Norsk språkutvikling 1900 - Idag

hovedpunkter fra 1800-tallet

Ivar Aasen reiste rundt i Norge og samlet dialekter til det som skulle bli nynorsk. Fra 1948 til 1953 ga han ut flere verker som la grunnlaget for det nye skriftspråket. I 1962 ble den første rettskrivningsformen gjennomført med hjelp fra Knud Knudsen. Han bidro til å fornorske det danske skriftspråket som i dag er kjent som bokmål.

I 1885 ble sidestillingstedvaket vedtatt i stortinget. Dette førte til at Aasens landsmål og Knudsens dansk-norske skriftspråk ble likestilte skriftspråk.

Kort oversikt over språkpolitikken fra 1900 til nå

1907: Markerte bruddet mellom Norge og Danmark, språklig sett. Mange danske former erstattes med norske former i det som da ble kalt for riksmål.

1917: Stortinget vedtok reformer for begge målformene. Skrivenormene ble som resultat av dette mer faste og konsekvente. Riksmålet beveget seg et langt skritt mot landsmålet. Dette regnes som den første samnorske reformen.

1929: Det ble vedtatt at landsmål skulle bli kalt nynorsk og riksmålet fikk navnet bokmål.

1938: Arbeiderpartiet har hatt regjeringsmakt fra 1935. Den samnorske språkreformen vedtas. Mange tidligere valgfrie skrivemåter gjøres obligatoriske.

1940 - 1945: Quislings regjering prøver å innføre norrøn språkreform, men dette fjernes etter krigen.

1952: Norsk språknemnd grunnlegges. Tilsvarer Språkrådet i dag.

1959: Mer modererte lærebøker utgis på både bokmål og nynorsk i forhold til den radikale versjonen fra 1938.

1981: Nynorsk blir mer tilnærmet bokmål. Det ble blant annet færre obligatoriske a-endinger på nynorsk.

1981: Bokmål utvikler seg i en mer moderat retning. Nynorsk fortsetter å nærme seg bokmål. Fremmedord fra f.eks engelsk innføres til det norske språket frem til og med i dag.

2017: Bokmål er den dominerende målformen i Norge. Mange engelske lånord er en del av det norske språket.

Samnorsk

Samnorsk var et tenkt skriftspråk der bokmål og nynorsk var smeltet sammen til ett. Forskjellene mellom de to skriftspråkene skulle forsvinne til vi satt igjen med ett språk. Dette var et tema i språkdebatten fra rundt 1917 til 1966.

På 1930-tallet hadde arbeiderpartiet regjeringsmakten. De var for et samnorsk skriftspråk. Industriarbeiderne som støttet arbeiderpartiet snakket noe mellom riksmål og landsmål. Dette gjorde samnorskprosjektet mer gunstig for Arbeiderpartiet. Arbeiderpartier hadde støtte fra Venstre i denne saken. 1938-reformen samnorskpolitikken fra 1917 videreført. Argumentene for et samnorsk skriftspråk lå hovedsaklig i det praktiske. Et samlet skriftspråk ville gjøre ting lettere for det norske folket og utlendinger. De mente det ville samle nasjonen.

Reformen fikk liten oppslutning blant store deler av folket. Dikteren Arnulf Øverland kritiserte samnorsken og kjempet mot godtakelsen av den. Det var riksmålssiden på østlandet som viste sterkest motstand til samnorsken. At skriftspråket skulle baseres på hvordan de lavere samfunnsklassene snakket slo ikke ann hos de høyere klassene.

Argumentene mot det samnorske skriftspråket gikk på ødeleggelsen av det norske språk. Kulturtradisjonen ville bli svekket. Regjeringen skulle ikke tukle med språket. Om språkene endret seg ville det også bli vanskeligere for de yngre generasjonene å forstå den gamle litteraturen.

Normeringsprosjektet etter 2. verdenskrig

I løpet av 2. verdenskrig kom ikke språkdebatten noe særlig lengre i Norge. Quislings regjering prøvde å innføre en ny rettskrivningreform, men den var upopulær blant folket. Den gikk ut på å knytte språket tilbake mot det norrøne. Disse endringene ble fjernet etter krigen.

