Loading

Seksuelle overgrep mot barn Seksuelle overgrep mot barn er forhold der barn og ungdom dras med på seksuelle handlinger — som de ikke er modne for, samtykker til, eller forstår.

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn er enhver aktivitet av seksuell karakter som involverer barn som på grunn av sin modenhet og/eller funksjonsnivå ikke kan samtykke til aktiviteten.

Seksuelt krenkende adferd. Dette omfatter å vise frem kroppen sin, kjønnsorgan, eller bilder/pornografi.

Seksuell handling. Dette omfatter fysisk kontakt, som å berøre intime kroppsdeler, utenpå eller under klær.

Seksuell omgang. Dette omfatter fysisk kontakt og inntrengning i kroppens hulrom med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan

Seksuelle overgrep gjelder seksuell omgang, seksuell handling og seksuell krenkende atferd. Den voksne eller et annet barn som av alder, utvikling og/eller egen maktposisjon utnytter barnets avhengighet, der barnet har hverken modenhet eller forståelse for handlingen som krenker barnets integritet og baserer seg på den voksnes eller eldre barns behov.

Misbruk inkluderer alt fra beføling og samleie, til seksuell atferd som blotting og visning av pornografiske filmer eller bilder o.l.

Aktiviteten er ulovlig og omhandles i straffeloven kapittel 26 § 291–320 om seksuallovbrudd.

Alle seksuelle handlinger med barn under 16 år anses som seksuelle overgrep. Selv om ungdommer mellom 16 og 18 år er over den seksuelle lavalder, er de like fullt i et tillits- og avhengighetsforhold til voksne rundt seg, og derfor sårbare for utnytting. Å ta, dele eller oppbevare bilder eller videoer med seksuelt innhold av barn (under 18 år) er straffbart.

Strafferammene øker med alvorligheten av overgrepene. Seksuell omgang er mer alvorlig enn seksuell handling, som i sin tur er mer alvorlig enn ved seksuelt krenkende atferd.

Juridiske definisjoner

Incest

Incest innebærer seksuelle forhold mellom nære familiemedlemmer, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn.

Seksuell krenkende atferd

Det er ikke-fysisk kontakt mellom barn og overgriper. Det kan dreie seg om blotting, visning av pornografi, verbal seksuell tilnærming, eller at barnet tvinges til å være tilstede under seksuelle handlinger mellom andre.

Seksuell handling

Det er fysisk kontakt mellom barnet og overgriper. Handlingen omfatter beføling av barnets intime kroppsdeler, eller at barnet må onanere eller beføle overgriper.

Seksuell omgang

Barnet tvinges til samleie eller samleieliknende handlinger. Det kan dreie seg om samleie i skjede, munn eller endetarm, eventuelt inntrengning med fingre eller gjenstander.

- venner og kjærester, grensesetting, nettvett, mobil og internett, seksualitet og kropp

Tegn på seksuelle overgrep

Hvis man får mistanke om at et barn kan være utsatt for seksuelle overgrep må man være åpen, også for andre mulige forklaringer på barnets eventuelle utsagn eller atferd.

Barn kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep uten å vise spesielle tegn eller reaksjoner. Barns utsagn og/eller atferd kan gjøre at man blir alarmert uten at barnet har sagt noe direkte om hva det har opplevd.

Barn kan fortelle konkret om overgrep, men det vanlige er at beskrivelsene er vage og vanskelige å fortolke.

Barn kan også vise endringer i sinnsstemning eller atferd.

Antallet som blir misbrukt

Det finnes ikke tall på hvor mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep, da det er få som melder om overgrep. Dessverre tar det også mange år før barn og ungdom melder i fra om egne overgrephistorier.

Men det finnes ulike omfangs-undersøkelser der man har spurt voksne eller ungdommer om hva de har opplevd som barn. Her er det litt variasjon i funnene. Hvordan man spør, hvem man spør og hva man spør om kan bety mye for hvilke resultater man får fra undersøkelser. For mange oppleves overgrep som vanskelig å snakke om, noe som gjør det vanskelig å få god statistikk.

I en undersøkelse fra 2015 blant 18–19-åringer fortalte 29 % av jentene og 7 % av guttene at de ble utsatt for minst én seksuell krenkelse i løpet av oppveksten
I en annen undersøkelse fra 2014, svarte 21,2 prosent av kvinnene at de var blitt utsatt for en eller annen form for uønsket seksuell atferd før de fylte 18 år. 7,8 prosent av mennene rapporterte det samme.

