Loading

Høydepunkter Uni Research

Beinspisende ormer i havet viser veien til nye super-enzymer for industrien

Nå er forskere fra Uni Research, sammen med internasjonale kolleger, på sporet av løsninger i EU-prosjektet ProBone.

Forskningsleder og bioteknolog Gro Bjerga i Uni Research er prosjektkoordinator for ProBone. Bildet over: Gro Bjerga og forskerkollega Antonio García-Moyano (foto: Andreas Graven).

Nå ønsker de, sammen med forskerkolleger i Tyskland, Spania og Romania, å finne de riktige enzymene som kan gjøre jobben – og legge grunnlaget for ny produktutvikling.

Kreative og innovative i enzymjakten

Så langt har det vært mangel på gode enzymer som kan bryte ned så harde ting som bein.

Men i fremtiden kan titusenvis av tonn med restråstoff som i dag ikke kan utnyttes fullt ut, bli foredlet til forskjellige typer dyrefôr med nye enzymer.

Ved å bruke enzymer til å bryte ned restråstoffer på riktig måte, kan de nemlig omformes til mindre peptider og igjen foredles til ulike produkter.

– Vi må hele tiden utforske mulighetene og være kreative og innovative i letingen etter de beste enzymene, sier Bjerga.

Selve enzymjakten i ProBone foregår på en spesiell måte. Bjerga og kolleger i Uni Research senket tidligere i år ned bein fra kalkun og okse på nesten 100 meters dyp i Puddefjorden, like utenfor Nordnes i Bergen.

Det gjorde forskerne for å lokke til seg en spesiell type små ormer som bryter ned bein. Ormene, som er rundt 1 centimeter lange, lar seg kun fange når slår seg ned på skrotter og beinrester på havbunnen og begynner å fortære dem.

Store bein ble brukt i forskernes innsamling av ormer, fordi slike bein er enklere å finne igjen. Det er skjærebein fra kylling som skal brukes i dyrefôr. Både regelverk og kontroller i Norge er strenge med hensyn til hva slags type restråstoffer som er godkjente, og hvilke anvendelsesområder de kan ha. Les mer

Gir musikalsk starthjelp til for tidlig fødte

Forskere skal undersøke om musikkterapi styrker tilknytningen mellom for tidlig fødte barn og deres foreldre under og etter oppholdet på intensivavdelingen.

Claire Ghetti, UiB, Łucja Bieleninik og Christian Gold, begge Uni Research. Foto: Rune Rolvsjord.

For tidlig fødte og deres foreldre har noen ekstra utfordringer når de skal lære hverandre å kjenne. Barnet er mindre modent på noen områder enn andre nyfødte og er derfor ikke i stand til å gi så mange signaler til sine foreldre. Foreldrene på sin side er gjerne ikke forberedt på det å få et for tidlig født barn. Og på grunn av den medisinske behandlingen får barn og foreldre mindre fysisk kontakt enn det som ellers er vanlig. Samtidig vet man at tilknytningen mellom barn og foreldre er viktig for barnets utvikling.

I flere land er musikkterapi en del av behandlingstilbudet til for tidlig fødte barn. I Norge er dette fortsatt ganske nytt. Nå får forskerne ved GAMUT (Uni Research og Universitetet i Bergen) i underkant av 19 millioner fra Forskingsrådet til å gjennomføre en større internasjonal multisenterstudie på effekten av musikkterapi med for tidlig fødte og deres foreldre.

– Målet med musikkterapien er å hjelpe foreldrene til å håndtere den nyfødte og gi de opplevelsen av gode stunder sammen med barnet, forklarer musikkterapeut og forsker Claire Ghetti, Universitetet i Bergen. Det kan være ved å veilede foreldrene i bruke av stemmen. Ved å ta utgangspunkt i musikk som foreldrene liker, kan musikkterapeuten hjelpe foreldrene med å tilpasse musikken til barnets behov. Ved å synge kan foreldrene hjelpe barnet med å regulere seg, for eksempel til å finne roen. Musikkterapeuten kan vise foreldrene hvordan de kan bruke tempo, intonasjon og samspill for å støtte barnet. Les mer.

Virus kan være middag for havets dyreplankton

I det 3-årige prosjektet VIROVAC, som har fått prestisjetung FRIPRO-støtte gjennom Forskningsrådet, er målet å finne ut mer om interaksjonene mellom marine virus og dyreplanktonet Oikopleura dioica – et halesekkdyr.

Du får ikke influensa av virus som lever i havet, men forskerne trenger likevel å vite mer om mikrobene under havoverflaten.