Samnorsken hadde møtt så stor motstand at politikerne til slutt innså at det var en tapt kamp. Fokuset ble heller flyttet mot de eksisterende skriftspråkene for å forbedre dem på best mulig måte.

Normeringsprosjektet etter 2. verdenskrig handlet om å gjøre rettskrivningsformene til de eksisterende målformene mer konsekvente uavhengig av hverandre. I 1952 ble Norsk språknemnd grunnlagt. De hadde i oppgave å gi både almenheten og styremaktene råd i forhold til språkspørsmål. Samtidig arbeidet de for å fremme tilnærming av de to skriftspråkene. I 1959 la språknemnda frem et forslag om en reform i henhold til rettskrivingen i norske lærebøker. Den nye læreboknormalen ble etter hvert etablert og skilte mellom rettskrivingen i bokmål og nynorsk.

Engelsk press på slutten av 1900-tallet

Engelsk har i de siste årtiene hatt sterk innflytelse på det norske språket. Globaliseringen i verden gjør at vi er mer utsatt en noen gang for påvirkninger fra utlandet. Siden engelsk er det mest universelle språket i verden er det naturlig at det er det språket som har størst innflytelse på oss. Mange ord som brukes daglig kommer egentlig fra engelsk som f.eks. "lunsj" og "sandwich". Ungdomskulturen er et sterkt bidrag til engelsk påvirkning av det norske språket. Musikk, TV og film er noen av drivkreftene for dette. Alle barn lærer uansett engelsk i skolen og det kan dermed påvirke talen deres.

Det er delte meninger innad i landet om hvorvidt språket burde påvirkes av blant annet engelsk. Noen mener at jo nærmere engelsk vi kommer jo mer praktisk vil det bli. Engelsk er mer eller mindre et globalt språk, og å snakke det vil bare være til fordel for oss. Skolegangen vil da for eksempel bli lettere for barna. Innvandrere vil trolig også ha en lettere overgang når de kommer til landet. Andre er redde for at påvirkningen eventuelt vil føre til at det norske språket forsvinner. Det er ikke unaturlig å ha en viss nasjonalfølelse og språket er en del av nasjonaliteten vår. Begge sidene i saken har argumenter for å støtte sitt standpunkt, men til syvende og sist er språkutviklingen avhengig av hvordan staten stiller seg til saken.

Norske myndigheters stilling til dagens språkpåvirkning

Språkrådet mener at engelsk kan gjøre det norske språket rikere. Likevel skal vi prøve å passe på at vi ikke bruker engelske ord der vi allerede har norske ord. Vi får hele tiden lånord fra blant annet engelsk, og språkrådet har noen retningslinjer de ønsker å følge. De kan lage et norsk ord i stedet for det utenlandske, altså avløsningsord. Men det er ikke alltid disse forslagene slår helt ann, f.eks. hacker - datasnok. De kan norvagisere ordene. Det går ut på å fornorske de engelske ordene, men ikke erstatte dem helt slik som avløsningsordene. De kan også bare la ordet ha sin originale skrivemåte og la det være. Norske myndigheter fører en relativt aktiv språkpolitikk, men sammenliknet med f.eks. Island ser den litt svak ut.

Dagens situasjon

I dag er den dominerende målformen i Norge bokmål. Ca. 85 % - 90 % av befolkningen i Norge skriver på bokmål. Nynorsk er mest utbredt på vestlandet. Selv om bokmål er særdeles mer populært regnes til to målformene som likeverdige og skal være sidestilt i alle statsorganer. Statsorganene skal i tillegg veksle mellom målformene i skriftlige publikasjoner. I f.eks. NRK skal 25 % av muntlige innslag være på nynorsk. I den norske skole er sidemål obligatorisk. Alle som har bokmål som hovedmål må altså likevel lære nynorsk. Obligatorisk sidemål bidrar dermed til å holde nynorsken i live selv med nedgangen den har hatt.

Laget av: Anders Rise Gundersen

Created By
Anders Rise Gundersen
Appreciate

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.