Loading

Solidaritet redder liv Tekst og bilder: Kari-Sofie Jenssen

Norsk Folkehjelp har jobbet i Laos siden 1997. Det har hovedsakelig vært å kartlegge og rydde klasebomber og andre etterlatenskaper etter den amerikanske bombingen på seksti og – syttitallet. Fra 2009 har Fagforbundet støttet dette arbeidet.

Laos er et land i Sørøst-Asia med 6,8 millioner innbyggere. Landet ble utsatt for heftig amerikansk bombing i årene 1964 til 1973. Mer enn to millioner tonn bomber ble sluppet over 17 av 19 provinser. De regner med at en tredel av klasebombene ikke eksploderte, men ligger som dødsfeller for befolkningen.

Det stolte og dyktige team9. De er et team som kan alt; både kartlegging og rydding.

Norsk Folkehjelp har per i dag 31 kartleggings-og klasebomberyddeteam i aktivitet. Fagforbundet støtter Team 9 med rundt 400 000,- i året. Team 9 er et såkalt «multitask»-team, som både kan kartlegge og detonere/rydde områder.

Lars Ulric Eriksson er ansatt i Norsk Folkehjelp og er operation manager for mineryddinga i Laos

Lars Ulric Eriksson leder dette arbeidet i hele Laos. Han er stolt av teamene sine og forteller at de er satt sammen av folk fra forskjellige landsbyer. Målet er fifty-fifty kvinner og menn. Minoritetsgruppene i Laos er også representert i teamene. Eriksson har et personale på 310 bomberyddere, hvor kun seks er utlendinger som han selv. Teamene er fordelt på tre provinser, hvor 25 team er opplært til både å kartlegge og klarere områder, mens seks team er rene klareringsteam. De sprenger de udetonerte klasebombene.

Målet er at halvparten av minerydderne er kvinner og halvparten menn

Ms. Chanchalennsouk vokste opp i Phonbok village i Salavane-provinsen, sør i Laos. En landsby hvor klasebombene lå tett, inntil Norsk Folkehjelp starta sitt ryddearbeid i 2009. Landsbyen hennes var den aller første de rydda for klasebomber. Det er viktig at teamene består av folk som kan de forskjellige språkene. I tillegg er ser de at kvinnene i teamene lettere får kontakt med kvinnene i landsbyene.

Teknisk klasebombekartlegging

Folkehjelpas metoder tas nå i bruk av også andre organisasjoner som er i Laos. Metoden går kort ut på å kartlegge eksplosiver ved å intervjue lokalbefolkningen, deretter teknisk kartlegging med nøyaktig beskrivelse av hvor det er farlig og til slutt den mest tidkrevende delen; full rydding. Folkehjelpa regner med å ha kartlagt det som finnes av udetonerte eksplosiver i 2030. Da er det mulig å vite hvor man må sette inn støtet, og hvor mange ryddeteam som trengs til arbeidet.

Her advares folk og fe om at bomber detoneres

Når udetonerte klasebomber skal sprenges må landsbybeboerne advares og holde seg minst 300 meter unna. Til det arbeidet brukes megafon.

I landsbyen Natandong treffer vi beboere som har levd på den livsfarlige marka i over førti år. Denne bonden viser oss sine skader. Fragmenter av klasebomber har kapslet seg inn i kroppen hans, og den høyre hånda er helt deformert. Men han er ikke sint. – Vi kan ikke være sinte lenger. Dette er lenge siden. Vi må ikke videreføre sinne til barna våre. Det er jo det som skaper krig. Kreftene må vi bruke på å utvikle oss, landsbyen og landet vårt, sier han.

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.