15 % av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år. Jenter er langt oftere utsatt enn gutter. De helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige.

Alvorlige konsekvenser ved seksuelle overgrep mot barn

Overgrep mot barn gir økt risiko for overgrep senere i livet

  • Overgrepsutsatte barn har økt risiko for å bli utsatt for tilsvarende hendelser som voksne.
  • 1 av 3 av de som hadde blitt utsatt for voldtekt før de fylte 18 år, rapporterte også å bli utsatt for voldtekt som voksen.
  • For kvinner er det en sterkere sammenheng mellom å ha vært utsatt for ulike typer vold i barndommen, og å bli utsatt for seksuelle overgrep.
  • Forekomsten av seksuelle overgrep er høyere blant voldsutsatte jenter (Thoresen & Hjemdal, 2014).
  • Overgrep mot barn kan gi fysiske og psykiske skader og sykdom

De helsemessige konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barndommen kan være svært alvorlige. Barn er spesielt sårbare når de utsettes for seksuelle overgrep, fordi tidlige erfaringer i barnets liv danner grunnlag for hvordan barnet senere oppfatter seg selv (Glad, Øverlien & Dyb 2010).

Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, har økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer og lidelser, for eksempel seksuelle problemer, angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser, selvmord og selvmordsforsøk.

Overgrep kan også påvirke barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling.

Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være: sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker og aggresjonsproblemer.

Små barn (0 - 2 år)

I denne aldersgruppen kan det være spesielt vanskelig å finne ut om symptomene skyldes seksuelle overgrep eller har andre årsaker. Symptomene nedenfor har vanligvis andre årsaker enn seksuelle overgrep.

  • Angst under stell og bleieskift
  • Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte
  • Forstyrret søvnmønster
  • Generelle tegn på mistrivsel
  • Skriketokter
  • Panikkanfall
  • Høy grad av mistillit

Barn (3 - 5 år)

  • Fortelle med ord at de er utsatt for overgrep
  • Gi uttrykk for at det er noe de ikke tør, kan eller vil snakke om
  • Smerter i magen og/eller hodet
  • Smerter og sårhet i underlivet (ikke alltid ytre tegn)
  • Problemer med vannlating/avføring etter at de er blitt renslige
  • Hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelige for trøst
  • Fjerne og stirrende i perioder
  • Fortvilelse, angst og depresjon
  • Problemer med tannpuss
  • Problemer med spising (spesielt barn som blir misbrukt oralt).
  • Dette kan dreie seg om generelle spisevegring eller ulyst i forhold til spesielle typer mat som kan minne om sæd eller penis
  • Seksuell adferd uvanlig i forhold til alder og modenhet

Barn (6 - 12 år)

  • Gi uttrykk for at de ikke har lyst til å leve, at de har vanskelige liv eller true med å ta liv et av seg
  • Sterk skam- og skyldfølelse
  • Isolerer seg fra andre barn
  • Blir mimikkfattige, innadvendte og deprimerte
  • Aggressivitet
  • Hyperaktivitet
  • Lærevansker (fra milde konsentrasjonsvansker via språkvansker til å virke psykisk utviklingshemmet uten å være det)
  • Blir uforutsigbare
  • Hører stemmer
  • Føler seg dirigert av fantasipersonligheter
  • Har lange perioder med fjernhet
  • Lever ut forskjellige personligheter. Dette kan være barn som dissosierer.
  • Problemer knyttet til hygiene, eksempelvis ved å nekte å dusje, ignorere personlig hygiene eller ved å være tvangsmessig opptatt av å være ren
  • Forvirring rundt egen kjønnsrolle, eksempelvis kan enkelte jenter som blir misbrukt prøve å bli som gutter, mens andre vil prøve å være hyperfeminine, ofte på en overdreven måte
  • Seksuell adferd uvanlig i forhold til alder og modenhet

Ungdomsårene

  • Tidlig seksuell debut, prostitusjon/promiskuøs atferd og rusmisbruk
  • Synkende skoleprestasjoner
  • Jenter vil kunne kle og oppføre seg utfordrende
  • Innblanding i kriminelle aktiviteter
  • Selvmordsfare mer uttalt
  • Selvskading
  • Rømming hjemmefra – spesielt når overgrepene foregår hjemme
  • Forgripe seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn
  • Utvikler ulike former for spiseforstyrrelser, herunder også overvekt
  • Mer uttalte dissosiasjonssymptomer, som beskrevet over
  • Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser

Grenser og samtykke

Seksualiteten er sentral i alle menneskers liv

Uansett om vi uttrykker den eller ikke, er seksualiteten en del av vår tilværelse. Den kan gi nytelse og glede, den kan få oss til å føle oss bra – enten vi er alene eller sammen med andre. Den kan bidra til å bygge opp relasjoner og bidra til et bedre selvbilde.

