Loading

Naturens spiskammers Turer med ville og spiselige vekster i Randaberg.

Ta naturen inn på kjøkkenet.

I Rogaland og Randaberg har vi en helt fantastisk natur, med mange viktige og ville nyttevekster. Her finner vi blant annet Nordens koriander og Nordens vanilje, og en helt spesiell kulturplante, kvann, som ble eksportert fra Norge til Europa så tidlig som i middelalderen. Fra våre sanketurer kan du ta med deg naturen inn på ditt eget kjøkken!

Plantene som vokser langs sjøkanten, særlig på tangvoller, er både gode og næringsrike - noe du kan lese mer om her.

Ordfører i Randaberg, Kristine Enger, er en lidenskapelig sanker av ville vekster i naturen. Hun er spesielt opptatt av å gi de unge kunnskap om det naturen gir. På bildet er hun sammen med barn fra ferieklubben på Vistnestunet, godt plassert i matfatet blant tangmelde, som du finner mye av langs kysten på Vistnes.

Trø varsomt.

Hva sier regelverket om sanking og allemannsretten:

Friluftsloven, § 5, 1. ledd, Almenhetens høstingsrett."Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet".

Sporløs ferdsel: Bruk naturen på naturens premisser. Ta hensyn til planter, dyr og fugleliv - uten å etterlate deg noe.

Tur rundt Tungeneset.

Turen går fra Tungevågen, via Tungenes fyr, mot Sandestranda og retur til Tungevågen. Du parkerer enklest ved Tungevågen. Turen starter derfor fra der. Ta med gode sko. Lettgått tur, men dels ujevnt underlag, noen glatte bergpartier og fukt i myr og gress.

Tungevågen.

Spiselige vekster på denne turen:

  • Strandsmelle og strandkvann
  • Tusenfryd
  • Skvallerkål
  • Fioler
  • Brennelse
  • Fjæresauløk (Nordens koriander)
Tusenfryd vokser i tusentall på Tungenes og er Randaberg kommune sin kommuneblomst. (Foto: Lise Bjelland)
I bakhagen til fyret finner du mye spennende.
Strandsmelle vokser på berga ute på Tungenes. (Foto: Lise Bjelland)
På Tungeneset vokser fioler, gjerne sammen med tusenfryd. (Foto: Lise Bjelland)

Tur til Vistehola.

Vistehola.

En kort og enkel tur, som også egner seg for barnevogn eller rullestol. Vær obs på noen bratte partier, som kan være vanskelig for brukere av rullestol. Start fra parkeringsplassen ved Viste barnehage og Viste Strandhotell, deretter følger du grusstien til Vistehola.

Spiselige vekster på denne turen:

  • Tangmelde
  • Strandkvann
  • Geitrams
  • Mjødurt
  • Brennesle
  • Marikåpe
  • Tusenfryd
Mjødurt. (Foto: Lise Bjelland)
Strandkvann. (Foto: Lise Bjelland)
Tusenfryd er Randaberg sin kommuneblomst, offisielt kåret under Høstmarken i september 2008. Ordfører den gang, Tone Tvedt Nybø, ledet seremonien og kåringen på torget i sentrum. Der delte hun også ut premie til Torill Vistnes (t.v.), som var en av de som foreslo tusenfryd som vår kommuneblomst.
Du finner mye brennesle langs Vistevika og på Tungeneset. (Foto: Lise Bjelland)

Tur til Grøderøysa.

Vistnestunet (bildet over) er et godt utgangspunkt for turen til Grøderøysa (bildet under).

Turen tar deg fra Vistnestunet museumsgård (gård fra 1897 med hus, låve, vindmaskin og dyr) til den største langhaugen i Rogaland, Grøderøysa. Grøderøysa ble beskrevet og oppmålt av konservator Thor Helliesen i 1898 og var da 38,5 m lang, 9 m bred og 2,5 m høy. Langhaugen er aldri vitenskapelig undersøkt, dateringen til bronsealderen er derfor usikker. Førsteleddet i navnet Grøderøysa er det gammelnorske ordet "grjot", som betyr stein.

Spiselige vekster på denne turen:

  • Tangmelde
  • Strandkvann
  • Engsyre (Surblad)
Engsyre. (Foto: Lise Bjelland)

Hvilke planter kan jeg spise - og hvordan smaker de?

Tangmelde finner du mye av ved Grøderøysa - en plante som egner seg godt som grønnsak i salat.

Tangmelde har tykke, kjøttfulle blad, med en saftig og litt salt smak. De egner seg dermed godt som grønnsak for eksempel i salat. Siden de er ettårige, spiller det heller ingen stor rolle om man forsyner seg godt. Morplanten dør uansett, og det reker saktens noen nye frø i land. Tangmelde er både næringsrik og velsmakende.