Seniorforsker Jessica Louise Ray viser vei inn gjennom dørene til et av Uni Research sine laboratorier på Marineholmen i Bergen. Her flere av landets ledende fagmiljøer innen marin forskning samlet.

Ray er forsker i den lille forskergruppen Molekylær mikrobiologi – som på noen dager i desember landet prosjekter verdt 20 millioner kroner.

Nå tar hun rollen som leder for sitt første store prosjekt, etter at hun begynte som postdoktor i selskapet i 2012.

I det 3-årige prosjektet VIROVAC, som har fått prestisjetung FRIPRO-støtte gjennom Forskningsrådet, er målet å finne ut mer om interaksjonene mellom marine virus og dyreplanktonet Oikopleura dioica – et halesekkdyr.

I et forprosjekt har forskerne allerede undersøkt om viruspartikler blir fjernet fra vannet mens dyret spiser sitt vanlige kosthold som består av planteplankton og bakterier.

– Det viser seg at O. dioica faktisk er ganske flink til det! Ved å fjerne viruspartikler fra sjøvann på denne måten endrer denne til nå ukjente interaksjonen mellom virus og dyreplankton spillereglene for hvordan virus påvirker resten av det marine mikrobielle næringsnettet, sier Ray.

VIROVAC bringer sammen verdensledende forskningsmiljøer. Innen marin virusøkologi er Marine Microbiology Research Group ved Institutt for biologi (UiB) partner i prosjektet, og innen appendikulariabiologi er Sars Senteret for Marin Molekylærbiologi (UiB) med på laget.

Virus kan også være mat.

Den unike kombinasjon av tverrfaglig ekspertise, som kun finnes i Bergen, gjør VIROVAC til et sterkt og viktig prosjekt for marin forskning. Nå gleder prosjektleder Ray seg til å ta fatt på VIROVAC, som har en budsjettramme på nær 10 millioner kroner, og som begynner i februar 2018. En ting er at havet er fullt av virus, og de fleste av disse infiserer mikrober og planteplankton. Men visste du at virus også kan være mat? Forskere undersøke i forprosjektet hvordan halesekkdyret O. dioica (Tunicata, Appendicularia), kan påvirke marine virus sin forekomst ved å beite på dem.

– Vi trenger å øke kunnskapen om alle typer virus, også de i havet. Virus på land blir ofte koblet til sykdom, men i havet kan infeksjonsdynamikken spille flere roller, bl.a. med å påvirke opptak av karbondioksid fra atmosfæren til havet. Med andre ord kan marine virus ha viktige interaksjoner med organismer i havet som ikke har med infeksjon å gjøre, sier Jessica Ray.

Les mer.

Foto bilde 1: Jean-Marie Bouquet og Jiri Slama, © Science/AAAS. Foto bilde 2: Andreas Graven

Mye vold i Bergens rusmiljø etter at Nygårdsparken stengte

Voldssituasjonen i rusmiljøet i Bergen har ikke blitt bedre etter at Nygårdsparken stengte, og den nye store russcenen etablerte seg i en tunnel i bydelen Laksevåg.

Det viser funn i en ny rapport fra forskerne Ingrid Lundeberg og Kristian Mjåland ved Uni Research Rokkansenteret. De to sosiologene har i nærmere to år undersøkt hva som skjedde etter stengningen av parken 25. august 2014. (Foto: Andreas Graven)

– Situasjonen er forverret for de som er igjen, i hovedsak norske stoffbrukere som har et tungt og langvarig rusproblem. Rusmiljøet i Bergen har kanskje blitt litt mindre etter stengningen, andelen utenlandske narkolangere gått ned, det samme gjelder de mer sporadiske, tilsynelatende velfungerende kjøperne. Men totalbildet for de som fremdeles oppholder seg i russcenene må sies å være en forverret situasjon, sier forsker og sosiolog Kristian Mjåland ved Uni Research Rokkansenteret.

Øvre del av Nygårdsparken var en av Nord-Europas største russcener i flere tiår, og fungerte følgelig som tilholdssted for de fleste i Bergens tunge rusmiljø. Det er ingen tvil om at det var store problemer parken. Og i et forsøk på å stanse utviklingen, samt rehabilitere parken, vedtok det daværende Høyre/Frp/KrF-byrådet å stenge øvre del fysisk med høye gjerder.

Slik ble den store russcenen tømt på dagen. Dette medførte at miljøet måtte flytte på seg, via Vågsbunnen i Bergen sentrum (2015) – og senere til undergangen/tunnelen ved lavterskeltilbudet Straxhuset.