Det snakkes ofte om retten til selvbestemt seksualitet. Men hva betyr egentlig det? En slags definisjon kan være at man selv bestemmer:

  • med hvem man vil ha seksuelle opplevelser
  • om og når man vil være seksuelt aktiv
  • hvorfor man vil ha seksuelle opplevelser
  • hvordan man vil uttrykke og praktisere sitt seksuelle potensial
Husk at selvbestemt seksualitet er en rettighet alle har, og dermed respektere både egne og andres grenser.

Men hvordan kan du vite hvor dine grenser går og ved behov — vise andre det? Hvordan kan du forstå hvor grensen går for andre?

Og hvordan kan du si fra hvis det er noe du ikke liker — på en måte som passer for deg, og som du selv er komfortabel med?

Alle har rett til selv å kjenne etter om de vil ha sex og om det det kjennes bra når man har sex med andre. Kyssing, kos eller sex skal være ønsket og lystbetont.

Man skal stole på følelsene sine og respektere dem. Det er nemlig ikke alltid like lett å skjønne hvor egne og andre menneskers grenser går.

Om det ikke føles bra, kan man stoppe opp litt, vente eller kanskje ombestemme seg. Kanskje vil man senere eller en annen gang, men ikke akkurat nå.

Noen ganger kan en havne i situasjoner der en i ettertid skulle ønske at en hadde vært mer bevisst på sine egne grenser.

Man skylder aldri noen å ha sex eller stille opp seksuelt.

Husk også at egne og andres grenser kan endre seg. Det som er ok for noen, passer kanskje ikke for andre.
Det du har lyst til med en partner, er kanskje noe du ikke ønsker med en annen. Det at du hadde lyst til noe i går, betyr ikke automatisk at du har lyst til det samme idag!

Å si nei

  • Noen ganger kan det være vanskelig å si at man angrer eller har ombestemt seg. Kanskje tenker man at har man sagt A, så får man også si B, det er vanskelig å si nei, og det kan føles litt pinlig eller vanskelig.
  • Andre ganger kan man kanskje synes synd på en partner som forventer sex. Om du tenker sånn, kan det kanskje være greit å minne seg selv på at man har rett til å ha det bra og at man har rett til å angre seg. Sex med andre handler jo om gjensidighet, man skal ville det samme – samtidig!
  • Om man ikke vil, kan man vise det med kroppen, for eksempel ved å snu seg bort, eller rett og slett si det rett ut. Det kan være bra å være tydelig og konkret, selv om det kan være vanskelig. Bare du er sjef over din kropp! Det er du som bestemmer hvor dine grenser går.

Samtykke

Ansvar for å ta del i andres følelser

Om man vil nyte sex sammen med andre, er det viktig å være sikker på at også den eller de vil ha sex. Vi har alle et ansvar også for den andre i et seksuelt møte. Det kan være fint å forsikre seg om at bege vil det samme, for eksempel ved å spørre, lytte og føle seg litt frem. Når noen vil ha sex og liker det som skjer, pleier de fleste å vise det. En kan si det rett ut, fortelle at det føles godt og kanskje komme med gode lyder som viser at en nyter. Se på og lytt til den du vil ha eller har sex med, kjenn etter hva som skjer. Det kan hjelpe deg til å finne ut av hva han, hun eller hen liker.

Det er viktig å forsikre seg om at det føles bra for alle parter når man har sex. Om den du koser med ikke ikke viser noe særlig gjensidighet gjennom ord, bevegelser og lyder som viser at vedkommende nyter og koser seg, bør du stoppe opp. Ingen har rett til å utsette andre for krenkelser.

Ansvaret ligger på den som utsetter andre for noe de ikke ønsker, og det er denne som skal være lydhør for andres reaksjoner. Om en opplever at noe er ubehagelig, så er det ubehagelig og det er viktig at denne følelsen blir respektert.

