Norsk språkhistorie 1900 til i dag

1907: vedtak på Stortinget om at norske elever skulle lære å lese og skrive både sidemål og hovedmål.

1907: mange danske former ble dette året erstattet med riksmål. Man ville få de to norske språkene til å bli så like som mulig.

1917: vedtak på Stortinget som gjaldt begge målformer, det ble strengere og mer konsekvente regler

1929: vedtatt at landsmål skulle hete nynorsk og riksmål skulle hete bokmål

1930-tallet: Arbeiderpartiet hadde makten på Stortinget. Deres mål var at Bokmål og nynorsk skulle smelte sammen

1938: den store samnorskreformen ble vedtatt. Dette betød at de to norske språkene skulle smelte sammen og bli ett. Den ble møtt med stor motstand.

1941: nazirettskrivningen, innført av Quisling og hans regjering. Formålet var å rette opp feil i 1938-vedtaket. Denne reformen var lite populær og ble fjernet etter krigens slutt

1945: engelskfilologen Aasta Stene publiserte en samling og beskrivelse av ca. 530 engelske ord som var i bruk i det norske språket. Innledningsvis i boka skrev hun "the field is now new" - fagfeltet fremstår som nytt.

1951: den muntlige reformen. Det ble feil og si "toogtjue" i stede for "tjueto". Dette var en del av den samnorske tilvenningen. Vedtaket møtte stor motstand.

1950-tallet: det finnes ingen dokumentasjon på hvordan låneord fra engelsk var på denne tiden

1959: lærerboknormalen. I 1952 ble det opprettet en språknemnd på Stortinget for å normere norsk skriftspråk, i 1959 la de fram et forslag på hvordan norsk skulle være. Vedtaket møtte stor motstand.

1964: språkstriden roer seg da Stortinget opprettet Vogt-kommiteen for å gjennomgå språksituasjonen på fritt grunnlag

1960-tallet: engelske låneord var ikke et stort tema, men det er dokumentert noen få oppgaver publisert i norske aviser som omhandlet engelske låneord

1972: Norske Språkråd ble opprettet som et resultat av Vogt-kommiteen. Norsk språkråd hadde til oppgave å verne kulturarven som norsk skrift- og talespråk representerer, fremme tiltak som vil øke kunnskapen om norsk språk, fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter, og verne om det enkelte menneskets rettigheter når det gjelder bruken av språket. Blant de viktigste oppgavene til rådet var normering av bokmål og nynorsk, språklig rådgiving og språklig kvalitetssikring av lærebøker.

1981: Rettskrivningen av 1981 innebar et brudd med samnorskpolitikken. Språkstriden stilnet. Man hadde nå bestemt seg for å beholde nynorsk og bokmål.

1980-tallet: undersøkelser om hvordan engelsk hadde innflytelse på språket vårt begynte å komme. "oljenorsk", slang og nyord ble skrevet om i slangordbøker etc. Men det var enda ikke noen større interesse om dette.

1990-tallet: forskningen på engelske låneord skjøt fart. En rekke prosjekter fra det Nordiske og Norske språkråd førte til en bevisstgjøring og interesse for engelske ord i norsk språk.

1997: anglisismeordboka, som ble publisert i 1997 (Universitetsforlaget, red. Anne-Line Graedler og Stig Johansson), har over 4000 oppslagsord – ca. 7,5 ganger så mange som Aasta Stene.

2005: Språkrådet er statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder de norske målformene bokmål og nynorsk – både overfor offentlige institusjoner og allmennheten.

2010: Språkrådets styre oppnevnte et utvalg som skal lage et forslag til en handlingsplan for norsk språk. Målet er å sikre at norsk også i fremtiden vil være et komplett og samfunnsbærende språk, dvs. et språk som er brukbart og brukes på alle viktige områder i samfunnet.

2011: et viktig bidrag til å bevare og videreutvikle et norsk fagspråk innenfor forskning og høyere utdanning er å sørge for at det i tillegg til engelske også finnes norskspråklige lærebøker. I noen år har det fantes en støtteordning for lærebøker for høyere utdanning som har sørget for at det har kommet slike bøker på norsk. Dette er altså et forsøk på å bevare det norske språket.

Samnorskpolitikken er i dag på stedet hvil. Mange har gitt opp et samnorsk språk, og situasjonen er på mange måter fastlåst. Nynorsk har svekket sin posisjon, det er ikke mange som har nynorsk som sitt hovedmål. I skolen er begge skriftspråkene obligatorisk.

Mange er i dag bekymret for invasjonen av engelsk i norsk. De frykter for norsk språk og kultur. Debatten går, alle har en mening.

Norge har ikke beskyttet sitt språk som for eksempel Island og Israel. Der innfører de nye islandske og hebraiske ord for nye og moderne engelske ord så de skal unngå låneord fra engelsk og andre språk.

De siste årene har en globalisert verden gjort at vi får flere og flere ord fra andre språk, spesielt engelsk.

På regjeringens hjemmeside står det som følger: hovedmålet for språkpolitikken er å sikre bruken av et velfungerende norsk språk på alle samfunnsområder. Strategien er at domenetap for norsk språk – både bokmål og nynorsk – skal motvirkes. Alle skal ha rett til å tilegne seg norsk språk, utvikle og bruke sitt eget morsmål eller førstespråk, inkludert tegnspråk, sitt eget urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk. Alle skal ha anledning til å lære seg fremmedspråk.

Credits:

Created with images by phunkstarr - "Stortinget" • alexao - "Stortinget i kveldssolen" • L.C.Nøttaasen - "Candles for Norway" • Oyvind Solstad - "Hører på @astronewth i datatermgruppen hos Språkrådet." • cambodia4kidsorg - "Language"

Made with Adobe Slate

Make your words and images move.

Get Slate

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.