Tunnelen en særlig voldsutsatt plass

Det omfattende forskningsprosjektet er finansiert av Universitetet i Bergen, med dekan Knut Helland ved det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB) som prosjektleder.

I intervjuer Mjåland og Lundeberg har gjort med brukerne, gir disse klart uttrykk for at det nå er mer vold i rusmiljøet.

– Tunnelen ved Straxhuset er utvilsomt en særlig voldsutsatt plass, det er veldig trangt der og mange personer står inneklemt på et lite område. 40 prosent av brukerne i undersøkelsen vår oppgav å ha blitt utsatt for vold den siste måneden, mange av dem i tunnelen. De har ingen mulighet for noen «exit» hvis de trenger det, sier Mjåland.

– Særlig kvinnene som oppholder seg i og området rundt tunnelen, er utsatt. Halvparten av dem som sier de har vært utsatt for vold, har også vært utsatt for voldtekt. Volden var et stort samtaletema blant alle, men den volden som gav status og respekt var alltid mellom menn. Fortellinger om vold blir en del av en maskulin mytologi der voldens kostnad for kvinner blir usynliggjort legger Lundeberg til.

Forskerne anslår at det er rundt 30-50 personer, cirka 1/3 av dem kvinner, som tidvis oppholder seg i tunnelen ved Straxhuset på Damsgård. Les mer.

Big Data er bedre enn menneskehjernen på analyse av bilder og video

Sikrere veier, rasovervåkning, miljøgevinster, bedre helsetjenester. Eksperter på Big Data ser en rekke nye muligheter innen avansert bildeanalyse og gjenkjenningsteknologi.

– For at en datamaskin skal kunne drive avansert bildegjenkjenning, ligger et svært krevende arbeid bak. Du må etterligne menneskehjernens måte å skille vesentlig fra uviktig informasjon, sier Eirik Thorsnes i Uni Research.

Thorsnes leder en gruppe i selskapets satsing Centre for Big Data Analysis. Her utvikles strategier for bruk av big data innen både forskning og næringsliv. Og her utvikles avansert datakraft som kan jobbe på samme komplekse måte som menneskets hjerne.

På mange områder vil menneskehjernens fantastiske kapasitet og arbeidsmetoder fortsette å være datamaskinen overlegen. Men på noen områder vil datamaskinene gjøre ting bedre.

– De siste årene har det skjedd en enorm utvikling. Vi kan faktisk komme forbi det menneskelige nivået innen bildegjenkjenning og analyse. Datamaskiner blir jo aldri trøtte av å se nesten samme bilder, og kan være i stand til å fange opp selv de minste nyanser vi mennesker ikke ser. Å analysere store mengder bilder og video blir ikke bare lettere – mange prosesser i samfunnet kan forbedres og optimaliseres, sier Thorsnes.

Skille ut viktig informasjon i bildet

Sammen med kollegene i Centre for Big Data Analysis ser Thorsnes for seg at bildegjenkjenning og -analyse vil bli viktig innen områder som for eksempel helse, miljøovervåking, havbunn-undersøkelser og satellittbilder.

Å bruke Big Data i bildeanalyse og -gjenkjenning krever en kombinasjon av god maskinvare, algoritmer (formler) og programvare, samt personer som klarer å se de riktige tilnærmingsmåtene.

– Behovet for denne typen teknologi vil bare bli større i årene som kommer, men dette er ikke «plug and play». Våre forskere har utviklet spesialkunnskap om hvordan enorme mengder data bør håndteres, og dermed hvordan kritisk viktig kunnskap kan avdekkes, sier Thorsnes.

Forskere på avdelingen Uni Research Computing utvikler datasystemer som lærer seg å gjenkjenne objekter, og hvilke objekter som er viktige å skille ut i bildet.

Forsker Alla Sapronova er ekspert på både kunstig intelligens, bildegjenkjenning og nettopp maskinlæring. (Foto: Eivind Senneset).

– Jeg lærer opp en datamaskinen slik man lærer et lite barn ting. Jeg viser maskinen mønstre av inn-signaler og forteller hva jeg forventer at ut-signalet vil være. Så gjentar jeg dette til systemet begynner å kjenne igjen mønstrene. Så viser jeg fram et inn-signal, for eksempel et bilde, som systemet ikke har sett før, og tester om systemet forstår hva det er, sier Sapronova.

På et relativt enkelt nivå har slik maskinlæring for eksempel resultert i teknologi som smil-gjenkjenning for mobilkameraer.

Autistiske barn i musikkterapi

Mer avanserte anvendelsesområder vil blant annet være innen medisin, med analyse av ytre kroppslige sykdomstegn, eller påvisning av positive/negative situasjoner i konsultasjoner med terapeut.