Det spiller ingen rolle om det ikke var vondt ment, alle har rett til å slippe å være med på noe som oppleves ubehagelig eller krenkende.

Man skal stole på følelsene sine, respektere dem og respektere den man har sex med. Ellers risikerer en å gjøre noe som ikke føles bra for den andre.

Det å ha sex mot noens vilje, er å utsette den personen for et seksuelt overgrep.

En voldtekt kan defineres som seksuell omgang uten samtykke.

Samtykke innebærer å uttrykke et ønske om å ha seksuell omgang, enten gjennom ord eller handling, for eksempel å vise det med kroppen. Har man sagt nei, eller på andre måter gitt uttrykk for at man ikke ønsker sex, så har man ikke samtykket.

Noen ganger kan det være vanskelig å gi uttrykk for noe som helst.

Dersom man er i en tvangssituasjon og utsettes for vold eller trusler, eller kanskje er bevisstløs på grunn av rus, skade eller søvn, har man ingen mulighet til å gi oppriktig samtykke.

Forebygging

Hovedtilnærmingen for forebygging av seksuelle overgrep har vært skolebaserte undervisningsprogram.

Evalueringen av slike program viser at de kan bidra til økt kunnskap og ferdigheter blant barn, men de fører ikke nødvendigvis til en reduksjon i antall overgrep.

Snakke — Samtalehjelp til deg som er bekymret for barn

Snakke - samtalehjelp til voksne som skal snakke med barn

Mange voksne syns det kan være vanskelig å snakke med barn om vanskelige ting, slik som vold og overgrep. Samtidig er det helt sentralt å snakke med barn for å kunne forebygge, avdekke og forhindre at de blir utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Det er nå lansert en ressurs der det er mulig å øve seg på å snakke med barn, slik at man kan bli tryggere på dette i arbeidshverdagen.

Opplæringsplattformen SNAKKE er en del av regjeringens tiltaksplan; En god barndom varer livet ut (2014-17). Den er utviklet av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Jeg vet — voldsforebyggende og livsmestrende opplæring for barn

Opplæringsmateriell for barnehage, barne- og ungdomsskolen og den videregående skolen.

Barn trenger å vite hva vold og seksuelle overgrep er, men hittil har det vært store forskjeller i hva slags opplæring barnehage og skoler har tatt initiativ til.

For å sikre et mer likeverdig tilbud har det blitt utviklet en digital ressurs som skal bidra til at barnehager og skoler legger til rette for og gjennomfører voldsforbyggende og livsmestrings-fremmende opplæring.

Bufdir har laget «Jeg vet», der målet er å forebygge vold og overgrep mot barn. Barn skal få kunnskap om ulike former for vold, mobbing og seksuelle overgrep, hvordan dette kan skade barn og hvem de kan snakke med.

Din utvei — nasjonal veiviser ved vold og overgrep

Dinutvei.no er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep, og har en spørsmål- og svartjeneste.

Målgruppene er både utsatte, utøvere og berørte. Fagpersoner, beslutningstakere og organisasjoner skal også kunne finne informasjon og hente kunnskap i veiviseren.

Dinutvei.no skal være en "peker" til ulike hjelpetilbud over hele landet. Gjennom å sortere og beskrive tilbud, og gjennom effektiv informasjon og opplysning, skal veiviseren bidra til færre tilfeller av vold og at de som utsettes for eller utøver vold får relevant hjelp så raskt som mulig.

Veiviseren inneholder også fagstoff, blant annet i form av råd og veiledninger, temasider, artikler og henvisning til forskning. Det er rikelig med lenker til andre nettsteder der du kan finne mer informasjon.

NRK Super: Overgrep - Ikke din skyld

Dramaserie for barn om grenser og seksuelle overgrep.

12 år gamle Emma synes det er vanskelig når fetteren hennes på 17 år forsøker å få henne til å gjøre ting hun ikke vil. Jonas skal være barnevakt for Emma, og det går ikke helt som Emma tror.

Har du en vond hemmelighet?

Kilder

Andre publikasjoner

Jeg — Ingen

En digital historiefortelling om omsorgssvikt

Created By
Bolek Adam Gleichgewicht Aleksandersson
Appreciate

Credits:

Created with images by Pexels - "adorable boy children" • Pexels - "art black black-and-white" • Rachel - "untitled image"

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a copyright violation, please follow the DMCA section in the Terms of Use.