Strandkjeks er en forholdsvis liten skjermplante, med mørkegrønne, blanke blad. Den er vanlig på steinstrand og strandberg. Hos oss har den knapt noen tradisjon som matplante. Strandkjeks har en skarp, litt krydderaktig smak, og egner seg nok best som smakstilsetning sammen med andre planter.

- Brennesle slår helsekostproduktene ned i støvlene, sies det. Brennesle er proppfull av vitaminer og nyttige næringsstoffer, faktisk en av Nordens mest næringsrike når det kommer til vitaminer og mineraler. Den inneholder blant annet mineralene kalium, kalsium, jern og silisium og A-, B2-, C- og K1-vitaminer. Hvis du henger brenneslen til tørk, forsvinner væsken som gir svie, og du kan ta på bladene. Brennesle kan brukes i bakst, smoothies eller i middagsmaten. Du kan bruke nesle helt fra vårens første spirer til frostens inntog.

Mjødurten – Nordens vanilje - har rød stilk dekt med bringebærlignende blad. Mjødurten finnes overalt i hele Norge og smaker en blanding av honning, sitrus, mandel og vanilje. Urten kan trekkes litt i vann med sitron, og du får en rosa saft som smaker godt og som kan virke mot hodepine. Planten er god å bruke i saft, is og desserter og kalles Nordens vanilje. Litt senere i sesongen får den en hvit blomst som kan knuses og brukes som vaniljepulver.

Fjæresauløk – fersk koriander - har lange stilker med frø som vokser oppover. Rundt frøstilkene vokser det lange blader. Det er disse som er Fjæresauløken og smaker som fersk koriander.

Engsyre. Engsyreblad kan erstatte rabarbra i matlagingen. Som eneste grønnsaksrett og vitaminkilde gjennom de lange vintrene, var denne retten svært viktig for mange tidligere, og har sikkert hatt betydning som beskyttelse mot skjørbuk. Bladene av engsyre kan spises friske. De saftige og grønne bladene har lite smak om våren, mens syresmaken kommer etter hvert. På varme sommerdager kunne slåttefolket spise de saftige bladene for å slukke tørsten. Blir bladene forvellet, forsvinner det meste av oksalsyren og den syrlige smaken. Bladene passer godt i sauser til fisk, kylling og svin. Bladene plukkes helst tidlig om våren og anvendes i salater, surret i smør, moset med fløte eller tilsatt til supper og sauser. Også frøene og blomstene av engsyre kan spises, enten friske, kokt i supper eller tørket for senere behov. Engsyrens syrlige smak forsvinner for en stor del når planten kokes eller tørkes. Røttene kan også spises, men de er svært beske om de ikke først skjæres i skiver og vannes ut.

Skvallerkål er spiselig, og unge blad som knapt har foldet seg ut kan være en fin vårgrønnsak. De er rike på vitamin C og kan brukes i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter, gjerne sammen med brennesle. Friske unge blad egner seg også utmerket i salater. Med alderen får bladene en besk smak, derfor bør man unngå å samle gamle blad. Blomstene av skvallerkål har en behagelig og mild smak og kan brukes som garnityr.

Fioler (marsfiol). Om våren kan man spise både blomstene og de unge bladene av marsfiol. De er både dekorative og velsmakende i salatbollen. Blomstene kan kandiseres og anvendes til pynt på kaker, desserter og is. Et uttrekk av blomstene, eller en sirup laget ved å koke et marsfioluttrekk med sukker, kan brukes til å smaksette puddinger og iskremer.

Strandkvann (kvann). Kvann kan både drikkes og spises. Unge blad av kvann kan brukes til te og smaken minner om kinesisk te. Drikk den like før du legger deg om kvelden for å bli mindre anspent. Den kan også være fin mot nervøs hodepine, fordøyelsesbesvær, blodmangel, hoste og forkjølelse. Te laget av roten lindrer forkjølelse og andre bronkieplager, som blir verre i fuktig og kaldt vær. Som mat: Stengler og bladskaft av både fjellkvann og strandkvann er spiselige, men strandkvann er kjent for å ha sterkere smak enn kvannplanter som vokser i fjellet. De er svært næringsrike. Du bør imidlertid skrelle av det ytterste laget av stilkene og bare spise den grønne og saftige indre delen av dem. De smaker sterkt, men blir betydelig mildere på smak etter kok. Unge stengler av kvann kan tilsettes i appelsinmarmelade for å få en bittersøt smak. Stengler og bladstilker av kvann kan også kandiseres og brukes i desserter og som kakepynt. Av våre viltvoksende planter er kvannen den som har lengst tradisjon som matplante i de nordligste delene av landet.