– Vi har hatt et pilotprosjekt med GAMUT, der det er gjort videoopptak av autistiske barn i musikkterapi. Vanligvis vil terapeuten bruke mange timer på å gjennomgå opptakene, for å identifisere akkurat det ene minuttet som best viser status eller framgang hos pasienten. Les mer.

Undersøker hvordan klimaendringer påvirket utviklingen til våre forfedre

Carin Andersson Dahl og flere andre klimaforskere i Uni Research er med på det meget sterke, tverrfaglige SFF-laget til UiBs verdenskjente arkeolog Christopher Henshilwood i Sør-Afrika.

Det er nå klart at Centre for Early Human Behaviour har fått innvilget den prestisjetunge status som Senter for fremragende forskning (SFF), ledet av nettopp Henshilwood.

Universitetet i Bergen er vertskap for senteret, mens Uni Research er blant forskningspartnerne.

Henshilwood er en av verdens mest siterte forskere, og har opparbeidet lang fartstid hva gjelder viktige funn og undersøkelser av menneskets tidlige utvikling.

Dette arbeidet har han utført i grotter i Sør-Afrika. Nå intensiveres forskningen i disse grottene - og i farvannene like utenfor, der vannmasser fra flere verdenshav møtes.

Forskere fra en rekke fagfelt skal jobbe sammen i den nye SFF-en, hvilket innebærer både arkeologer, hjerneforskere, geologer - og klimaforskere fra Bergen. En av fellesnevnerne disse forskerne har, er at de alle er kjent for sin høye vitenskapelige kvalitet.

– Som klimaforskere blir det vår oppgave å undersøke hvordan klimaet har påvirket livet i havet og på land, og hvilken effekt klimaendringene på denne tiden hadde på menneskene, på mattilgangen deres, på dyrelivet – og overlevelsesmulighetene. For 50 000 til 100 000 år siden var det store endringer i klimaet både lokalt og globalt, sier Carin Andersson Dahl (Foto: Helge Skodvin).

Utgangspunktet for senteret er at nye funn antyder et sprang i menneskets kognitive, teknologiske og sosiale utvikling i Afrika for mellom 50 000 og 100 000 år siden.

Hvilke faktorer påvirket denne delen av vår evolusjonshistorie? Når, hvorfor og hvordan ble mennesket moderne i sin adferd? Les mer.

Ove Heradstveit vant Bergensfinalen i forskernes Grand Prix

Uni Research Helse Ove Heradstveit forsker på ungdom og rus. Ove vant Bergensfinalen i forskernes Grand Prix 2017, konkurransen der doktorgradskandidater kjemper om å være best på å presentere forskningen sin.

– Det verste var ventetiden. Selve presentasjonen gikk fint, jeg fikk gjort det jeg hadde øvd på og klarte å holde fokus hele veien, sier Ove Heradstveit ett døgn senere (Foto: Rune Rolvsjord).

På to ganger fire minutter ledet han publikum gjennom doktorgradsprosjektet sitt. Dette gikk hjem både hos publikum og fagdommerne.

Forskningsdirektøren ved Uni Research Helse Ingvild Eide Graff var også stolt:

–Vi er strålende fornøyde med Ove sin presentasjon og med at han faktisk vant den lokale finalen. Det er svært viktig at vi som forskere formidler forskningsresultatene våre utenfor den vanlige «boksen». Denne typen kommunikasjon gjør at enda flere kan dra nytte av all den gode forskningen vår, sier Ingvild Eide Graff.

Seieren gir ham plass i landsfinalen i Trondheim. Der skal han konkurrere med de to beste fra de andre regionale finalene. Ove drar dit sammen med Lina S.D. Lernevall fra Haukeland Universitetssjukehus som kom på andreplass i Bergensfinalen.

Ove ser fram til å prøve ut budskapet en gang til på et nytt publikum

–I utgangspunktet tenker jeg at jeg har en artig presentasjon som når fram til publikum, sier Ove.

Som en del av opplegget rund Forsker Grand Prix får de 10 deltakerne coaching både fra kommunikatører og teaterinstruktør.

– Å forenkle og tydeliggjøre et budskap utfordrende, men det er mye på hente i det å kunne spisse budskapet og gjøre det forståelig for andre, erfarer Ove.

Ove skryter også av de andre deltakerne:

–En fin gjeng og det var god stemning på bakrommet. Alle var innstilt på å gjøre en god innsats. Vi konkurrerte egentlig mest med oss selv og ikke så mye med hverandre, sier Ove.

Målet med treningen er å bli best mulig til å presentere resultatene fra forskningen på en måte som både engasjerer og beriker tilhørerne.

