da sønnen begynte å lange ble dopet lett tilgjengelig, og dermed økte også eget bruk.

Erklært dø to ganger

- Det blir en annerledes jul, sier hun.

-Førti timers samfunnsstraff ble til 40 dagers fengsel fordi han ikke klarte å følge opp møteplikt, men hvordan kan man det når man er rusavhengig, sier damen.

Det blir ikke første gang at hun besøker sønnen i fengsel i juletider, men forrige gangen var det ikke et høyrisikofengsel, så da var stemningen bedre enn det hun nå kan forvente.

Les også; Fetteren til artisten Nico D tapte kampen mot rusen

- Vi måtte putte alt av mat og gaver gjennom sånne skannere som minner om de man har på flyplassen, men de ansatte var greie og lot oss få to timer på et besøksrom i stedet for en, sier hun.

Livet har gått sin gang på alle slags humpete veier for sønnen. Et barn han ikke har sett på flere år, inn og ut av ulike rehabiliteringsopplegg, et liv med kriminalitet og rus. Heldigvis har barnebarnet nær kontakt med den hjertevarme damen, som mange ganger har fryktet for livet til sønnen.

- To ganger har han satt overdose heroin og vært erklært død, sier mammaen. Døden er til stede på en skremmende nær måte.

La aldri håpet forsvinne!

Hvilke råd har du til andre pårørende til rusavhengige?

- Man må aldri la håpet forsvinne, og ikke spark de som ligger nede, sier hun.

Støtt Kirkens Bymisjons juleaksjon Gled en som gruer seg til jul

- Han er voksen, men en mor er en mor, sier hun.

Som mor til en rusavhengig sønn har hun alltid fulgt opp, for det meste alene, siden faren meldte seg ut etter at de ble skilt for lenge siden.

- Han har endelig kommet litt på banen nå da, sier hun, og forteller om mange «ekstravakter», med sjauing, rydding inn og ut av leiligheter og hjelp og støtte til alt som sønnen har etterpurt. En 24- timers jobb som bare de sterkeste takler.

Noen grenser har hun også måttet sette. Hun kan ikke være sammen med han når han er rusa. Klok av skade har hun fått erfare at ikke alle familiesammenkomster fungerer sammen med en uberegnelig, rusa person.

- Han har aldri stjålet fra oss da. Det skal han ha, sier hun . Selv om hun har hørt mange varianter av at han «har mista lommeboka». Og da er det samme leksa som går igjen:

- Jeg kan ikke gi deg 200 kroner til et skudd, sier mamma bestemt.

Les også: Tobarnsmoren Ellen må be om hjelp for å gi barna en god jul

Den fine jula han var nykter…

Da han ble 30 begynte han å røyke heroin og nå har han ikke flere årer igjen. Helsa skranter, og mammaen forteller at hun har måttet kjempe mange kamper for å få hjelp, noe som ikke har vært lett og som tærer på.

- Denne jula kommer til å bli litt trist egentlig, sier hun. Hadde ikke sønnen vært i fengsel, hadde han vært selvskreven gjest hos mamma og stefar.

Julaften for noen år tilbake står friskt i minne hos mamma. Da var nemlig sønnen nykter, og lekte med tantebarna sine. For den blide moren har også en datter, og hun har alltid hatt nulltoleranse for rusmidler.

- Det blir nok litt sånn, når man har en bror som startet å ruse seg så tidlig. Det har vært tøft for henne og, sier moren, som tørker noen tårer.

Når sønnen kommer ut på nyåret skal mamma ta han med på julegaveshopping.

- Da kan han få velge seg noen klær selv, sier damen som aldri slutter å håpe.

Tekst og foto: Anne Marie Huck