Det er dyster lesning fire forskere har lagt frem i rapporten «Når lyset knapt slipper inn». Meget dystert. – Så vidt vi vet er det ikke beskrevet lignende brutalitet i norske studier som det kom fram i denne, skriver de selv.

«Når lyset knapt slipper inn» er en studie av chat-samtaler med barn og ungdom som har foreldre med rusmiddelproblemer. Forskerne fikk tilgang på totalt 2053 anonyme chatlogger fra tjenesten BARsnakk.no. De valgte ut cirka 750 samtaler fra perioden 2010 til 2015. Alle er i alderen 8 til 18 år. 90 prosent av disse kom fra jenter.

– Utfordringene står i kø for disse ungdommene. Ensomhet og isolasjon, skolevansker, lav inntekt og fattigdom, psykiske plager og psykososiale og/eller rusmiddelproblemer. Hverdagen preges av fysisk og psykisk vold, overgrep og omsorgssvikt, mange opplever å være fanget i sitt eget hjem, uten at noen vet hvor vanskelig de har det – og uten mulighet til å komme seg unna krenkelser. Dette er historier preget av dyp ensomhet og isolasjon, skamfølelse og mangel på egen verdi samt manglende drømmer eller håp om et bedre liv, skriver forskerne Bente M. Weimand, Elin Kufås, Anne Faugli og Ida Billehaug i rapporten.

Hele rapporten kan du finne hos Barweb

Bente M. Weimand og Elin Kufås er også med i den store Multisenterstudien (2015) og har vært i barn som pårørende-feltet i en årrekke. De mener de må til skjønnlitterære tekster for å finne lignende brutalitet som de fant i disse chat-samtalene.

Sammenligner med romaner. – I nyere tid har forfattere som Tore Renberg (Kompani Orheim) og Knut Ove Knausgård (Min Kamp) fortalt om hvordan egne barndomsopplevelser med en forelder som ruser seg, vært utgangspunkt for romaner hvor vold mot barn, skam og ensomhet er sentrale tema. Stemningen og følelsene som formidles i disse romanene opplever vi å være i slektskap med brutaliteten vi finner i denne studien.

Da NRK Dagsrevyen presenterte studien i begynnelsen av oktober, lovte helsedirektør Bjørn Gulvog handling.

Tørre å stille de vanskelige spørsmålene. – Vi må sette oss sammen og se på hva vi kan gjøre for hjelpe disse barna. Vi må forsikre oss om at vi tør spørre de vanskelige spørsmålene til barna som er urolige for, og kanskje også barn man ikke har umiddelbar mistanke om, sa Guldvog til NRK.

Link til artikkel hos NRK

Chat-tjenesten er et tilbud organisasjonen Barn av Rusmisbrukere BAR tilbyr. Den ble opprettet våren 2010. Det stilles store krav til chatvertene, blant annet har de gjennomgått et omfattende opplæringsprogram for oppgaven. Flere av dem har også egenerfaring fra situasjoner ungdommene forteller om.

Viktige chatverter. – Chatvertene formidler at det er viktig for dem å lytte nøye og være konkrete til stede, bekrefte tydelig for den som chatter at hennes eller hans opplevelser er sanne, og at det ikke er deres feil eller skyld. De ønsker å bidra til å ta vekk ansvaret for situasjonen fra barnet eller ungdommen. De ønsker at den samtalen de har med den enkelte kan bidra til at dagen blir litt bedre for vedkommende, skriver forskerne i rapporten.

Ser de ingen lyspunkter, forskerne som har gått gjennom de 750 chatsamtalene?

– Muligheten til anonymt å møte voksne med egne, liknende erfaringer ser ut til å ha stor betydning for barna og ungdommene som logger seg på tjenesten. Chatvertenes innsats med å lytte, bekrefte, være tilstede og vise vei mot andre og bedre muligheter, synes uvurderlig. Chatvertene bidrar med å anerkjenne og akseptere den alvorlige situasjonen barna er i, samtidig som de viser dem hvilken kraft de har som har holdt ut og mestret den så langt, og hjelper dem til å se hvordan de kan bruke denne kraften til å hjelpe seg selv videre. Dette kan være nøkkelen til hvordan hjelpere kan nå inn til barn og unge i liknende situasjoner, skriver de.