55 millioner til nytt storprosjekt for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon.

Prosjektet «Kapasitetsløft for bærekraftig og innovativ sjømatproduksjon», KABIS, skal bidra til ny kunnskap og innovasjon innen lukket produksjonsteknologi for oppdrettsnæringen, for å oppnå en miljøvennlig og kostnadseffektiv produksjon av laksefisk. Prosjektleder Sigurd Handeland. (Foto: Andreas Graven)

Det overordnede målet er å realisere potensialet for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen i Hordaland. Dette krever en målrettet mobilisering av både forskningsmiljøer og næringen de neste årene.

Behovet for å utnytte ressursene i havet på en bedre og mer miljøvennlig måte enn i dag er stort.

Det samlede budsjettet lyder på 55 millioner kroner, hvor det er bidrag både av offentlige midler, fra næringen selv og med egeninnsats fra forskningsaktørene i prosjektet.

Næringens vekstpotensial

Det 6-årige prosjektet ledes av Uni Research, som får inntil 30 millioner kroner fra Forskningsrådets program FORREGION. Uni Research har med seg Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Hordaland Fylkeskommune, Bergen kommune, NCE Seafood Innovation Cluster og 12 akvakulturbedrifter.

– Oppdrettsnæringen har et potensial for betydelig vekst i Hordaland, dette er det tyngste oppdrettsfylket. Men veksten har uteblitt de siste årene på grunn av miljøutfordringer som også gir økonomiske konsekvenser. Får å få utløst vekstpotensialet, trenger næringen å styrke sin kunnskap og kompetanse til å ta i bruk mer miljøvennlige produksjonsmetoder, sier forskningsdirektør Hans Kleivdal i Uni Research.

Forskningsdirektøren karakteriserer KABIS som en mobilisering av sentrale forsknings- og utviklingsmiljøer i Bergensregionen, en samhandling mellom havbruksnæring, forskning og utdanning, som retter seg inn mot næringsrelevante problemstillinger.

Kleivdal understreker at KABIS både skal bidra til at næringen både kan omstille seg, få kontroll med miljøutfordringene og produsere mer økonomisk og bærekraftig.

– Vi skal, sammen med de øvrige forskningspartnerne i prosjektet omsette vår tunge forskningskraft slik at oppdrettsnæringen skal lykkes i de pågående endringsprosessene, sier Kleivdal.

Les mer

innspill til regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning

MINISTERBESØK Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble invitert til Uni Research i forbindelse med et Bergensbesøk. Ministeren benyttet anledningen til å få innspill til sin langtidsplan for forskning og høyrere utdanning. (Foto: Hilde Kjerland)

Hedres for sin forskning på kvinnehelse

NKS Sanitetskvinnene deler hvert år ut en kvinnehelseforskningspris til en forsker eller miljø hvor det virkelig har blitt gjort en forskjell for kvinnehelsen. I år går prisen til Kirsti Malterud.

Kirsti Malterud er nå seniorforsker ved Uni Research Helse og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Foto: Rune Rolvsjord.

– Praksis og forskning må gå hånd i hånd slik at helsetjenesten sakte men sikkert kan ta inn over seg det mangfoldet av mennesker og kulturer som skal møtes med respekt og kunnskap, sier Kirsti Malterud som har vært opptatt av kvinners helse i hele sitt yrkesliv.

I sine kriterier legger Sanitetskvinnene vekt både på vitenskapelig produksjon og på formidlingsinnsats. Prisen skal gå til noen som er nasjonalt ledende på sitt fagfelt.

Kirsti Malterud er nå seniorforsker ved Uni Research Helse og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og er glad for at Sanitetskvinnene på denne måten løfter fram kvinnehelseforskningen.

– Fortsatt er det mye ugjort når det gjelder utvikling av teori og praksis angående kjønn og helse. Det medisinske miljøet trenger kritisk påfyll utenfra og refleksjon innenfra. Det er ikke nok å konstatere at andelen av kvinnelige leger øker. Samtidig skal vi skal ikke glemme at det er mange kvinnelige pasienter som synes de får god hjelp for sine helseplager. Slike erfaringer gir også viktige utviklingsmuligheter, sier Malterud.

Som nyutdannet lege på midten av syttitallet var Malterud aktiv i kvinnebevegelsen og var særlig opptatt av temaer som vold og overgrep og kvinners seksualitet. Hun ble del av Kvinnehelsegeriljaen, en gruppe av 15-20 kvinnelige leger og aktivister fra ulike helseprofesjoner, som samlet seg omkring feministisk fagkritikk.

