Mindreårige asylsøkere og eldresenter med unik søndagsmiddag

Miliyen (19) og flere enslige mindreårige asylsøkere gjør stas på eldre på St. Hanshaugen med søndagsmiddag, og får språklærere og trygge voksenpersoner tilbake.

– Jeg pleier å si at Jorid er mora mi, sier Miliyen (19). Den livlige og blide jenta som flyktet til Norge fra Eritrea alene, har bodd på asylmottak og er under oppfølging av barnevernet. Nå har hun nettopp gitt en varm klem til «mor» og hilst på resten av «familien» på Kirkens Bymisjons eldresenter på St. Hanshaugen.

Vil du glede noen som gruer seg til jul? Sjekk ut Kirkens Bymisjons juleaksjonen her!

– Jeg kjenner alle her, og det er så fint å komme hit. Litt som at man er sammen med bestemor og bestefar, sier Miliyen, som ikke har sett familien sin i Eritrea på lenge.

Nå handler det om bakt ørret med sellerirotkrem og brokkoli, med prosciutto-skinke rundt glatte melonskiver til forrett.

MATLAGING: Kebreab, Miiliyen og Mohamed i sving på kjøkkenet. Foto: Torstein Ihle

Ikke lenger alene i verden

Hun ser Bodil, et kjent fjes rundt bordet, og gir en god klem. Sammen med mannen Alf B. Glad sitter hun forventningsfull og venter på middagsserveringen. Hun har hjulpet flere av ungdommene med leksene.

– Jeg synes de er flinke, hyggelige og kjempesympatiske, sier Bodil Glad. De fem ungdommene, som serverer middag annenhver søndag for rundt 30 gjester, har alle sterke livshistorier bak seg. Tross uavklarte framtidsutsikter, er de likevel i full sving med skole og norskopplæring. Det var barnevernet som tok kontakt med Kirkens Bymisjon for å få i gang et samarbeid.

– Dette er en vinn- vinn - situasjon som både ungdommene og de eldre har nytte -og ikke minst glede av. Våre gjester får komme til et åpent hus på søndager som de ikke hadde fått ellers. Ungdommene får språktreningen, arbeidspraksis, blir sett og får anerkjennelse, sier Jorid Tharaldsen, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon. Hun forteller også at mange av de eldre blir litt som mødre og bestemødre som ungdommene kanskje har savnet kontakten med.

– Som ungdommer flest har «våre ungdommer» mange spørsmål. Da er det jo fint å kunne spørre en mer erfaren person, som våre gjester ofte er. Gjensidighet er styrken i dette prosjektet, sier Jorid. Tone Martinsen, «mamma nummer to», utdyper.

– De herlige ungdommene får lære norsk og et fag på kjøkkenet samtidig som det er sosialt, og de eldre får middag og sosialt samvær på en søndag med gode smil servert av unge fjes. Ungdommene får i tillegg til å gjøre en jobb i kafeen ved senteret også møte trygge voksenpersoner her, sier Tone. For det er nettopp samholdet og opplevelsen av å få bety noe for andre som betyr aller mest for de unge asylsøkerne.

Ikke utgått på dato

– Ungdommene er veldig flinke og hyggelige, sier Reidun Landberg. Stamgjesten er som alltid pent pyntet til søndagsmiddagen. Hun kommer til St. Hanshaugen eldresenter hver eneste dag.

– Jeg bor her, så sover jeg hjemme! Søndagsmiddagene fortsetter ut året, med håp om nye prosjektmidler på nyåret. Flere av de eldre synes det også er godt å ikke «bare være til bry» og helt «utgått på dato».

Les også : Her får Trine førjulsklippen!

For å være en trygg voksenperson og dele sine norskkunnskaper blir man aldri for gammel til.

– Jeg hadde det ikke bra før. Da var jeg alene i Nord -Norge på et asylmottak, men jeg har det veldig bra nå, sier Miliyen (19) med et varmt smil.

Et krus?

17-åringen Mohamed blir trist i blikket når han snakker om familien som ikke lenger er sammen med han. Men livet må leves her og nå, og det er Mohamed og de andre ungdommene et godt bevis på. Når han serverer gjestene og passer på å fylle opp i glassene til alle, har han annet å tenke på. For her gjelder det å være på vakt:

FAMILIEN: Miliyen, Jorid, Richard, Tone, Kebenab og Mohamed på kjøkkenet. Foto: Torstein Ihle

– Har du et krus, spør plutselig en av de godt voksne gjestene. Mohamed ser noe usikker ut, men sier at han skal hente det. Tone trer støttende til:

– Et krus er det samme som en kopp, sier hun.

Og hvis vi skal være helt nøyaktige kan man også si at et krus er et "drikkekar med hank, ofte bestående av tinn eller sølv" - slik Ordboka forklarer, men så utfyllende er heldigvis ikke norsk i praksis på eldresenteret.

Dermed fåt gjesten sitt krus - og Mohamed varm anerkjennelse,

Gled en som gruer seg til jul - Støtt Kirkens Bymisjons juleaksjon!

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.