Tusenfryd kan spises. Unge blad, blomsterknopper og kronblad av tusenfryd har en behagelig smak og kan spises rå i salater eller tilsettes i supper. I folkemedisinen er det blitt anbefalt å spise friske blad i en vårsalat, da bitterstoffer i urten stimulerer næringsopptaket. Blomsterknopper av tusenfryd kan sursyltes i eddik og brukes som erstatning for kapers. På grunn av den skarpe smaken på plantesaften, vil ikke husdyr beite på tusenfryd, og insekter vil heller ikke angripe plantene.

Marikåpe er en fin urt for huden og fordøyelsen. Marikåpens blader er fin til stuinger og suppe, kan også spises i salater, men innholdet av garvestoffer gjør at de smaker noe beskt. Urten fungerer bra når den brukes som ingrediens i hudkremer for utslett, eksem, kviser, kutt, skrubbsår og insektbitt. Som munn- og gurglevann kan den brukes ved blødende tannkjøtt, munnsår og sår hals. Når man har trukket en tann er té av marikåpe det beste middelet til å trekke sammen slimhinnene i munnen og få såret til å gro. Kremer med marikåpe kan også myke opp tørr og grov hud. Allsidig bruk, med andre ord!

Mjødurt. De unge bladene og blomstene kan spises, noe man kan gjøre både for smakens skyld og fordi de inneholder mye C-vitamin. Blomstene har en mild mandelsmak og kan brukes i kompotter, geleer og syltetøy. Mjødurt ble tidligere ofte tilsatt til øl og vin. En velsmakende urtete av mjødurt lager man ved å bruke 1-2 teskjeer tørkede blomster (eller 2-3 kvaster friske blomster) som overhelles med en liter kokende vann, og lar dette trekke noen minutter før teen siles. Man kan få en frisk sommerdrikk ved å lage råsaft av friske blomster og blomsterknopper sammen med sukker og sitronsyre, og eventuelt litt sitronsaft. Denne drikken har fått navnet "sommerfryd".

Geitrams. Gjennom lange tider har geitrams blitt brukt til både mat og drikke. Blad og unge skuddspisser kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Helt nye skudd (maks 20 cm høye) kan kokes og brukes som aspargeserstatning. Bladene er rike på vitamin A og C, men blir fort beske, så de må brukes til mat bare når de er unge. Tørkede og oppmalte røtter har vært brukt til å blande i brødmelet i nødsår. Dette er kjent fra mange land, både i og utenfor Europa. Hele rotsystemet til geitrams er rikt på stivelse, noe som gjør at brødet holder godt sammen. Rotstokkene smaker imidlertid beskt, og bør helst behandles før de brukes til mat. Også blomstene til geitrams kan spises. De er vakre som garnityr i salater og fine som pynt på desserter og kaker.

Kilde: Torbjørn Alm, botaniker og førstekonservator ved Seksjon for naturvitenskap, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø. Urtekilden, Oppdal (www.rolv.no). Store norske leksikon (snl.no).

Spennende jakt i fjøresteinene.

Den som leter, finner!

Fjøra rommer mange spiselige planter.

- At bare et fåtall av plantene i fjøresteinene har noen tradisjonell bruk hos oss, skyldes nok ganske enkelt naboskapet. Havet var rikt på fisk, og de som bodde langs kysten trengte sjelden å sulte. At de for helsa sin del nok burde ha vært flinkere til å spise grønne planter, er en annen sak. Det var først på 1900-tallet at en fikk klarlagt sammenhengen mellom plantekost, C-vitamin og skjørbuk (sykdom som skyldes C-vitaminmangel), sier Torbjørn Alm, botaniker og førstekonservator ved Seksjon for naturvitenskap, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.

Mange av plantene som vokser langs sjøkanten, særlig på tangvoller, er både gode og næringsrike.

- Kan dette spises? Dagens fangst sjekkes.

Fra arrangementet "Mat i fjæra" ved Tungenes fyr.

Ordfører Kristine Enger og barn fra ferieklubben på Vistnestunet sjekker dagens fangst i fjøresteinene i Molvika på Vistnes.

En håndfull!

Museumspedagog Unn Iren Skretting Thorsen fra Jærmuseet forteller ungdomsskoleelever i Randaberg om noe av det spiselige som du finner i sjøkanten på Tungeneset.

Dagens middag er snart i boks? Sanking av mat i fjøresteinene på Tungeneset.

Matboks.

En god start på krabbefangsten.

God tur - og nyt naturen i Randaberg!

Created By
Ove Sveinung Tennfjord
Appreciate

Credits:

Foto: Ove Sveinung Tennfjord og Lise Bjelland.

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.