– Vi skrev kronikker, artikler og bøker og var aktive i offentlig debatt. Vi var skeptiske til medisinens sykeliggjøring av kvinners normale livsfaser, samtidig som vi erfarte at kvinner ofte fikk dårlig helsehjelp når de ble syke, forteller Malterud.

Selv om få av medlemmene i kvinnehelsegeriljaen faktisk var forskere på den tiden etablerte de et nettverk for medisinsk kvinneforskning. Der møttes nordiske kolleger til konferanser og faglig samarbeid.

Etter hvert gikk mange også inn i akademisk virksomhet på profesjonelt nivå.

Motivasjon for sitt engasjement for kvinnehelseforskning har Malterud først og fremst funnet i møte med pasienter. Som fastlege har hun møtt mange kvinnelige pasienter med helseplager som ikke så lett lar seg forklare medisinsk.

Les mer.

Samler Haukelands sykehushistorie

VIDEO: Historiker Morten Hammerborg ved Uni Research Rokkansenteret skriver nå boken om Haukelands universitetssykehus sin historie. En del av boken blir naturlig nok viet Sentralblokken.

Den mektige sykehusbygningen midt i hjertet av Haukeland-området var landets største bygning med sine på 125 000 kvadratmeter, da den omsider stod klar for innflytting i 1983.

Hvordan kunne det ta 50 år fra den var påtenkt, til den stod ferdig?

Bare selve byggeperioden tok over ti år, og forut for den var prosessen preget av tiår med planlegging og ikke minst store uenigheter om hvem som skulle ta regningen.

Riktignok var gleden stor i 1946, da Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Bergen, og dermed en universitetsklinikk.

Men et vedtak fra landets lovgivende forsamling var på ingen måte nok til å sparke i gang noen storstilt utbygging:

– Det store problemet var at et universitet var Statens bord, mens sykehus var kommunens bord – og hvem skulle da betale for utbyggingen av en universitetsklinikk i et eksisterende, kommunalt sykehus? Det startet det vi kan kalle et pokerspill om Haukelands fremtid, med utgiftene til den gigantiske utbyggingen av Sentralblokken i potten, forteller Hammerborg i videoen.

– Det endte med at Bergen kastet kortene da underskuddene i sykehusdriften ble for store. Kommunen prøvde fra 1950-årene å få staten til å overta eierskapet, men det endte i stedet med at fylkeskommunen overtok ansvaret fra starten av 1970-tallet.

​ – Dette gjorde at utbyggingen endelig kunne starte, men de astronomiske utgiftene holdt på å knekke Hordaland fylkeskommunes økonomi. Det måtte en egen statlig redningspakke til for å holde skuten flytende, sier Hammerborg.

– Da sentralblokken endelig stod ferdig i 1983 så kunne man på Haukeland flytte inn i et nær perfekt sykehusbygg for en universitetsklinikk. Haukeland gikk med ett fra et virvar av utidsmessige og overfylte lokaler spredt over et stort område, til å flytte alle hovedfunksjonene inn i ett bygg. Sentralblokken har lagt grunnlaget for Haukelands store utvikling i de siste tiår, og det er nå bestemt å pusse den opp, slik at den kan gjøre tjeneneste i minst én mannsalder til, sier Hammerborg.

Millionene rullet inn til infrastrukturprosjekter

Uni Research spiller en sentral rolle i to av forskningsprosjektene som nå får store summer av Forskningsrådet til oppgradering og utvikling for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt.

Årets tildeling er den femte i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Det var svært hard konkurranse i denne runden, understreker Forskningsrådet.

92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner. Forskningsrådet endte opp med å dele ut én milliard kroner til 19 av dem – til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr, databaser og e-infrastruktur.

Prosjektene som får støtte har stor betydning for næringsliv, helse, klima og fornybar energi.

Uni Research skal koordinere et av de 19 prosjektene – der det er søkt om 110 millioner fra Forskningsrådet - som vil ta klimamodelleringen til nye høyder.

Instituttet er dessuten en viktig bidragsyter i et prosjekt som skal styrke kvaliteten på primærhelsetjenesten. Dette prosjektet koordineres av Universitetet i Bergen.

Skal utvikle den norske jordsystemmodellen

I to av prosjektene spiller altså Uni Research en sentral rolle, ikke minst i prosjektet knyttet til feltet klima og miljø, kalt Infrastructure for Norwegian Earth System modelling. Her er Uni Research koordinator, ved klimaforsker Mats Bentsen.

Med et forespurt totalbudsjett på 180 millioner (hvor partnerne stiller med 70 millioner i egenbidrag) skal Norge nå befeste sin sterke posisjon innenfor klimamodellering, og jordsystemmodellen NorESM skal oppgraderes.

De øvrige partnerne i prosjektet er Meteorologisk institutt, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) , Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), Norsk Institutt for Luftforskning.

- Dette er en fantastisk nyhet, jeg sender en stor gratulasjon til våre forskere ved Uni Research Klima og Bjerknessenteret, sier administrerende direktør Aina M. Berg i Uni Research.

Les mer.

kartlegging av plastforurensing langs kysten

Slik vil forskere angripe plastproblemet

De vil lage en unik, detaljert kartlegging av plastviker. Med støtte fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (FF Vest) med flere, settes det nå i gang et forprosjekt i flere kommuner i Hordaland. Forskerne mener det vil være viktig og riktig å gjøre en kartlegging. Slik kan man ikke bare finne ut hvor plasten samler seg i skjærgården, men også estimere kostnader ved opprydding. Fjell kommune er prosjektansvarlig, mens forsker Eivind Bastesen er prosjektleder hos Uni Research.

undersøkelse av død hval

Med den etter hvert verdenskjente plasthvalen friskt i minnet, rykket forsker Marte Haave i Uni Research og forskerkolleger fra Universitetet i Bergen ut 15. desember 2017 til Sotra for å undersøke en annen død hval for mulig plastinnhold i magen. Hvalen ble funnet ved Vindenes, i samme område på Sotra som plasthvalen. Den hadde ligget flere uker i sjøen da den ble oppdaget. Men det skulle heldigvis vise seg at denne hvalen, en grindhval på rundt fire meter og halvannet tonn, hadde dødd av andre årsaker enn plastforstoppelse. Forskerne fant ikke plast i noen av hvalens mager.

Forskningsleder Marte Haave og kollegaer fra Uni Research Miljø. (Foto: Andreas Graven)

Lurer du på noe om plast og mikroplast?

Forskningskonferansen YouExplore i regi av The Dale Oen Experience, ble arrangert 9. februar, og rundt 6000 deltakere hørte på Marte Haave og andre foredragsholdere over til sammen tre bolker denne dagen.

Haave og hennes samarbeidspartnere er i gang med å kartlegge mikroplast som skjuler seg på havbunnen i Byfjorden i Bergen.

Haave mener kunnskapen om plast som forurensningsproblem må styrkes. Dermed blir det også nødvendig å kartlegge omfanget og effekter av mikroplast, for eksempel opptak av mikroplast i næringskjeden.

– Det er godt kjent at stor plast er skadelig for dyreliv og miljø. De potensielle skadeeffektene av mikroplast er på mennesker og dyr er også betydelige, sier Haave.

Bunnlevende dyr, skalldyr og fisk kan for eksempel forveksle mikroplast med planteplankton og tro det er mat.

VIDEO: Se forskningsleder Marte Haave snakke om plastsøppel og mikroplast som trussel mot livet i havet foran barn og unge i Grieghallen.

Styrker 3D-geologien med ny teknikk

Forskere kombinerer feltarbeid, seismikkavbildninger og statistikk for å gi geologer mer realistiske 3D modeller av forkastninger.

Forskningsleder Anita Torabi jobber med forkastninger i ulike geologiske områder og forskjellige typer bergarter. Torabi har lang erfaring på feltet - hun har forsket på forkastninger hos Uni Research CIPR siden 2004.

Forkastninger endrer de opprinnelige egenskapene til bergartene og kan i stor grad påvirke hvordan væske strømmer i undergrunnen. Det er derfor viktig å forstå hvordan forkastninger opptrer i bergartsvolumer.

Bildet viser leirsmøring i forkastningskjerne, Baza forkastning i Spania.

Forskningsleder Anita Torabi

Forutser geometrien og egenskaper til forkastninger i reservoarer

Nå har Torabi og teamet hennes utviklet en teknikk som resulterer i mer detaljert forkastningsgeometri, noe som gjør dem i stand til å utvikle mer realistiske 3D modeller av forkastninger.

– Det viktige er at vi nå kan studere mange forkastninger, med mange typer data fra både felt og seismiske undersøkelser. Vi samler data og bruker dem til å forutse geometrien og egenskaper til forkastninger i reservoarer, noe som er veldig nyttig og interessant for industrien, sier Torabi.

Nylig har Torabi studert aktive forkastninger i Spania, altså forkastninger der bergartene fortsatt er utsatt for deformasjon og bevegelser.

Forkastningene der forekommer i unge bergarter eller løse sedimenter, og er ganske "unge" i geologisk sammenheng, fra 10 000 år til noen millioner år.

Bildet: Baza forkastningen i Spania. Bildet viser seismitt som er sedimenter som er blitt deformert grunnet rystelser ved jordskjelv.

– Dataene som samles inn kan bli brukt for å avgjøre hvor man skal bore i et reservoar for å få ut mest mulig hydrokarboner, sier Torabi.

Siden forkastninger kan styre hvordan hydrokarbonene strømmer i reservoarene, er det viktig å ha kjennskap til forkastningenes geometri og egenskaper for optimal utvinning av ressursene.

Bedrifter innen geotermisk energi, hydrogeologi, CO2-lagring

Forkastningsdataene som blir samlet inn av Torabi og hennes team har overføringsverdi til flere bransjer, ikke bare de som driver med olje og gass.

– Også bedrifter og foretak innen geotermisk energi, hydrogeologi og CO2-lagring vil ha nytte av de nye dataene og teknikkene som springer ut fra dette arbeidet, sier Torabi. Les mer.

Nytt forskningsselskap lansert

De øverste lederne i selskapene som skal slås sammen til ett, var til stede på arrangementet på Arendalsuka der eierne benyttet anledningen til å lanserte planene for det nye selskapet. Fra venstre ses de administrerende direktørene Roger Neumann i Agderforskning, Arvid Nøttvedt i CMR, Aina M. Berg i Uni Research, Kristin Flornes i IRIS og Thor Arne Håverstad i Teknova. (Foto: Arne Roger Janse)

Forskningsselskapene som slås sammen er Bergens-baserte Uni Research AS og Christian Michelsen Research AS, IRIS AS med hovedsete i Stavanger og Sørlandets Agderforskning AS og Teknova AS.

Samlet vil det nye forskningsselskapet seile opp som en av de store aktørene innen norsk oppdragsforskning.

Til sammen får det en omsetning på over en milliard kroner, og over ni hundre ansatte med en bred forskningskompetanse på en rekke fagområder.

– Det å kraftsamle forskning tror jeg er så bra for et lite land som vårt. Nå får vi to store selskaper. Det tror jeg er viktig for Norge, sa næringsminister Monica Mæland på lanseringen på Arendalsuka onsdag, skriver På Høyden.

Selskapet skal etter planen være operativt fra 1. januar 2018.

I mellomtiden etableres nå et eget foretak som vil være den formelle strukturen for arbeidet med å gjøre det nye selskapet operativt.

Eierne av de fem selskapene som slås sammen er Universitetet i Bergen (UiB), Stiftelsen Universitetsforskning, Universitetet i Stavanger (UiS), Stiftelsen Rogalandsforskning, Universitetet i Agder (UiA), Stiftelsen Agderforskning og de private eierne i Teknova AS.

– En unik mulighet

– Norge, og ikke minst regionene våre trenger å bli sterkere på innovasjon, verdiskaping og forskning, og det nye forskningsselskapet får en viktig rolle i nettopp dette, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Forskningsselskapet skal gjøre Sør- og Vestlandet ledende på forskning, innovasjon og verdiskapning, heter det i en pressmelding fra UiB.

Administrerende direktør Aina M. Berg i Uni Research sier at eierne har tatt et modig og framtidsrettet initiativ ved å slå sammen de fem instituttene.

uni research bidro på forskningsdagene 2017

Mat fra havet.

Havet gir oss mye god mat, slik som fisk og reker. Hva med alt det andre som lever i havet, som tang og tare, ørsmå hoppekreps og de enda mindre mikroalgene? Dette er verdifulle ressurser vi kan utnytte som dyrefôr og mat til mennesker.

Dorinde Kleinegris og kolleger var på plass på Forskningstorget 28. -29. September, på Vil Vite. Kleinegris viste hvordan vi bidrar til fremtidens matfat fra havet, blant annet gjennom produksjon av mikroalger. Ungene fikk smake mat som kan lages av alger. Visste du at naturlige blå pigmenter kan brukes i sjokoladetrekk?

Forskningsdagene 2017 Bergen. Stort bilde: Hanna Boepple, Uni Research Miljø og Pia Steinrucken, UiB. (Foto: Ingerlise Dale Davidsen)

Barn og klimakunst

Mathew Reeve og kolleger fra Uni Research klima tar for seg et prosjekt om barnas klimakunst - et prosjekt som har fått nasjonal oppmerksomhet for sine kreative løsninger, og for å skaffe barn en stemme i klimadebatten.

Se video om dette prosjektet:

Report Abuse

If you feel that this video content violates the Adobe Terms of Use, you may report this content by filling out this quick form.

To report a Copyright Violation, please follow Section 17 in the Terms of Use.